Blogg om klima, energi og politikk!

Fakta360 søker sponsor, gjerne fra olje-industrien! Blir beskylt for det uansett så hvorfor ikke!

30.000 lesere pr. mnd.
Document

Gi et bidrag med Vipps

Vipps-nummer:

921 44 050

Eller hvorfor ikke tegne et abonnement for å støtte oss.
Det koster mindre enn en kaffekopp pr. måned

Et autokratisk sentralstyre i utakt med partiet

Støtt Fakta360.no ved å kjøpe Abonnement eller Vipps til 921 44 050 NÅ! – Din hjelp nytter!

Etter å ha sett Kent Andersen sin video om situasjonen i partiet og hans synsvinkel på hva som skjedde har jeg fått styrket mine antagelser om forløpet og opptakten til det hele. 

Jeg understreker at dette er min personlige oppfatning og opplevelse av hva som skjedde som en utenforstående utenfor dette “nettverket”, og representerer sikkert ikke den hele og fulle sannheten. 

Min opplevelse er at dette overhode ikke handler om politikk men rett og slett personlige gnisninger, samarbeidsproblemer og det mange oppfattet som solo-kjør og maktarroganse. Også kalt voksesmerter for et parti. I korte trekk oppfatter jeg situasjonen slik: 

Hva skjedde egentlig?

Det har i lang tid bredt om seg en stadig større misnøye mot et autokrati i sentralstyret med en soleklar ovenfra og ned-holdning mot nær samtlige fylkesledere. Jeg vil anta at sentralstyret på sin side oppfattet at de kun forholdt seg til lover og vedtekter og gjorde alt som var rett og “etter boken”. Jeg kommer tilbake til deres tolkninger senere når jeg gjennomgår noen av hans påstander om vedtektene i videoen.

Eksklusjoner utstedt fra sentralstyret ble en daglig arbeidsform og store sprik i tolkninger av våre meget mangelfulle vedtekter skapte mye friksjon og frustrasjon. Dette kombinert med en kraftig oss og dem kultur i fra sentralstyret om hvem som bestemmer og hvem som har rett i tolkninger, ble irritasjonen til å ta å føle på. 

Mange opplevde dette svært frustrerende og krevende, og de begynte derfor å snakke sammen om alle problemene og hvordan de skulle få til endringer. De likte slettes ikke det samarbeidsklima som det ble lagt opp til. 

Å henvende seg til sentralstyret var fånyttes for der ble det meste sablet ned, avvist, trenert, tilbakevist og lagt til side av at autokrati som hadde all makt som tolket vedtektene svært forskjellig fra de fleste andre. 

Jeg fikk et personlig lite innblikk i problemene når jeg nevnte overfor et sentralstyremedlem at jeg hadde lyst å endre noe på vedtektene hadde skrevet noen forslag. Det skulle jeg bare glemme for de hadde en egen vedtektskomite som arbeidet med den saken, var svaret. Det var det!

Man kom altså ingen vei. Samarbeid, fleksibilitet og dialog fungerte ikke så “kjemien” ble nok også deretter.

Så hva gjorde de?

Så hva gjorde de? I møte med et sentralstyre som åpenbart kom i mer og mer utakt med grasroten av partiet begynte de selvfølgelig å snakke sammen. Av praktiske grunner brukte de Facebook og laget en chattegruppe der. Som kjent må alle slike grupper ha et navn og de valgte det symbolske navnet “Samhold og vekst”. En vakker tanke!

De ønsket altså ikke annet enn et bedre samlet og styrket Demokratene parti. Men i en gruppe som er samlet på grunn av frustrasjoner og gnisninger mot en ledelse så vil det garantert i et slikt fellesskap komme utblåsninger, karakteristikker og regelrett eder og galle mot den eller de man er frustrert på. Dette er jo ikke bra, men det er også både menneskelig og forståelig, og noen blir alltid såret under slikt. Herav antar jeg det dukket opp noen bekymringsmeldinger til sentralstyret.

Gruppen forsto raskt at de aller fleste var enige om at noe måtte gjøres og at de kunne få flertall for sine forslag til endringer. De utarbeidet i fellesskap en rekke forslag som de ville fremme på normal måte på landsmøtet. Inkludert endringer av de svært dårlige og mangelfulle vedtektene vi har.

