Kategorier
Biologi Fysikk Klima Lest i pressen Teknikk

CO2-fangst, kreftfare og dødsrisiko

For ti år siden krasjet Stoltenbergs månerakett på Mongstad. Han hadde sammenlignet Norges innsats på karbonfangst med USAs innsats for å sette en mann på månen.

Av Geir Hasnes gjengitt fra Reset.no

Regjeringen planlegger karbonfangst igjen. For ti år siden krasjet Stoltenbergs månerakett på Mongstad. Han hadde sammenlignet Norges innsats på karbonfangst med USAs innsats for å sette en mann på månen.

Men til tross for milliardbruk ble det ikke noe av karbonfangsten den gang. Og det var ikke fordi det kostet penger. Det var fordi man fant at karbonfangst kunne være kreftfarlig.

Les også: CO2-rensing – bokstavelig talt en dråpe i havet

Aminer?

Politikerne brdde seg ikke synderlig om milliardene som var brukt på og rundt Mongstad-utbyggingen. De begynte å få kalde føtter da det ble klart at CO2-fangst kunne være kreftfarlig. Man bruker nemlig de kjemiske stoffene som kalles aminer til å ta CO2-ut av luften

Konsekvensutredningen til Klima- og forurensningsdirektoratet sa i en pressemelding 27.8.2007: «Under drift vil fangstanlegget gi noe utslipp til luft av ammoniakk, aminer og reaksjonsprodukter av aminer. Utslippene av NOx vil ikke øke utover det som i dag slippes ut fra anleggene på Mongstad, og det samlede utslippet av CO2 vil bli noe mindre. Foruten oppvarmet kjølevann vil det også bli noe utslipp til vann av aminer, ammoniakk, svovelsyre og sulfat.»

Folkehelseinstituttet konkluderer

Konklusjonen til Folkehelseinstituttet 5.5.2009 mht. aminer var som følger: «Noen aminer vil imidlertid slippe ut i atmosfæren. De aktuelle aminene er stoffer som i seg selv er lite helseskadelige ved de konsentrasjonene som vil kunne forekomme rundt gasskraftverk.

Aminene vil også kunne inngå i kompliserte kjemiske reaksjoner i luften, og danne nye stoffer. En teoretisk studie viser at noen av disse kan være helseskadelige, avhengig av hvilket amin som brukes, og i hvilken grad disse stoffene dannes. Spesielt må man være oppmerksom på konsentrasjonen av omdanningsprodukter som kan være kreftfremkallende.»

Og: «Til tross for all oppmerksomheten rundt CO2-rensing, finnes det forbausende lite kunnskap både om helseeffekter og miljøeffekter av flere av stoffene som kan dannes, sier forsker Marit Låg. I rapporten fra Folkehelseinstituttet kommer det frem at det er spesielt lite kunnskap om helseeffekter av såkalte nitraminer. Dette skal nå undersøkes i eksperimentelle undersøkelser som vil gi nødvendig kunnskap.»

Teknisk ukeblad

I Teknisk Ukeblads nettutgave 19.2.2009 kunne vi lese: «Vi kan ikke akseptere at de sender ut noe som er giftig. De kan ikke bare peise igjennom CO2-rensing uten at de tar hensyn til sikkerheten», sier ordfører i Austrheim, Ole Lysø, til Teknisk Ukeblad. «Han var totalt uvitende om at CO2- fangstprosjektet på Mongstad kan føre til utslipp av helsefarlige aminer til luft.»

Vi kan også lese: «Riktignok er aminteknologien kjent, men den har aldri vært anvendt i den størrelsen som er påkrevd for kraftvarmeverket. Teknologien har heller ikke vært brukt i åpne systemer der restgassene slippes ut i atmosfæren. Ved utslipp til luft kan det dannes flere stoffer som er betenkelige», sier HMS-koordinator for CO2-fangstprosjektet på Mongstad i StatoilHydro, Hege Nilsen. Og: «Vi tar disse utfordringene på alvor. Vi kan ikke ta en investeringsbeslutning med dette hengende over hodet. Det er en forutsetning at dette skal vi klare å løse, hvis ikke så må beslutningen om investeringen utsettes, sier prosjektleder for masterplanen for Mongstad, Hans Petter Rebo.»

