I innlegget Tre uomtvistelige fakta om klimaendringer hevder ledere fra 13 forskningsinstitusjoner i Norge at vitenskapen er fullstendig klar på at klimaendringene i dag er raske, hovedsakelig menneskeskapte og at konsekvensene blir stadig sterkere når det blir varmere.
Vi skal imidlertid kunne bøte på dette ved å redusere våre utslipp.
Koronapandemien har allerede medført at våre CO2-utslipp er blitt kraftig redusert. Allikevel har CO2-nivået i atmosfæren økt mer enn normalt. Dette skyldtes etter alt å dømme at det fremdeles befant seg mye varmt overflatevann i Stillehavet etter siste El Niño med påfølgende utgassing av CO2. Det er nok ikke menneskene som bringer varmtvannet til overflaten i Stillehavet.
Klima blir gjerne definert som gjennomsnittsvær i en 30-års periode. De siste 30 år har to spesielt kraftige El Niño-episoder inntruffet henholdsvis rundt 1998 og 2015. Mellom disse var det ingen global oppvarming. FNs klimapanel kaller denne varmepausen hiatus. En stor del av menneskehetens CO2-utslipp har foregått i denne perioden.
Siden 2015 har den globale gjennomsnittstemperatur sunket. Ettersom vi nå går inn i en periode med mye kaldt overflatevann i Stillehavet (La Niña), kan vi regne med fortsatt fall i global gjennomsnittstemperatur de neste par årene om ikke lengre. De dekadiske havstrømmene i Stillehavet (PDO) og Atlanterhavet (AMO) gir oss også prognosemuligheter. PDO-en vil sannsynligvis befinne seg ennå noen år til i en kald fase, og AMO-en er i ferd med å gå inn i sin negative fase. Oppvarmingen vil nok dermed også utebli de neste par tiår når en i tillegg har lav solaktivitet.annonse
Det er altså tvilsomt om vi må forsterke «koronatiltak» de neste tiår for å begrense temperaturøkningen slik lederne av de 13 forskningsinstitusjonene hevder. Uansett er det galt å fremstille et scenario som et faktum. Et faktum er et forhold som allerede har inntruffet som at temperaturen sank da menneskeskapte CO2-utslipp for alvor tok til etter andre verdenskrig og frem til slutten av 1970-tallet. Deretter steg temperaturen frem til 1998. Begge periodene sammenfaller med henholdsvis kald og varm PDO. Den varme perioden i mellomkrigstiden sammenfaller også med positiv PDO. Det er kun et par tiår på slutten av forrige århundre der stigende temperatur korrelerer med økning i menneskeskapte CO2-utslipp.
Forskningslederne hevder at klimaendringene påfører oss stor skade som blir stadig verre når det blir varmere. Det motsatte er imidlertid fakta. Etter Lille istid har det blitt rundt 1°C varmere. Vi bruker en stadig mindre andel av økonomien på klimarelaterte skader, og antall klimarelaterte dødsfall har sunket dramatisk. Temperaturøkningen medfører færre stormer fordi temperaturforskjellen mellom ekvator og Arktis minker. Temperaturøkningen gir også mer plantenæring i form av økt atmosfærisk CO2 og dermed mer mat.
Det er betenkelig at ledere av 13 forskningsinstitusjoner i Norge opprettholder for lengst tilbakeviste myter. Ledere bør tørre å stå imot usannheter selv om disse er politisk korrekte. Om de ikke har meningers mot, bør vi allikevel kunne forvente at de er i stand til å levere gyldige argumenter for sine påstander. Det holder ikke bare å vise til antatte konklusjoner fra FNs klimapanel slik de 13 forskningslederne gjør i Aftenposten.
