Forfattet av Ove Huus.

Paris-avtalen handler om at stater er blitt enige om å redusere sine utslipp av CO₂. Avtalen bygger på svar fra klimamodeller konstruert under FN–IPCC. Modellene sier at klimaavtrykket nå øker og at kloden dermed vil bli varmere enn normalt fremover. Problemet med dette utsagnet er at teori og praksis nå i økende grad skiller lag. Samtidig øker negative konsekvenser av pågående og planlagte klimatiltak.

Norge har hovedsakelig vært dekket av is gjennom de siste millioner år. Det har aldri vært slik at istider og andre kalde og varme klimaperioder har startet fordi CO₂-nivået/mengden i atmosfæren har beveget seg opp eller ned – det motsatte er faktum. Dagens CO₂ nivå er nå sakte på vei oppover – dette skyldes ikke utslipp av fossil CO₂.

Nåtidens CO₂-nivå i atmosfæren er relativt lavt. Nivået skifter og for 150 millioner siden har det vært om lag 10 ganger høyere. Kloden er nå på vei ut av en såkalt varmeperiode og Norge kan vente en ny istid om noen
få tusen år ifølge kjent vitenskap.

CO₂ er primært en vekstkraft i naturen gjennom fotosyntesen. Dernest har CO₂ og en birolle som drivhusgass der vanndamp i luften (H₂O) spiller hovedrollen. Det er fakta at den fossile andelen av CO₂ som er i omløp i
atmosfæren i dag beløper seg til vel 4 % av totalen.

CO₂ fra fossile kilder er naturlig og lik den CO₂ som pulserer i naturen. En full utskifting av CO₂ i atmosfæren skjer innen det er gått 4 år – brorparten av utskiftingen finner sted allerede de 2 første årene. Analyser av data fra målestasjonen Mauna Loa på Hawai viser at langt det meste av CO₂-omsetningen skjer allerede det første året.

Modellarbeidet bygger på to klimahypoteser

All økning i atmosfærens CO₂ nivå etter år 1750 (starten på den industrielle utvikling) skyldes fossile utslipp.

I Klimamodellen blir de fossile utslipp fanget i modellen – skilt i grupper der gruppene blir tildelt oppholdstider i atmosfæren med forskjellig lengde.

Hypotese 1 -bygger bla. på historiske data fra is – der enkelte data er utelatt – kirsebærplukking kalles det. Data fra plantemateriale som viser varierende og høyere CO₂ verdier er ikke nevnt. At naturens liv (CO₂ og
klima) skal ha stått på stedet hvil i denne perioden er mirakuløst.

Hypotese 2 med evig opphold i atmosfæren for antropogen CO₂ er unaturlig og kan enkelt motbevises. At naturen er rigget for å kunne skille 2 slike CO₂ kilder fra hverandre er umulig, gåtefullt og useriøst.

Med slike uvitenskapelige hypoteser lagt til grunn vil klimamodellen selvsagt gi gale svar.

Målinger stemmer ikke med modellen

Målinger av klodens temperatur viser nå en helt annen utvikling enn modellens prognose. Slik må det nødvendigvis bli når det anvendes en useriøs modell. Selv nå når kart og terreng viser helt forskjellig utvikling
er ikke dette foreløpig et kraftig nok budskap som hindrer politikere fra å ville strupe tilgangen på fossil energi.

Naturens klimaendringer er komplisert å forstå for folk flest siden klimaet er kaotisk av natur. Al Gore feilet grovt med utsagnet om at det er endringer i CO₂ som styrer klimautviklingen. Svaret fra vitenskapen på dagens klimasituasjon er enkelt og klart – kloden er fortsatt på vei ut av den lille istid på grunn av en sterkere sol – da varmes det trege, store og omskiftelige havvannet sakte opp. I denne prosessen gir havet fra seg noe CO₂ fra sitt rikholdige lager til atmosfæren i henhold til anerkjent fysikk.

NB!-Dagens Koronapause har til nå en tid gitt tydelig lavere menneskeskapte utslipp av CO₂ til Atmosfæren – likevel viser målingene på Hawai at CO₂ nivået fortsetter å stige.

4% ekstra CO₂ i atmosfæren har uansett ingen betydning for utviklingen av klodens klima ifølge nyere vitenskapelig forskning med fokus på CO₂s klimafølsomhet. En klimafølsomhet på 1 grad C vil for eksempel gi et bidrag til temperaturøkningen på ca. 0,01 grad C fra fossil CO₂ de seneste 60 år. De ekstra fire prosentene kommer uansett godt med for klodens grønne lunger.

Historier og bilder fra forskjellige verdenshjørner av natur i endring (is, isbjørner, stormer, temperatur, nedbør osv.) er spennende og interessant stoff for pressen og serveres ukritisk og enkelt til publikum – selvsagt med
direkte kopling til våre CO₂ utslipp.

Folk her hjemme får etter hvert erfare at nærgående vindmøller og andre kostbare klimaprosjekter bryter ned naturen, egne liv og forringer helse og miljø. Spørsmålene til saken har dermed begynt å rulle inn for alvor. Også enkelte norske politikere har begynt å stille spørsmål – internasjonalt er det flere.
At en sak under FN med fokus på miljø og fattigdomsbekjempelse har endt opp med en kamp mot klimaendringer med henvisning til fossile CO₂ utslipp fra fossile brensler virker tragikomisk – men slik er jo politikk fra tid til annen. Hvem sitter med bevisene for det menneskeskapte klimaavtrykket?