Ifølge informasjon fra Folkehelseinstituttet gjengitt på forskning.no 14. mai 2011 er aminer nitrogenholdige organiske baser som i seg selv er lite helseskadelige ved de relevante konsentrasjonene som kan forekomme for eksempel rundt gasskraftverk. Men disse stoffene kan gå inn i kjemiske reaksjoner i lufta og danne andre skadelige stoffer. CO2-fangst med aminer regnes som den mest aktuelle metoden for å komme raskt i gang med CO2-rensing.

Les også: CO2-rensing – bokstavelig talt en dråpe i havet

«Svært kreftframkallende»

«Det er kjent at flere av disse stoffene kan være svært kreftframkallende», melder FHI, som har gjort en vurdering av de nye utslippene for Klima- og forurensningsdirektoratet. Resultatene viser at Nitrosodimetylamin (NDMA) er ett av de mest kreftfremkallende stoffene. FHI bruker derfor dette stoffet til å beregne risikoen fra den totale mengden av ulike nitrosaminer i lufta.

«Når det gjelder nitraminer er det stor kunnskapsmangel, men stoffene i denne gruppen er generelt antatt å være mindre kreftfremkallende enn nitrosaminene», skriver FHI. Samtidig viser studier av det nitraminet man vet mest om, at det er et svært kreftframkallende stoff.

Folkehelseinstituttet anbefaler derfor at man bruker risikoestimatet for NDMA også for disse stoffene. Det er på 0,3 nanogram per kubikkmeter og må anses som et risikoestimat som vil gi en god beskyttelse av befolkningen. Anbefalingen fra FHI er maksimalnivåer som gir neglisjerbar eller minimal risiko for kreft ved eksponering, ifølge dem selv. «Vi finner at den samlede mengden av nitrosaminer og nitraminer ikke bør oversige 0,3 nanogram per kubikkmeter luft», skriver FHI.

Karbonfangstanlegg prosjekteres nå i nærheten av store byer. Dagens politikere har neppe kunnskap om kreftfaren.

Nordsjølagring av CO2 og farene ved dette

På NRK kan man lese om de nye planene for karbonlagring, denne gang i Nordsjøen. Man er riktig entusiastiske og drømmer om å lagre minst 1 milliard tonn CO2. Dette er Europas bidrag av de 10 milliardene som må tas ut av atmosfæren før 2050 for å nå det politikerstyrte 2-gradersmålet.

Høyres Tina Bru har sannsynligvis lært at CO2 er farlig siden barneskolen, og dermed kan hun stå frem i Dagsnytt 18 27. mai og si at «CO2 er et slags søppel» med den største selvfølge. Det er vanskelig å tro at fagkunnskapsnivået til norske ministre er så lavt.

En milliard tonn CO2 skal altså fanges i Europa de neste 30 år, og får enkelte norske politikere det som de vil, skal den stappes ned i Nordsjøen under trykk og vil selvsagt lagres under trykk. Utrederne forsikrer oss om at den ikke vil slippe ut, og ligge trygt. Dette er  samme gjengen som forsikrer oss om at de imaginære klimaendringene er i full gang, at det er nødvendig med vindkraft og at Arktis vil bli isfritt gang på gang, samt om nødvendigheten av å sette så høy pris på CO2-utslipp at det vil lønne seg å frakte det hit og pumpe det ned istedenfor å la naturen ta seg av planteføden.

