NASA avslørt i svindel med temperaturdata!


Den Australske politikeren Malcom Roberts har jobbet i lang tid med å avsløre den ekstreme svindelen som har foregått innen det grønne skiftet og den nye nesten religiøse klima-bevegelsen.

Politikken angående klima i verden baseres i dag på data-modeller som lager scenarier som ikke henger på greip med virkeligheten. I tillegg er historiske temperatur-data over lang tid jevnlig blitt endret og tuklet med av NASA og NOAA. Eller rettere sagt den kontroversielle NASA GISS (Goddard Institute for Space Studies). En liten avdeling i New York som er blitt forhatt av de egentlige pionerer i NASA – De som er i NASA Goddard Space divisjonen.

(Fortsetter under annonse)

Med seg på laget har Roberts fått den amerikanske historiske klima-forskeren Tony Heller, som både er Geolog og Elektro ingeniør.

Tony Heller sitt arbeide med å avsløre svindelen som både GISS avdelingen og NOAA holder på med er omfattende og dokumentert over mange 10-år. Hans avsløringer i denne videoen er såpass sjokkerende at dette burde få alle som tviler på om klima-skandalen er en svindel til å bli sikker.

Klima-svindelen er avslørt! Det finnes ingen klima-krise!

Det er ikke lenger mulig å tvile. Verdens største og kostnads-drivende svindel er avslørt i vitenskapelig juks. De er tatt med buksene nede.

Galskapen i det «grønne skiftet» er i ferd med å kaste vår sivilisasjon ut i en virkelig krise. CO2 skaper ingen krise, men å nedlegge hele vår eneste sikre energikilder som atomkraft, kull, gass og olje, – DET vil skape den virkelige krisen.

Liker du hva du finner på mine nettsider så gi gjerne et lite bidrag, så blir jeg oppmuntret til å fortsette.  VIPPS ditt beløp til 921 44 050. Tusen takk for all støtte så langt!

Se videoen om Tony Heller nedenfor. Spre budskapet til alle. Det er jo faktisk et gledens budskap at det ikke finnes noen klima-krise. Lik og del!

Hetebølgen i Europa – En fabrikkert løgn!

Hetebølgen og klima-alarmene som varsles av MSM (Main Stream Media) over hele Europa, er ikke annet en vel regissert propaganda. Det er fabrikkert løgn for å skremme til CO2 tiltak. De omtaler dette som skremmende utvikling og at frekvensen av hetebølger vil bli både oftere og lengre.

(Fortsetter under annonse)

Moderne hagestue på 21 m2

En som har jobbet svært lenge med historiske hetebølger, temperaturer og oversikt over nyhetsformidlingen over hele verden med både tidspunkter, varigheten, samt dødsfall er Tony Heller. Hans innsikt i nyhetsformidlingen angående dette i hele verden er formidabel.

Derfor er det faktisk enkelt for han å motbevise alle disse påstandene som MSM framsetter i dag om hetebølger, frekvenser og varighet. Det han fremlegger i denne videoen er omfattende dokumentasjon for at CO2 ikke kan ha noe som helst med varmebølgene i Europa å gjøre, siden det har vært mange og mer alvorligere hetebølger tidligere.

Både i Europa, USA, India og verden over, lenge før CO2 kunne gjøre sitt påståtte bidrag til temperaturen, har det vært langt verre hetebølger.

Årets varmebølge som nå stort sett er over var faktisk mye kortere enn for eksempel den i 1911 som varte i 2 måneder og drepte over 40000 personer. Uten CO2!

Sitat fra Tony Heller sin webside:

Your computer/game consoles work, partly due to my efforts. By contrast, climate science doesn’t work, because it is done largely by dishonest, incompetent hacks who don’t follow or even understand any legitimate methodology.

En beregning av jordens energibalanse og falsifisering av drivhuseffekten

Den eksisterende beregningsmetoden for energibalansen av Jorden er ganske enkel og rett fram. Den sier kort og godt at den energimengde som Solen stråler inn på Jorden må være den samme som energitapet som Jorden stråler ut igjen til verdensrommet. Da er Jordens energibalanse i likevekt og temperaturen er konstant.

Total innståling fra Solen er målt i verdensrommet og er på ca. 1361 Watt pr. kvadratmeter.

