Blogg om klima, energi og politikk!
30.000 lesere pr. mnd.
Document

Gi et bidrag med Vipps

Vipps-nummer:

921 44 050

Eller hvorfor ikke tegne et abonnement for å støtte oss.
Det koster mindre enn en kaffekopp pr. måned

Klimarealistens bærekraftsmål er å avvikle samtlige CO2-relaterte avgifter!

Støtt Fakta360.no ved å kjøpe Abonnement eller Vipps til 921 44 050 NÅ! – Din hjelp nytter!

Av: Geir Hasnes

Det snakkes mye om ’bærekraft’ i disse dager, og det letes med lys og lykte etter ’bærekraftsprosjekter’ som kan utløse økonomisk støtte fra myndighetene.

Det ultimate mål for et hvilket som helst ’bærekraftprosjekt’ er en infinitesimal reduksjon av CO2 i atmosfæren. Denne reduksjonen kan ikke måles i atmosfæren pr prosjekt; den kan kun beregnes. La oss se litt på tallene.

1) Vekt av CO2 i atmosfæren

Atmosfæren veier omkring 5137 teratonn = 5.137.000 gigatonn. 

Andelen CO2 er i år i snitt 416 ppm, altså 416 CO2-molekyler per million molekyler totalt. Den varierer med 7-8 ppm årlig og stiger for tiden årlig med 2.4 ppm sånn cirka.

CO2 er tyngre enn gjennomsnittet av atmosfæren. Et mol CO2 veier (12.0107 (C) + 2×15.999 (O)) = 44.0087 gram. Gjennomsnittlig molvekt av tørr atmosfære, altså uten vanndamp, er 28,971 gram. 

Vi kan da regne ut vekten av CO2 i atmosfæren ((44,0087 / 28,971) x (416 / 10^6) x (5,137 x 10^15)) tonn = (1,519 x 416 x 5,137 x 10^9) tonn = 3.246 gigatonn.

2) Vektøkning av CO2 i atmosfæren pr år

Observasjonene ved Mauna Loa-observatoriet stiger ikke jevnt. I 2016 var økningen 3,03 ppm, fulgt av 2017 med 1,92 ppm. Følgelig er det store avvik og vi må regne med gjennomsnittstall. Estimert usikkerhet for årlig vekstrate er 0,11 ppm/år.

Med en vekstrate på 2,4 ppm pr år er vekten av økningen av CO2 på ett år (2,4/416) x 3.246 gigatonn = 18,72 gigatonn. I 2019 var den 2,5 ppm pr år og vekten av økningen var omkring 19,5 gigatonn.

Vekstraten er svakt økende, men for enkelhets skyld bruker vi 2019 og stabile tall videre.

3) Andel av menneskeskapte utslipp som blir igjen i atmosfæren, forutsatt stabile naturlige utslipp lik naturlig opptak 

De ’menneskeskapte’ utslipp av CO2 ved sement- og stålproduksjon, forbrenning av olje, gass og kull, og jordbruk/skogbruk, ble beregnet til 43 gigatonn i 2019. Dersom det kun var menneskeskapte utslipp som førte til økning på Mauna Loa, ser vi at ((43-19,5) / 43) x 100% = 54,6% ble tatt opp igjen av naturen. Jeg anser teorien om kun menneskeskapte utslipp som bidrag til økningen, som skrullete, men uansett finner vi nå en worst case-verdi for CO2-utslippsreduksjon. Denne worst case-reduksjonen som må foretas pr år er altså på omkring 45,4% av årlige utslipp.

Les også: CO2 mengden i atmosfæren har aldri vært så høye! – En løgn!

Skulle man ta som forutsetning at man virkelig greide å komme opp i en stabil reduksjon pr år, så burde Norge i 2021 greie å ’fjerne’ 45,4% av CO2-utslippene i 2020, som var 49,4 megatonn ifølge SSB. Dette er altså 22,4 megatonn.

Denne forutsetningen sier da ikke at man greier å redusere CO2-mengden i atmosfæren til et tidligere nivå. Da må man kutte mye mer.

4) Kostnad av ’Net Zero’ i form av CO2-pris

Med Net Zero-visjonen fables det også om at man skal få CO2-mengden i atmosfæren ned til 1990-nivået. Jeg tror ikke det har noen hensikt å regne på hvor mye ekstra dette vil koste, se diskusjonen i det følgende.

Med en CO2-pris på 2000 kr tonnet ifølge klimameldingen i januar vil 50 megatonn CO2-utslipp koste Norges befolkning omkring 100 milliarder kroner pr år. Dette skal, så vidt jeg forstår, være Norges bidrag til å holde temperaturen stabil på dagens nivå.

5) Har tidligere CO2-prising hatt noen virkning?

Når man ser på statistikk over Norges ’klimautslipp’ gjennom 30 år så er denne helt jevn. Derfor er det ikke noe som tyder på at det skal bli billigere med det første med skatter og avgifter. 

Hva fører disse 100 milliardene pr år til? Ingen ting, skal man tro statistikken gjennom 30 år. For nå har befolkningen og industrien betalt skatter og avgifter for å subsidiere ’klimatiltak’ gjennom 30 år uten synbare resultater. Hvor mye vi har betalt er vanskelig, for ikke å si umulig å finne ut av. Til tross for 30 år med beskatning, avgifter og tiltak, har utslippene pendlet jevnt rundt 50 megatonn pr år. 

