Organisasjonen «Klimarealistene» (klimarealistene.com) har som målsetting å spre realkunnskap rundt naturvitenskapelige spørsmål om klimadannelse, samt videre om hvordan slik kunnskap på den politiske arena så vel internasjonalt som nasjonalt bidrar til, og brukes, til utforming av den klimapolitikk som føres i de forskjellige land. Og konsekvenser av dette, sett i sammenheng med det naturvitenskapelige utgangspunktet.

Av: Mathias B. Dannevig – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Med seg har Klimarealistene et Vitenskapelig Råd sammensatt av medlemmer med bred og høy akademisk bakgrunn . De fleste med doktorgrader og professorater i sin tidligere akademiske karriere for relevante klimarelaterte fagfelt. Det er ingen eller liten akademisk frihet for klimavitenskap i Norge og sensurering av forskningsmidler og karrieremuligheter står på spill for de yrkesaktive om man sier eller skriver for mye. Derfor er det gjerne de pensjonerte som helst deltar hos oss.

Et av disse medlemmene , Professor, dr.philos OLAV MARTIN KVALHEIM, har nå overtatt vervet som Styreleder i de norske Klimarealistene. Han presenterer sine syn i vedlagte intervju til denne artikkelen.

Klimarealisme som sensurobjekt

Fordi «Klimarealisme» idag ikke akkurat preger den norske politikk rundt hvordan politikere i Norge skal tilta seg muligheter for å bestemme fremtidens vær og klima (!) , er organisasjonen lite populær hos myndigheter, klimaindustrien og tilhørende ensrettede media. Klimaindustrien og de mange som har «Klimakrisen» som levevei , utsetter derfor Klimarealister og deres faglige argumenter for kontinuerlig nedsnakking og marginalisering. Organisasjonen er i PRAKSIS unntatt vesentlig demokratisk ytringsfrihet ved at man gjennom retningslinjer for sentrale media ( særlig NRK med egen «klimaredaksjon» og de større avishus ) har fastslått at synspunkter man ytrer fra denne kanten ikke skal settes på trykk eller fremvises på NRKs sendinger. Slike ytringer gir hva de kaller «falsk balanse» og sensur tas da i bruk som botemiddel mot «farlig tankegods».

Olav Martin Kvalheim – Bakgrunn

Det kan her være riktig å gi et dypere bilde av den faglige kompetanse samfunnets ledelse og media her fornekter betydningen av. Olav Martin Kvalheim er tidligere professor i Kjemi, spesialfelt KJEMOMETRI ved Universitetet i Bergen. På dette emnet tok han etter embedseksamen cand.real i 1978 også sin doktorgrad i 1987.

KJEMOMETRI er på et vis en kybernetisk vitenskap ( vitenskap om sammenhenger og informasjonsflyt ) innenfor kjemi og kjemiske prosesser , men som anvendes også i langt flere forhold . Store Norske Leksikon gir en god beskrivelse og skriver « I eksperimentell forsøksplanlegging brukes kjemometri til å utvikle modeller med tanke på produksjon. Videre brukes kjemometriske metoder ved prosessoptimalisering og i det hele til analyse av situasjoner der et stort antall parametre kan påvirke resultatet.».

Kjemometri har utstrakt bruk av statistisk analyse og modellering av prosesser skapt av både mennsker og natur. Kvalheims arbeid har ved siden av Universitetet derfor vært innenfor en rekke områder for prosess-og kjemisk industri, farmasi og medisin. Fagfeltet er også på mange måter perfekt for forståelse av klimamodellering der et stort antall variabler har en meget komplisert samhandling som man kan modellere fremtidige utfall av

KVALHEIM ble professor i 1992 og jobbet som ansvarlig med å bygge opp og drive det kjemometriske fag ved Universitetet i Bergen i 28 år før pensjon i 2020 .

Det vil føre alt for langt å utlegge detaljerte yrkeskarriere både innenfor akademia og for norsk næringsliv som han også betjente som faglig konsulent for kompleks prosessindustri. Men det må likevel her nevnes at han mottok Nansen Stiftelsens pris for unge forskere i 1998 , han ble æresprofessor ved Hunan University ; Kina i 1991, ble æresmedlem i Norsk Kjemisk samfunn kjemometrisk avd, 1991 , fikk Forskningsrådets pris for fremragende bruk av forskning 1996, Herman Wold gullmedalje, Det Svenske Selskap for kjemi for enestående kjemometrisk forskning 2005, , gullmedalje ved den 40ende oppfinner utstilling i Geneve 2012 og pris for enesående kjemometrisk forskningsoppnåelse ved Eastern Analytical symposium New Jersey 2013.

Svært mye av Kvalheims akademiske arbeider har altså ikke bare et teoretisk, men i aller høyeste grad et PRAKTISK referanseområde der hans vitenskap om kompliserte PROSESSER han lager modeller for , brukes til virkelig praktisk produksjon. I tillegg til dette har Kvalheim hatt driftsansvaret for det faglige miljøet ved UiB , drevet utstrakt formidlingsvirksomhet, skrevet over 200 internasjonale fagartikler , og avholdt rundt 170 gjesteforelesninger ved Universiteter og konferanser world wide.

Klimarealistenes organisasjon

Som leder vil Olav være en inspirasjon for de forskjellige deler av Klimarealistenes organisasjon i Norge. Vi er ingen typisk aktivistgruppe, men på bakgrunn av de personlige medlemmers kontingenter og bidrag – samt fagpersoners innspill – opererer vi mer i det stille som en betydningsfull influencer mot media, politikk og interesserte enkeltpersoner. Våre nettsider «Klimarealistene.com» har et verdifullt arkiv med fagartikler innenfor klimaforskningens mange felt, ikke minst med artikler fra medlemmer av KRs Vitenskapelige Råd. Her kan hvem som helst søke seg frem til verdifull bakgrunnsinformasjon. I visshet om at vitenskapelig fremgang nok kan bremses ( som i dag) men aldri stoppes, sildrer det derfor stadig ny informasjon om forskningsresultater og klimadata fra KR. Bak dette står vårt Styre, vårt Vitenskapelige Råd og vårt nye tidsskrift «Science of Climate change» som publiserer forskningsrapporter fra hele verden.

Klimarealistene for fremtiden

Fremover vil Klimarealistene også i stadig større grad fokusere UT OVER det naturvitenskapelige fagfelt og over på den samfunnsvitenskapelige arena. Vi vil mer og mer måtte sette fokus på hvilke mekanismer i internasjonal politikk og finans som gir bidrag til at klimaforskningen styres politisk i vesten slik den gjør i dag, med de nasjonale, stormaktspolitiske og økonomiske konsekvenser dette vil få for vår del av verden. KLIMAFORSKNING – som all annen forskning – opptrer ikke i et vakuum, uberørt av omgivelsene. Denne påvirkning kan være sterk eller svak – for klimaforskningen er nok den eksterne styring om påvirkning av det mer omfangsrike slaget.

Også dette vil KLIMAREALISTENE søke å fortelle mer om i tiden som kommer.

Mathias B. Dannevig
Statsviter, medlem av Klimarealistenes Styre