Fig. 1 Energi balanseformel for Jorden slik den er brukt av IPCC.
Fig. 2 Ved å løse energiformelen med hensyn på temperaturen T får man denne formelen. Man ser at πR^2 forsvinner fra begge sider.

Mottatt energi

Ser man på energi-balanseformelen for jorden i fig. 1, så sier man altså her at den totale innstrålingen S som når ned til og varmer opp Jorden er S ganget med (1-albedo). Albedo er et uttrykk for hvor mye av lyset (energien) som reflekteres av jorden. Det betyr at av den totale energien S så blir 30,6% reflektert tilbake til verdensrommet og blir borte. Denne energien reflekteres av snø, is, skyer, vann, land osv. Den sendes direkte tilbake og blir aldri en del av oppvarmingen. Det resterende 1-albedo eller ca. 69,4% treffer Jorden, skyer, land, vann etc. og absorberes og forårsaker oppvarming.

Solens energi S er uttrykket i energi pr. kvadratmeter, så for å finne den totale energimengden jorden mottar, må vi huske at det kun er kulesiden som vender mot Solen som mottar energi. På grunn av Jordens kuleform så vil energien ved ekvator eller nærmest Solen være den største mottaker og deretter synker energien i takt med breddegraden til vi er ved randsonen til Jorden for lyset, hvor energien nærmer seg 0. Men tar vi et tverrsnitt av Jorden og ser på dette arealet som mottaker av energien så vil det være det samme over alt. Derfor blir det første leddet ganget med PI*R^2 som er flatearealet av en sirkel. Her blir R Jordens radius.

Fig. 3 Tverrsnitt av Jorden mottar en total energimengde.

Avgitt energi

Den andre siden av likhetstegnet i ligningen er hentet fra arbeidet til Stefan og Boltzmann som sier at energien fra et legeme er proporsjonal med noen konstanter og fjerde-potensen av temperaturen. Den ene konstanten er emissiviteten til et strålingslegeme og for et perfekt stålingslegeme settes denne til 1. Det betyr at absolutt alle frekvenser i den elektromagnetiske strålingen stråler perfekt og ved 100% prosent. Dette skal vi komme tilbake til senere.

Stefan–Boltzmann konstant σ er utledet ved Stefan-Boltzmanns lov og er beregnet for legemer som stråler perfekt og ved 100% i alle frekvenser.

Deretter ganger man dette med Jordens temperatur opphøyet i fjerde-potensen. Til slutt må dette igjen ganges med hele jordkulens overflate som er 4πR^2, hvor R igjen er Jordens radius. Dette gjøres fordi det er hele kuleoverflaten som i gjennomsnitt stråler likt i alle retninger. Utstrålingen på natt og dagsiden, polene og ekvator vil ha store lokale forskjeller men vi regner nå på et gjennomsnitt på samme måte som man snakker om et gjennomsnitt for Jordens temperatur.

Beregningen

Ved å bruke formelen i fig. 2 kan man beregne Jordens temperatur. Som man ser av fig. 4 havner vi altså på -17,1 grader. Jordens gjennomsnittlige temperatur er i følge NASA på 15 grader Celsius. Vi har altså en forskjell på ca. 32 grader som vi ikke kan forklare.

Fig. 4 Beregning av Jordens temperatur havner på minus 17,1 grader. Detter er ca. 32 grader lavere enn den virkelige gjennomsnittlige temperaturen på Jorden som er ca. 15 grader C.

Drivhuseffekten

For å forklare denne forskjellen mellom teoretisk beregnet temperatur og den virkelige faktiske temperaturen, så forklarer IPCC det slik at disse 32 grader med oppvarming er den såkalte drivhuseffekten hvor CO2 er en betydelig faktor i denne.

Drivhuseffekten er på ca. 32 grader i følge IPCC.

Les om fysikken bak CO2 og klima

Feil bruk av formelen

Formlene har i seg selv ikke feil, men det er bruken av dem som feiler grovt. Feilen gjøres ved å sette emissiviteten til 1 og derigjennom beregne temperaturen. Å sette emissiviteten til 1 betyr at Jorden skulle oppføre seg som et perfekt strålingslegeme slik som teorien til Stefan-Boltzmann forutsetter og som laboratorieforsøk under ideelle forhold tilsier. Det er den slettes ikke. Dette er grunnen til at de havner på minus 17 grader, fordi utgående stråling blir alt for høy i forhold til den virkelige Jorden. Vi skal derfor nå snu litt på formlene og gå motsatt vei og beregne emissiviteten for Jorden og deretter se om dette stemmer med satellittmålinger.

