Forfattet av Einar R. Bordewich, Multifaglig ingeniør og gründer.

Mange føler akkurat det samme. Noe er galt med klimadebatten. De har kanskje undersøkt litt selv, men informasjonsmengden er enorm og påstandene er mange og bastante. Hvor skal man begynne?

Jeg gjorde en liten undersøkelse blant de som allerede er medlemmer av Klimarealistene, om hvorfor de ble medlem. Hva var årsaken og hva trigget dem? Det de forteller er ganske unikt og det er omentrent den samme historien som gjentar seg. Det hele begynner som en gnagende tvil. En uro i et friskt sinn som ikke kan slå seg til ro, mot en autoritær tilnærming til fagstoff og vitenskap, som pøses ut i media daglig.

Folk er lei ensrettingen, propaganda og kveletaket på den frie vitenskapelige debatt. Folk trenger en kanal for faktuell kunnskap og debatt om det enormt omfattende og kompliserte klimaet. Kunnskap og informasjon som ikke er politisert med en meget dårlig skjult agenda bak. En agenda som får folk til å grøsse. Derfor søker de til Klimarealistene.

De evige profetier om dommedag

Profetiene om dommedag fra statsfinansierte klima-forskere via en profitthungrig kriseelskende media, har kommet og gått nå i snart 40 år. Hvert eneste år produseres det historier og dommedagens komme hvor vi har bare 1, 3, 5, eller 10 år på oss, før ett eller annet ubotelig skade har skjedd. Sett en ring rundt det år som passer. Folk sluker dette som popkorn til en fredagsfilm. Klimakrisen er blitt en tåpelig parodi for folk som følger med litt.

Det som skrives i både media og hva politikerne uttaler henger ikke på greip med logikken til den som besitter enkle kunnskaper om vitenskapelig metode og vitenskap generelt.

Dette er gjerne både praktiske lekfolk og høyt utdannede akademikere og professorer fra både Norge og over hele verden. De jobber gjerne innen andre eller relaterte fagfelt som omfattes av det enorme fagområdet som klima faktisk er. De besitter kompetanse om den vitenskapelige metode og kan med faglig erfaring lese andre fagfelt og gi kvalifiserte vurderinger på fagfellevurderte utgivelser.

Ensidighet og politikk

Alle som faktisk setter seg ned og leser den klima-bibelen som IPCC og andre offentlige organer pøser ut, ser med letthet deres ensidighet og politiske budskap. De ser også hvor fjernet de er fra vitenskapen i «Summary for policymakers» hvor de benytter seg av enkle psykologiske teknikker for manipulering av politikere og massene. De ser at det hele er en massiv reklamekampanje for å få til enorme CO2 avgifter og omveltning av samfunnet.

De som faktisk tar seg tid til å dukke ned i vitenskapen i rapportene til IPCC blir nesten sjokkerte. Her finner fakta om klima som nesten totalt motsier dommedagsprofetien i Summary for Policy makers. Her finner man faktuell vitenskap som støtter synet om at det finnes ingen klimakrise.

IPCCs forskning viser at vi ikke har noen klimakrise, og at det ikke finnes fotavtrykk fra antropogene utslipp verken for orkaner, tornadoer, branner, oversvømmelser, flommer eller havnivåstigning. Tenk det!

Klima-bløffen og svindelen

Folkene som ser denne svindelen, som ser at mange biter på dette i blind lydighet, eller frykt for stigmatiseringen, blir rett og slett forbannet. Er det mulig tenker mange sunne fornuftige mennesker og rister på hodet. Keiseren er uten klær. Hvorfor gidder ikke fornuftige mennesker å sjekke selv alle de latterlige påstandene som media kommer med via såkalte forskere?

Folk blir lei og oppgitt over klimabløffen og at politikere pøser ut milliarder av våre felles penger til totalt unyttige og udokumenterte prosjekter med null -0- effekt på klima.

Utestengelsen fra debatten – fascismens inntog

Den mest totalitære og omfattende systematiske angrep på ytringsfriheten og den åpne debatt finner sted i vår tid, med pressens velsignelse. Den frie pressen som skulle være den 4. statsmakt. Den kritiske makt, de som skulle kontrollere statsmakten og gå dem etter i sømmene. De som skulle tale den lille mann sin sak, når statsmakten overkjører han. Disse aktørene er nå blitt lakeier, mikrofonstativ og løpegutter for den utøvende statsmakten.

Media utøver nå ingen kritikk av statens propaganda men en streng kritikk, utestengelse og kontroll på opponenter som Klimarealister. Media som i realiteten er finansiert av staten for å sikre mangfold, debatt og vitalitet er i realiteten blitt en grå kjedelig, apetittløst propagandamaskineri for staten i ren DDR-totalitær stil. Goebbels media har tatt et jerngrep.

Nedleggelse av Olje-bransjen – stupiditet i praksis

Det mest ekstreme grønne tiltaket er som enkelte sier rett ut: Deres hensikt og intensjon er nedleggelse av Olje-bransjen. Den bransjen som de selv faktisk er avhengig av og den bransjen som finansierer all forskning, Cicero, klima-konferansene og alle grønne organisasjoner.

Ikke bare sager de av sin egen gren, men de er villige til å – hvis de egentlig forstår det – ødelegge samfunnet vårt slik vi kjenner det. Olje-bransjen har alene med sin billige energi sørget for all den velstand og gode som vi har klart å skape. Ingen annen energibærer er i nærheten av å skape den viktigste faktor for alle våre velferdsgoder. Dette alene har så store konsekvenser at vi må stanse dem.

Så hva står du igjen med

Hva står du så igjen med? Hvem skal høre den lille mann når han åpenlyst ser at Keiseren er uten klær? Der er kommet en rekke gode alternativer på moderne media som er generelle nyhetsmedier som nå har tatt opp kampen mot massemedia som er blitt et propagandamaskineri i Norge. Men ingen av disse har et spisset fokus på en -1- sak slik som Klimarealistene.

Klimarealistene er de eneste i Norge med faglig kompetanse og tyngde til å ta opp kampen mot klima-alarmismen, med tilhørende frislipp innen pengesløseriet på det grønne skiftet. Klimarealistenes vitenskapelige råd falsifiserer enkelt IPCC og Cicero sine pseudovitenskapelige argumenter og dokumenterer at der finnes ingen klimakrise.

Klimarealistene motbeviser også alle deres argumenter om behov for vindmøller og elektrofisering av sokkelen. Klimarealistene bringer for dagen og belyser deres vanvittige pengebruk på totalt unyttige klimaprosjekter som CO2 fjerning og deponering. En villfarelse og gjentagelse av et allerede forfeilet Mongstad-prosjekt.

Konklusjon: Bli medlem i Klimarealistene og stans galskapen!

Så hva er konklusjonen på det hele? Det er kun ved å støtte Klimarealistene med et medlemskap at du gir dem anledning til å fortsette kampen mot propaganda, klima-svindelen og masseødeleggelse av naturen med blant annet vindmøller.

Klimarealistene har ikke noe statlig støtte slik som Cicero og andre av deres motstandere – som faktisk er finansiert med våre olje-penger. De får ingenting gratis og har en enorm dugnadsinnsats fra mange vitenskapelige interesserte entusiaster som både har blitt dyktige klima-kyndige personer og som støtter dem med medlemskap og donasjoner. Bli med du også og vit at det de gjør blir hørt, for de skremmer vettet av dem.