Fraksjonsvirksomhet eller ordinært politisk arbeid?

De sendte etter hvert inn sine forslag til sentralstyret på ordinær måte og i god tid for behandling på landsmøtet. Dette tålte ikke autokratiet og kalte det for fraksjonsvirksomhet. Ingen av forslagene er meg bekjent noe nytt partiprogram eller ny retning for partiet, men heller en presisering av gamle saker og et forslag om nye vedtekter som langt bedre klargjør og presiserer de mange svakhetene som eksisterer i dagens vedtekter.

Det må nevnes at vi som sitter i lokallagene også har egne “grupper” hvor vi diskuterer politikk, resolusjoner og forslag til endringer uten at vi har en forhåndsgodkjenning fra sentralstyret til å gjøre det. Er det også fraksjonsvirksomhet?

Vi drøfter og snakker om sakene slik at vi får til enighet for sakene våre og sender dem deretter samlet inn til videre behandling, enten gjennom fylkeslagene eller direkte til landsmøtet. Det skulle da bare mangle da det er dette som er normalt politisk arbeid. 

Sentralstyret reagerer i panikk

Sentralstyret ville iverksette deres fornemste administrative grep og satte i gang med å ekskludere om lag samtlige fylkesledere og mange andre, totalt ca. 30 personer. De ville rett og slett likvidere hele partiet. 

Men rett før sentralstyret gjorde sine vedtak, sammenkalte fylkeslederne Landsstyret – som er det høyeste organ etter Landsmøtet – og vedtok å avsette sentralstyret til etter Landsmøtet. 

De ønsket ro i ledelsen fram mot dette viktige Landsmøtet. Dette nektet Sentralstyre å innordne seg etter og fortsatte sine summariske eksklusjoner mot det politiske arbeidet de kalte fraksjonsvirksomhet. Makvan skjønte først at de hadde et samlet parti mot seg og gikk av. Kent og Ina holdt ut litt til og gikk av dagen etter. 

Videoen til Kent og hans mange feile påstander

I “avskjedsvideoen” til Kent Andersen bekrefter han i realiteten disse personlige samarbeidsproblemer har vedvart i lang tid og kommer med en påstand om at Geir Ugland Jacobsen ødela Kent sin flotte valgkamp med et intervju med TV2. Kent legger altså all skyld over på Geir for et dårlig valgresultat. Hmmm.

Etter mitt skjønn gjør nå Kent Andersen eksakt det samme som Siv Jensen og Sylvi Listhaug gjorde med Oslo-”fraksjonen” i FrP hvor de regelrett avviklet den og derav sparket ut Kent og Geir på grunn av deres nasjonalkonservative syn?

Når så Kent kommer til de faktisk forhold rundt formaliteter, ansvar og rettigheter til sentralstyret og landsstyret så kommer han med en rekke påstander, som når jeg leser vedtektene ikke finner noe grunnlag for. Han fremsetter disse påstander:

  1. I landsstyrets møte skal alle fylkeslederne være til stede. Hele Sentralstyret skal være til stede og i tillegg skal generalsekretær være til stede. Det er faktisk helt feil. Står ingenting om det i vedtektene.
  2. Det må foreligge 2/3 flertall i Landsstyre for at vedtaket skal være gyldig ved store endringer. Det er faktisk helt feil. Står ingenting om det i vedtektene.
  3. Partileder har ikke lov til å innkalle Landsstyret. Det er faktisk helt feil. Står ingenting om det i vedtektene.
  4. Landsstyre kan bare innkalles av Sentralstyret. Det er faktisk helt feil. Står ingenting om det i vedtektene.
  5. Landsstyret må innkalles med tre ukers varsel. Det er også helt feil. Det står ingenting om det heller.
  6. Det var 11 personer til stedet hvorav 8 hadde stemmerett. Også her tar Kent feil. Der var 12 med stemmerett som var til stede – noen via vara. 11 stemte for vedtaket om avsettelse av sentralstyret og 1 stemte blankt.

Jeg gjengir derfor hele den sparsomme §10 i vedtektene som omhandler Landsstyret her: 

«§10 Landsstyret. Landsstyret er etter landsmøtet partiets høyeste myndighet. Sentralstyret innkaller til ordinært landsstyremøte minst 1 ganger i året. Landsstyret består av sentralstyrets medlemmer, Ungdomsorganisasjonens leder, eventuelt hans stedfortreder, samt fylkeslederne og eventuelle stortingsrepresentanter.»

Finner du det han påstår i den ekstremt korte teksten om Landsstyrets vedtekter, funksjon og virkemåte? Du tenker kanskje andre deler av vedtektene beskriver det, men det stemmer heller ikke. De omhandler andre ting. Du finner hele dokumentet med vedtekter her: Vedtekter for Demokratene i Norge vedtatt på partiets landsmøte 18. februar 2017.

Konklusjonen er som så mange ganger før at sentralstyret med Kent dikter opp sine egne fantasier om vedtektene og meninger om hvordan de burde være, og forholder seg altså ikke til teksten i vedtektene han påberoper seg. 

Senere samme kvelden så innkaller sentralstyret seg selv på noen timers varsel (hvor ble det av 3 ukers fristen nå da?) og vedtar å oppløse sitt eget Landsstyre, som er deres overordnede organ, og som de selvsagt ikke besitter en slik myndighet til. Hvor finner man denne myndighet i vedtektene da?

Partilovnemnda

I videoen så avslutter Kent med at de vil kjøre saken inn for partilovnemnda og virker overbevist om at de har loven på sin side. Min erfaring er at sakene som partilovnemnda behandler stort sett bare er om at økonomien, finanser, regnskap og pengebruken har gått rett og lovlig for seg. 

Partilovnemnda sin oppgave er å etterse bruken av partistøtten og sikre åpenhet om finansieringen av partiene, og ikke blande seg opp i partienes indre politiske eller personalmessige liv og problemer.

Jeg tror han bommer også der!

Sviket fra alle andre?

Dessverre så sitter Kent og føler seg sveket fra hele partiet inkludert Makvan og grunnleggeren Vidar Kleppe. Han makter ikke å ta inn over seg at der var noe autoritært, ovenfra og ned holdning samt et solo-kjør fra starten som gjorde at sentralstyret kom på kant med samtlige fylkesledere og resten av partiet som førte til dette “opprøret”.

Kent som jeg tror mange, og i hvert fall jeg, oppfatter som en knakende god politiker innen klima, besitter sammen med kona Ina i en uheldig familiær rolle, sentralt i partiet hvor de danner sin egen lille klikk og virkelighetsforståelse av vedtektene. 

Det er svært vanskelig å trenge igjennom så tette bånd, og jeg mener partiet bør passe seg godt i framtiden for nye slike konstellasjoner. Ikke at man skal nekte samarbeid blant slekt og venner, men kanskje er det uheldig med så tette bånd i så sentrale posisjoner?

Han kunne valgt forsoningens vei og kanskje funnet tilbake til partiet i andre funksjoner. I stedet for å strekke ut en forsonende hånd, gripe fatt i diplomatiet, så avslutter han med å kalle Geir, Vidar, Makvan og resten av partiet for gærninger og skurker som ikke kan politikk, amatører, idioter, noviser og kuppmakere. 

Alle andre tar altså feil og Kent har rett? Forsoning, tilgivelse og diplomati er også en politikers vei. Dette var i hvert fall min oppfatning av det hele. 

Norge Først!

Einar R. Bordewich

Organisatorisk Nestleder for Fylkesstyret VT,

Leder for Demokratene i Kragerø & Drangedal, 

samt Redaktør for Fakta360.no

Document

Gi et bidrag med Vipps

Vipps-nummer:

921 44 050

Eller hvorfor ikke tegne et abonnement for å støtte oss.
Det koster mindre enn en kaffekopp pr. måned

Document

Gi et bidrag med Vipps

Vipps-nummer:

921 44 050

Eller hvorfor ikke tegne et abonnement for å støtte oss.
Det koster mindre enn en kaffekopp pr. måned

Få nyheter fra Fakta360 på epost:

Arkiv
Kategorier

Fra samme forfatter: