Verken de som er bekymret for den globale klimautviklingen eller klimaskeptikerne (som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer), er i stand til å begrunne sine standpunkter skikkelig. Begge ytterfløyer har gode indikasjoner for sine påstander, altså at klimaendringene enten kun er «naturlige» (påvirket av prosessene på sola, endringer i jordas bane osv.), eller at de i tillegg også er påvirket av utslippene av «klimagasser».
Mangelen på god dokumentasjonen for begge teorier, har medført at debatten om klimaspørsmålet er blitt nokså meningsløs – skråsikkerheten er så stor i begge leirer at debatt om klimaet er umulig. Et mer hensiktsmessig alternativ er derfor å fokusere på de konkrete «klimatiltakene» som foreslås og som iverksettes. Holder de egentlig mål?
Holder klimatiltakene mål?
- Har vindkraft i Norge noen betydning for det globale klimaet?
- Har det noen klimahensikt å ha kabler til EU som kan eksportere 60 % av norsk fornybar kraft?
- Har det noen hensikt å elektrifisere den norske sokkelen?
- Er det fornuftig å bytte ut vannkraft hos norske husstander med ustabil vindkraft?
Klimatiltak fungerer ikke
Jeg skal ikke her gjenta begrunnelsene for hvorfor disse klimatiltakene stort sett ikke fungerer. I stedet skal jeg si noe om hvorfor ALLE politikere, hele pressen og hele energisektoren, altså «ekkokammeret» i energisektoren, etter hvert har fått samme «virkelighetsoppfatning» – at klimaproblemer snart kan gjøre kloden ubeboelig. – Og at vind- og solkraft er løsningen for verden.
Klimaspørsmålet her i landet var opprinnelig noe som særlig engasjerte folk på venstresida. Men ganske plutselig ble klimaet et overordnet spørsmål også for hele det politiske ekkokammeret, inkludert Frp (minus noen få på ytterste høyre fløy).
Dette må ha en forklaring – her er mitt forslag:
Målsettingen for norsk energipolitikk er å integrere norsk vannkraft i EUs forvaltning. Høyrepartiene har samtidig en langsiktig målsetting om full privatisering av kraftsektoren. Hensikten er å øke prisen på den norske strømmen, og samtidig fordele et økende overskudd fra sektoren minst mulig demokratisk, og mest mulig urettferdig.
De har erklært seg hjertens enig i venstresidas klimaillusjoner.
For å fjerne all eventuell opposisjon mot slike kontroversielle målsettinger, har ekkokammeret og høyresida iverksatt noe som må oppfattes som en strategisk genistrek: De har erklært seg hjertens enig i venstresidas klimaillusjoner. De fleste konkrete politiske vedtak som skal bidra til å ødelegge den nåværende norske energisektoren (vindkraft, kabler til EU, etc.), blir nå kalt for «klimatiltak», og dermed er mye av venstresida parkert og nøytralisert.
Venstresiden er lurt trill rundt
Venstresida og miljøorganisasjonene får tilsynelatende aksept for sin klimapolitikk samtidig som høyresida får realisert en ytterst tvilsom reorganisering av næringen. Fantasiløsheten på venstresida har gjort det umulig for dem å skjønne at de er blitt lurt trill rundt. De er blitt hengende igjen i klimagrumset etter Heikki Holmås og Rasmus Hansson.
Nå er det ingen grunn til å anta at høyresida er særlig opptatt av klimaet. Det viser holdningen til norsk oljeutvinning. Men høyrefolka og energisektoren vet selvfølgelig i tillegg at det om 100 år er slutt på den fossile energien, og at man derfor allerede nå bør ta sikte på at den norske vannkrafta ikke bør brukes på «ulønnsomme» norske husholdninger, men til mer lukrative formål som mye av elektrifiseringen, datasentre m.m. som gir inntekter til de få, og problemer for de mange.
Inntekter til de få, og problemer for de mange.