Katastrofen ved Lake Nyos

Den 21. august 1986 skjedde det en plutselig utblåsning av CO2 fra Nyos-sjøen i nordvestre Kamerun. Man regner med at 100 000-300 000 tonn CO2 slapp ut fra den overmettede sjøen med en hastighet på nærmere hundre km i timen, steg til værs og falt ned på det omkringliggende landet, fortrengte oksygenet, og kvalte 1746 mennesker og 3500 husdyr som kveg o. l. CO2-mengden ble sannsynligvis utløst ved et underjordisk jordskred, og mekanismen er den samme som når man rister på en brusflaske eller champagneflaske og letter på korken.

CO2 er 1,5 ganger tettere enn luft, og massen som nå var ca 50 meter høy rant med en hastighet på mellom 20 og 50 km i timen nedover de omkringliggende dalene. De første 23 km rundt utslippstedet døde alle, deretter gikk konsentrasjonen ned til overlevelsesnivå.

Les også: Ingen løfter om CO2-rensing fra regjeringen

Kvelningsrisikoen

I utredninger snakkes det om hva som vil skje når CO2 lekker ut fra reservoarene. Men de tar ikke hensyn til plutselige utslipp. Hva om der skjer et ras slik som raset på Storegga for 8000 år siden? Hva med terrorhandlinger mot installasjoner? Hva skjer ved jordskjelv, som forekommer titt og ofte, hvorpå CO2-mengden finner vei ut via en svakhet i havbunnen?

En milliard tonn er 3000 til 10 000 ganger CO2-mengden som ble utløst i Nyos-sjøen. Det lar seg nesten ikke regne på hvor stor eksplosjonen vil bli når det først lekker ut og hvor langt CO2-gassen vil rekke før konsentrasjonen har nådd levelige konsentrasjoner. Vi har ikke noen kork på den gassmengden der den plutselig baner seg vei gjennom en plutselig åpning.

Om 100 000 tonn skulle lekke ut i en slik plutselig hendelse, vil alle om bord på plattformer og skip innen en radius på 20 km bli kvalt. Med én million tonn, som er en tusendel av beregnet totalmengde i reservoaret, vil kvelbarhetsradius vil bli omkring 200 km. Alle på oljeplattformer og skip innen 200 km vil dø momentant. Det er 330 km mellom Bergen og Shetland. En slik sky vil rekke både nord-Skottland og Vestlandet.

Men de som har ristet en Champagneflaske vet hvor mye av innholdet som flyr ut før det stopper og hvor mye som er igjen da.

1 milliard tonn er 1/ 35-del av verdens utslipp på ett år fra forbrenning av kull og olje samt sementproduksjon. På 30 år vil man i Nordsjøen maksimalt ha «fanget» 1 promille av de «menneskeskapte» utslipp. Til hvilken pris og til hvilken risiko?

Men de samlede naturlige utslipp i verden pr år er 850 gigatonn. Dersom disse ti milliardene skal fanges verden over i et tidsrom av 30 år blir det 0,4 promille av utslippene som skal «fanges» pr år. Det er ganske enkelt ingen ting, og igjen, til hvilken pris og hvilken risiko. Det blir ufattelig dyrt. For ikke å snakke om at man må sette opp karbonfangere over hele verden og så bygge tusener av tankere som skal gå i skytteltrafikk for å frakte dette til reservoarer hvor det så er kontinuerlig drift til å pumpe det hele unna. Det er muligens ikke penger igjen i verden til noe annet.

Samtidig som verdenshavene vil kjenne på ubalansen med mindre CO2 i atmosfæren og dermed slippe ut mer for å få det naturlige kretsløpet i likevekt. Det er som å pumpe sjøvann fra en norsk fjord over fjellet til nabofjorden, og håpe at nivået i fjorden synker.

Hva er det som foregår i hodet til norske politikere, forskere og næringslivsledere som vil ha dette?

Geir Hasnes

Hva er det som foregår i hodet til norske politikere, forskere og næringslivsledere som vil ha dette?