Preges dagens politikk først og fremst av frykt? Er koronatiltakene (og klimapolitikken) drevet av nettopp denne irrasjonelle frykten, som skapes i politikkens verden, og dyrkes av mediene?

Og er det slik at både koronapolitikken og klimapolitikken gjør langt mer skade enn gavn?
Sykepleieren Marianne Salvesen Zivcic påpeker at nedstengningene av samfunnsvirksomheten både i rike og fattige land innebærer at verden får mange flere som dyttes ut i ekstrem fattigdom, og langt flere dødsfall knyttet til tuberkulose og malaria.

Det blir mer underernæring. De sosioøkonomiske konsekvensene knyttet til nedstengningspolitikken og lockdown er dramatiske. Mange får ikke behandling for ordinære lidelser, mens de står i pasientkø. Bare i Storbritannia er 50 000 operasjoner for barn utsatt. Alle lider.

Og samtidig: Det er nesten bare gamle som dør av koronaviruset. Dødeligheten for dem under 70 år er under 0,05 prosent. Flere dør av de årlige influensaene. Og hun sier: Samfunnet skal være åpent, og vi må utforme smitteverntiltak for å ta vare på de gamle og andre utsatte.
Zivcic spør: Vet politikerne hva de gjør? Vet de hvor vi er på vei? Og hun avslutter: Spiller det ingen rolle at hundretusener at fattige barn skal dø av sult, som en følge av koronapolitikken?

Har The Great Barrington Declaration noe for seg? Er koronapolitikken en katastrofe?

LYTT PÅ DENNE DEBATTEN PÅ NRK P2.