Emissiviteten for Jorden

Vi har sett at å sette emissiviteten til 1 så blir det helt feil temperatur for jorden beregnet. Men hva er så emissiviteten for Jorden? Vi snur igjen på formelen og løser med hensyn til emissiviteten i stedet.

Fig. 5 Formel for emissiviteten til Jorden

Temperaturen for Jorden kjenner vi og den ligger i gjennomsnitt på ca. 15 grader celsius eller 288,15 grader Kelvin som vi må bruke i formelen.

Fig. 6 Emissiviteten beregnes til 0,604

Hva betyr så dette i praksis at emissiviteten ikke er 1 men 0,604? Det betyr at Jorden ikke er et perfekt strålingslegeme som følger kurven for Planks strålingslov.

At Jorden skulle være et perfekt strålingslegeme er ikke fysisk mulig, så IPCC har bruktformelen for beregning av Jordens temperatur feil. Derfor er deres konklusjon om drivhuseffekt også feil.

Fig 7. Planks Strålingslov. Kilde

Satellittdata

Hva viser så våre satellitter om Jordens utstråling? Hvordan ser en strålingskurve ut fra verdensrommet og kan vi gjennom slike data bekrefte emissiviteten slik vi har beregnet? Vi ser derfor på målinger av jordens infrarøde utstråling slik de ble målt av NASA sin satellitt Nimbus 4.

Fig. 8 IR stråling fra Jorden målt med NASA Nimbus 4 satellitten.
Fig 9. Samme som fig 8. men fargelagt for å beregne emissiviteten. 32,4% Blått og 67,6% Rødt.

Ved å fargelegge delene over og under kurven for IR i ulike farger og deretter bruke et program for å beregne (telle) antall piksler som er røde og blå, fant jeg at blått areal er 32,4% og rødt areal er 67,6%. Samtidig ser vi at utfyllingen av blått og rødt er noe mangelfull samt at figuren er kuttet av ved både 400 cm og 1600 cm frekvensene. Hadde disse kurvene vært mer hele så ville blå andel øke og rød andel minke noe. Det er god grunn til å anta rødt og blått areal ville nærmet seg fordelingen 60% / 40%.

Bingo!

Emissiviteten som tidligere ble satt til 1 er altså summen av det røde og blå arealet. Mens den faktiske og virkelige målte emissiviteten fra Nimbus 4 er det røde arealet. Dette betyr altså at den faktisk målte emissiviteten med stor grad av sannsynlighet ligger svært nær den beregnede på ca. 0,6 eller 60%. Så la oss så beregne temperaturen for Jorden med den faktisk målte emissiviteten på 0,6. Ved å sette emissiviteten til 0,6 i formel i fig. 4 kommer vi ut med 288,63 Kelvin eller 15,48 grader Celsius.

Ved å sette emissiviteten til 0,6 i formel i fig. 4 kommer vi ut med 288,63 Kelvin eller 15,48 grader Celsius.

Konklusjon

IPCC sin beregning av temperatur for Jorden er basert på feil bruk av formelen da de i realiteten har utelatt emissiviteten for Jorden. De har satt den til 1 hvilket ikke er fysisk mulig eller en realitet.

Jeg har beregnet emissiviteten til 0,604 og har ved bruk av satellitt data fra NASA sin Nimbus 4 estimert og bekreftet den ved hjelp av fargeanalyse til ca. 0,6.

Temperaturen på Jorden kan derfor beregnes direkte og korrekt til ca. 15 grader som også er hva NASA oppgir som middeltemperatur for Jorden. Der er altså ingen drivhuseffekt. Kun feil bruk av formelen.

Der er altså ingen drivhuseffekt. Kun feil bruk av formelen.

Solen styrer klima


Jeg har i lang tid lest alle de virkelig store forskere og deres rapporter om solens aktivitet og relasjon til klima. Jeg er i hvert fall ikke lenger i tvil om at CO2 har null -0- med klima å gjøre. Solen styrer alt. Henrik Svensmark og Valentina Zharkova har to teorier som utfyller hverandre.

Vi burde faktisk se nærmere på professor Valentina Zharkova og utarbeide beredskaps-planer for den kommende nye «Maunder minimum». La klima-astrologene seile sin egen sjø, for de vil gå ned med skuten. Så kan vi realister heller stille forberedt på de kommende 50 årene med sterkt fallende temperaturer og tilhørende globale kollaps.

Kina og Russland vet dette så de bygger ut sine fossile energikilder i rasende tempo. De har skjønt hva som skjer og de vil være klar til å maksimalt utnytte situasjonen når Europa med klima-fjols som ledere kjører seg selv utenfor stupet og vil havne i en energi-kollaps. Skremmende men håndterbart om man stiller forberedt!


The Greenhouse Effect – Fysikken bak CO2 og klima


Denne videoserien på hele 61 korte videoer om «The Greenhouse Effect» og fysikken bak er et «must» for alle klimarealister som ønsker å sette seg inn i hva som faktisk skjer i atmosfæren. Videoene tar for seg nesten alle aspekter og faktorer som påvirker både temperatur og klima på lang sikt.

Her vil du lære om formlene og metodene for kalkulering. Her vil du kunne forstå utfordringene og problemene som er rundt klima. Etter å ha sett denne serien vil du være svært godt rustet til å ta enhver debatt om klima på et faglig grunnlag.

Her lærer du hva metning er og at CO2 sin effekt er logaritmisk. Her lærer du hvorfor det er slik. Her lærer du sann vitenskap.

Denne videoserien er et «must» for alle klimarealister.

PS! Du MÅ se absolutt alle fra nr. 1 til 61 før du har «lov» å uttale deg.


Milliarder brukt i klimamøter og null effekt på klima


Tony Heller klarer i denne videoen på en mesterlig måte å forklare galskapen som dagens hovedmedia og politikere klarer å hause opp til massehysteri mens MDG hyler seg grønne og blå over kommende apokalypse.

Den første grafen viser at samtlige av de store klima-astrologiske møtene har absolutt null -0- effekt på klima. De har brukt milliarder på milliarder i flotte møter rundt over hele verden og i realiteten skapt null! Dette bevises med å se på økningen av CO2 i atmosfæren fra Manua Loa og tidsfeste dette sammen med møtene. Så til tross for ufattelige mange milliarder har de ikke greid å gjøre en eneste endring på klima. Dette er astrologi på sitt beste.

Men i motsetning til dommedag som de fleste aviser, politikere, skolebarn og aktivister i MDG skriker skal komme om 10 år (sic.) så har verden hatt en fenomenal økning av levestandard og velstand over hele verden. Dette henger nøye sammen med tilgang på billig energi.

Les også om vår underskriftskampanje mot klima-astrologene

Energibruken og CO2 utslippene øker, verdens matvareproduksjon øker, andelen feilærnærte folk i verden minker, fattigdommen minker dramatisk. Også antall personer uten å kunne lese og skrive minker drastisk, levealder øker dramatisk, antall naturkatastrofer minsker dramatisk og verden blir grønnere i følge NASA.

Til tross for alle disse goder som energi og spesielt fossil energi har gitt oss mennesker så skriker altså klima-astrologene at verden skal gå under om 10 år (igjen)

Det er ikke å undres at Charles Mackay skrev i 1841 i sin bok Ekstraordinære populære selvbedrag og massenes galskap:

Om mennesker er det sagt, de tenker i flokk og de blir gal i flokk, og de vil kun komme til sans og samling igjen, sakte og en etter en.

Vi trenger ikke å bli kvitt CO2 utslipp, vi må bli kvitt galskapen som klima-astrologene kommer med. Til tross for alle deres skremsels-propaganda, så blir verden faktisk bare bedre og bedre.

Ny teori basert på observasjoner knuser IPCC son CO2 klimamyte

Elsk CO2! Det gjør fantastisk nytte for vår verden og velstand!


Sviktende logikk om temperaturrekorder


Er det ikke merkelig? Nyhetene kommer stadig med oppslag om at varmerekorder for 100 eller  150 år tilbake blir slått! Dette betyr jo kun en -1- ting, og det er at det har vært enda varmere eller i hvert fall nesten like varmt før. Da fantes det ikke menneskeskapt CO2. Med andre ord er logikken deres totalt feil.

Hvordan kunne det være menneskeskapt oppvarming før mennesker begynte å slippe ut CO2? I følge deres teorier skulle jo planeten nå bli kokt på grunn av menneskeskapt CO2. Men det har altså vært like varmt eller varmere før uten menneskeskapt CO2.

Dette betyr bare at neste gang du hører en varmerekord blir slått så er det selve beviset på at Jorden klarte å få samme temperatur uten menneskelig hjelp.


IPCC sin største blunder – Klima-svindelen avslørt


CO2 sin vekselvirkning på langbølget varmestråling (IR) begrenser seg til en ganske tynt spekter hovedsakelig rundt 15 um. Dette båndet er allerede for det meste blokkert og du kan ikke blokkere noe mer en 100%. Derved er en dobling av CO2 ikke en dobling av varmeopptak, men snarere kanskje bare 1-2% ekstra. Funksjonen er altså logaritmisk avtagende med økende CO2 og vi er i dag svært nær 100% metning allerede.

Logaritmisk avtagende kan forklares med briller som kan blokkere 50% av lyset. Hvis man setter to etter hverandre så blir det ikke 100% blokkering, men første brille blokkerer 50% og neste brille blokkerer 50% av de 50% etter første brille. Altså 25% blokkering. Hvis man deretter dobler antall briller til 4, så vil brille 3 resultere i 12,5% og etter brille 4 har man 6,25% lys igjen.

Den eneste måten de kan forklare mer varmeopptak er ved å innføre skalte forsterkningsmekanismer eller feedback. Slik feedback gir en selvforsterkende og langt kraftigere virkning enn CO2 alene. Det er kun via denne forsterkningsfaktoren de har beregnet at en fordobling av CO2 kan gi 3-6 grader varmere klima. Uten forsterkning kun 0,95 – 1,15 grad ekstra.

Grunnlaget for denne forsterkningsfaktoren er prinsipper hentet fra elektronikken. Formlene er helt enkle og elementære. Du vil kanskje ikke tro det men
klimaforskerne i IPCC har brukt formlene helt feil. En elementær brøler som ikke har blitt oppdaget før inntil nylig.

Det er en av verdens fremste klimaforskere, Lord Monckton med flere som har gått direkte til starten og grunnlaget for hele «Skremme-industrien» som CO2 klimahysteriet har blitt. De har vurdert det tidligste arbeidet som er grunnlaget for IPCC sine modeller og basis for hele deres «vitenskap». De har funnet at formlene brukes feil.

De har derfor rekonstruert og brukt formlene korrekt med sjokkerende resultater. De har ikke bare gjort det teoretisk men bygget en fysisk modell som simulerer den effekten som de forutsier. Med andre ord ikke bare teoretisk fysikk men reell vitenskap basert på eksperimenter.

Deres arbeid er fagfellevurdert av flere andre forskere og har skapt sjokkbølger i IPCC. Fagfellevurdering er i gang også for publisering og forventes snart.

Se video selv her: https://youtu.be/kcxcZ8LEm2A


Den fagfellevurderte bløffen


Nesten uten unntak i en diskusjon med en klima-alarmist så er det noen ganske få hovedpunkter av argumenter som de støtter seg på. Skal straks fortelle hva de er, og de er ikke faglig eller basert på kunnskaper. Disse argumentene er så og si kjernen og fundamentet i deres verdensbilde angående klima-saken og den gjenspeiler seg antagelig også på det sosiale og politiske verdiplan.

Den første og viktigste er argumentet om konsensus. Det er en meget sterk utbredelse blant alarmister som ikke er fagfolk, som både bevist men også helt uvitende støtter seg til konsensus. De tror på den falske myten om at 97 % av forskerne mener det er slik, og derfor må det jo være korrekt det de sier. De følger rett og slett flokken. Det ligger i menneskets evolusjons-messige natur å gjøre det. Dette vet de kunnskapsrike og kyniske brukerne av argumentet, og det er dette som gjør at det brukes så ofte.

Deretter kommer argumentet om fagfelle-vurderte publikasjoner som tilsynelatende er det sikreste tegnet på at det er seriøs og dokumentert bra forskning det snakker om. Her brukes på en måte konsensus begrepet på nytt igjen, eller uttrykket de aller fleste mener at osv. Det virker som at seriøsiteten og tyngden på det som påståes, ligger i antallet publikasjoner eller hvor det er publisert som en viktig faktor. Mange tror  at fagfelle-vurdering er en entydig kvalitets-standard for vitenskapelige arbeider. Mer feil er det ikke mulig å ta.

Når alt annet svikter så faller de gjerne tilbake på «forsikrings-prinsippet». Denne går i hovedsak ut på at selv om vi ikke vet med 100% sikkerhet så er konsekvensene dersom det skulle være rett så store at vi er nødt til å handle nå. Legg også merke til at dette «handle nå» er et argument som nesten med garanti har fått løs penger fra myndigheter i de siste 20 årene. Men det er en annen diskusjon.

Konsensus og forsikrings-argumentene skal jeg ikke ta for meg her, men derimot skal jeg drøfte det fagfelle-vurderte argumentet som de er så opptatt av. Først litt historikk 1) om dette prinsippet.

Litt historikk og hva fagfelle-vurdering ikke er

Først og fremst kan det være greit å vite hva fagfelle-vurdering ikke er. Det er ikke en prosess som sikrer av det forskeren sier eller konkluderer med er sann. Det gir ikke forskeren en verifikasjon av at hans teori eller konklusjoner er slik som forskeren påstår. Nettopp derfor kan det publiseres ulike studier om det samme tema som konkluderer helt ulikt og direkte mot-stridig av hverandre.

Men først og fremst kan det være greit å vite hva fagfelle-vurdering ikke er. Det er ikke en prosess som sikrer av det forskeren sier eller konkluderer med er sann.

Mange tror ganske feilaktig at fagfelle-vurdering er en gammel og velprøvd mekanisme innen forskningen som sikrer kvaliteten. De tror også at den fagfelle-vurderte historien begynner samtidig med verdens eldste vitenskapelige journal Philosophical Transactions i 1665, og at prinsippet alltid er benyttet for å kvalitetssikre det vitenskapelige arbeidet. Disse påstandene er begge feil.

Historisk er det redaktører av vitenskapelige magasiner som har utført en redaksjonell jobb ved å velge ut hvilke artikler som skulle publiseres i hans vitenskapelig magasin. Utvelgelsen av de vitenskapelige arbeider er ikke betinget av vitenskapen i seg selv, men av de samme prinsipper som dagens massemedia sliter med: Oppmerksomhet, sensasjoner og interesse blant allmuen. Det må med andre ord selge og være god butikk. Samtidig må de passe på å få luket ut de som har åpenbare logiske feil eller er direkte svindel, ellers vil det gå ut over tidsskriftets renomè.

I det velkjente magasinet Nature var det også redaktøren (Norman Lockyer) som overvåket eller leste gjennom og publiserte det de mente var de beste vitenskapelige arbeidene basert på de kriterier her tidligere nevnt. Dette var helt vanlig for alle magasiner helt opp til 60 tallet. Først på 60-70 tallet ble omfanget for stort for redaktørene og de måtte bruke enten egen stab, innleid eller betalt eksterne reviewere med faglig kompetanse for å komme igjennom alle artiklene.

Før denne tiden ble de vitenskapelige funn gjerne presentert på vitenskapelige møter som Royal Society meetings. Her ble funnene både presentert og også gjennomgått og utsatt for faglig kritikk fra andre forskere. Dette var på mange måter den eneste og beste vurderingen som kunne gis. Derfor vil arbeider som presenteres i dag på tilsvarende møter og konferanser både bli grundig gjennomgått i forkant av kolleger og også utsatt for kritikk og spørsmål på presentasjonene. Således er også slikt materiale blitt fagfelle-vurdert selv om det ikke er trykket i et magasin.

Det var først i 1967 at «peer review» første gang ble brukt som begrep for en form for kompetent gjennomgang av faglige artikler. Fagfelle-vurdering eller peer review er altså historisk et fellesbegrep for en rekke ulike måter å gjennomgå eller diskutere vitenskapelige funn på. Et google ngram vist nedenfor viser frekvensen for bruken av ordet «peer review» som først virkelig tok av på 1970 tallet.

Både på bakgrunn av historien til «peer review» og med den moderne utviklingen av internet og nye måter å publisere vitenskapelige arbeider på må vi på ingen måte falle for fristelsen å behandle «peer review» eller fagfelle-vurdering som en hellig ku. Den må heller vurderes for hva den virkelig er, nemmelig den nåværende dominerende metodikken for kritisk evaluering og eventuell publisering av vitenskapelige arbeider sammen med en rekke andre og varierte metoder. Alle metodene har både utviklet seg og endret seg.

I dag har utgiverne av vitenskapelige magasiner på en merkelig måte fått status som kvalitetssikrere av det vitenskapelige arbeid. Tar man i betraktning hvordan disse magasiner finansieres vil man snart oppdage at det er pengene og de korrekte, «salgbare» studier som bestemmer hva som trykkes, og ikke nødvendigvis den vitenskapelige kvaliteten.

I dag som den faglige kompleksiteten og antallet forskere er høyere enn noen sinne så blir mengden av vitenskapelige artikler som ønsker publisering enorm. Det er for eksempel bare 6-8%2) av alle publikasjoner som blir presentert eller «per-reviewed» i de mest anerkjente faglige tidsskrifter.

Den dagen du møter en «forsker» som ikke publiserer sine grunndata sammen med forskningen, da vet du at han har noe å skjule.

Derfor er det i dag begynt å bli en totalt annen prosess som naturlig presser seg frem. Det er direkte publisering på internet, blogging og youtube hvor «peer review «prosessen nesten blir lagt ut og er åpen for alle i mer eller mindre grad. Det er Internett-versjonen av de gamle og offentlige auditorier som for eksempel Royal Society hvor alle innen vitenskapen eller med kunnskap kunne møte opp.

Blogging av vitenskapelige artikler er derfor den kommende publiseringen som kan revolusjonere den vitenskapelige kritikk og åpenhet som er nødvendig. Den dagen du møter en «forsker» som ikke publiserer sine grunndata sammen med forskningen, da vet du at han har noe å skjule.


Kilder:

  1. https://www.timeshighereducation.com/features/peer-review-not-old-you-might-think
  2. https://undsci.berkeley.edu/article/howscienceworks_16


Har 25% mer CO2 i Atmosfæren gitt oss mer klima?


IPCC sin teori om drivhuseffekten baserer seg på at CO2 fanger og «tilbakestråler» langbølget energi. Dette er altså en direkte og umiddelbar effekt siden strålingsenergi beveger seg med lysets hastighet.  Hvis effekten plutselig opphørte ville også virkningen bli ganske så umiddelbar. Dette opplever vi selv når vi sitter ute en varm sommerkveld og solen går ned. Straks varmekilden forsvinner blir det kjølig og vi må enten kle på oss eller gå inn. Slik sett virker altså CO2-effekten kun når solen er oppe og varmer opp CO2 og luften for øvrig. Men så er deres teori at nå skal altså luften være varmere enn om det ikke hadde vært CO2 der.

Effekter av mer energi uteblir

Dersom denne effekten virkelig var til stede og så farlig som IPCC og klima-alarmistene påstår så burde vi se en økning av energien i atmosfæren på flere måter. Selve den målte temperatur-økning på ca. 0,8 graderer er såpass omdiskutert at jeg lar den være utenfor nå. Men der vil naturlig nok kunne påvises andre og sekundære effekter av økt temperatur eller energi i atmosfæren.

Det mest nærliggende er jo å tro at økt energi i atmosfæren fører til økt fuktighet i atmosfæren og flere skyer, stormer, tornadoer, orkaner osv. Både i antall men også i intensitet (energi). Dette hadde IPCC også «spådd» i form av det såkalte «hot spot». Hvis en så undersøker dette nøye og finner at der finnes ingen slike trender hverken i økt fuktighet, antall stormer, tornadoer eller orkaner. Men ganske overraskende finner at det er en minkende tendens? Hva forteller så dette oss om teorien til IPCC om CO2 som klimadriver?

25% økning CO2 har gitt null utslag

Hvis man i samme periode finner at CO2 har økt med 25% og man merker ingen forskjell, men heller en negativ trend i antall og intensitet av værfenomener. Hva forteller dette om teorien hvor CO2 er klimadriver?

Etter ren logisk tankegang er det nærliggende å tro at kanskje har CO2 en svak negativ eller dempende effekt på klimaet. I hvert fall er det dette fakta forteller.

Er det ikke på tide å legge CO2 debatten død en gang for alle?

Trenger du linker til fakta som underbygger dette finner du dem på nettsidene til klimarealistene.com