Les også: Fakta 5: Utviklingen gjennom 140 millioner år har gitt en farlig reduksjon av CO2

Det er lite som tyder på at tidligere igangsatte klimatiltak har hatt noen virkning i Norge. Jeg har aldri hørt en eneste politiker fortelle i en begeistret stemme at noe klimatiltak har hatt målbar og virkelig effekt. Vi ser at utslippene har lagt seg på et stabilt nivå, mens utslippene verden over er økende, men det er vanskelig å si om dette skyldes klimatiltak med unntak av en viss omlegging av forbruk. Men i så tilfelle er utslippene på andre områder faktisk økende, til tross for tiltakene. 

Den siste nylige nedgangen skyldes ikke klimatiltak, men nedstenging av samfunnet, og overraskende nok har denne nedstengingen ikke ført til noen større nedgang i utslippene.

6) Hvor stor global temperaturøkning bidrar Norge til?

Det skal koste oss 100 milliarder i året å slippe ut ca 50 megatonn, hvorav maksimum 45,4% er det som forårsaker økning i CO2-nivået i atmosfæren. Dette er i så tilfelle 22,7 megatonn. I forhold til en årlig global økning på omkring 20 gigatonn er dette litt over en promille.

Hva utgjør en promille av en varslet temperaturøkning? Vi finner at i Norge har det vært en konstant utslippsrate de siste 30 år. Sannsynligvis har industrialisering av u-land og tidligere u-land bidratt til en økning i vekstraten. Vi fortsetter derfor med å forutsette Norges utslipp som stabile.

Les også: Er CO2 klimamyten kaputt? Tror det!

Det heter i klimamodellenes simuleringsresultater at den globale temperaturøkningen i løpet av de neste 80 årene kan bli mellom 1,1 og 5,4 grader Celsius varmere enn nå. Norge bidrar da til sånn cirka 1,1 promille av den temperaturøkningen, altså mellom en tusendels og fem tusendels grad på 80 år.

Pr år vil CO2-prisen alene, uten ytterligere klimatiltak, koste norske skattebetalere 100 millarder eller omkring 3% av bruttonasjonalproduktet i året. For dette oppnår vi i teorien å unngå en temperaturøkning på én til fem åttitusendels Celsius – som ikke målbar i atmosfæren. Altså vel å merke dersom klimatiltak plutselig spretter opp av jorda og fjerner disse 50 megatonn pr år. Jeg kan ikke se at dette skjer eller vil skje fremover. Dersom norske politikere skal ta betalt for ’klimagasser’ har det altså ingen annen praktisk betydning enn at man fjerner 100 milliarder i året som kunne vært brukt til noe fornuftig og gir disse til noen som bruker dem opp.

7) Hva vil verden måtte betale etter Norges målestokk?

Relativt enkelt kan man si at dersom hele verden skulle betale det samme, ville det utgjøre 100 billioner kroner eller enkelt sagt ca 10 billoner dollar. Pr år. Da ville hele verden betale for å unngå en temperaturstigning på fra 0,01 til 0,06 grader det året. Vel å merke dersom det faktisk fantes klimatiltak. Verdens BNP var i 2020 omkring 84,5 billioner dollar. 

8) Hva koster egentlig CO2-rensing?

Det er vanskelig å finne konkrete tall for CO2-rensing, bortsett fra hvor mye som skal ’fanges’. I Brevik skal man ’fange’ 400 000 tonn årlig, eller 0,8% av Norges utslipp. Her er store variasjoner i hva dette vil koste, men et lavt anslag ligger på 25 milliarder over ti år. Skulle alle Norges utslipp ’fanges’ på denne måten, ville dette kostet (2,5 milliarder / 0,8 %) = 312,5 milliarder. Dette er da over tre ganger CO2-prisen i snitt. Det vil altså lønne seg for staten og Norcem heller å betale karbonpris for utslipp enn å drive med CO2-rensing. Betalingen har ingen målbar virkning.

9) Konklusjon

Med disse enkle beregningene kan man altså vise at etter teoriene til klimapanelet (kun menneskeskapte utslipp fører til økning i atmosfæren, modellert temperaturøkning) og norsk CO2-skattlegging vil ingen måbare ting skje enten man stopper utslippene eller ikke. De fleste land i verden ønsker seg dessuten vekst i energiforbruket for å få økt velstand. De forventer at om der skal skje noen fjerning av CO2 i atmosfæren at andre og rikere land tar seg av det.

CO2-prising er som vist, unødvendig. Faktisk er alle CO2-skatter og –avgifter unødvendige. De har ingen målbar virkning på naturen.

Den globale gjennomsnittstemperaturen har tidligere vært mye høyere enn hva den modellerte temperaturøkning er idag. Om man nå tror på disse modellene så finnes det ikke vilje i verden til å betale. At Norge skal ta inn milliarder fra befolkningen for å unngå temperaturøkninger målt i hundretusendels grader er  simpelthen absurd.

Les også: 60 ubehagelige fakta om CO2 og klima

CO2-prising og hvilke som helst andre CO2-tiltak er ikke bærekraftige hverken i Norge eller på verdensbasis. Alt det de gjør er å styrte flere og flere ut i fattigdom og sult, hvilket er stikk imot FNs bærekraftmål nr. 1 Utrydde fattigdom og nr. 2 Utrydde sult.

Mitt første bærekraftsmål er: Avvikle samtlige CO2-relaterte avgifter.

Hjelp oss ved å dele:
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Document

Gi et bidrag med Vipps

Vipps-nummer:

921 44 050

Eller hvorfor ikke tegne et abonnement for å støtte oss.
Det koster mindre enn en kaffekopp pr. måned

Legg inn en kommentar

Document

Gi et bidrag med Vipps

Vipps-nummer:

921 44 050

Eller hvorfor ikke tegne et abonnement for å støtte oss.
Det koster mindre enn en kaffekopp pr. måned

Få nyheter fra Fakta360 på epost:

Arkiv
Kategorier

Fra samme forfatter: