Å kalle noen deniers, klimafornektere, vaksinefornekter, vitenskapsfornekter osv. er en ren Maoistisk propaganda-stil som WHO, FN, sosialistiske regjeringer og media over store deler verden har adoptert. Denne taktikken har blitt spredd nedover i organisasjoner og systemer helt til de enkelte personer som gjentar propagandaen deres på sosiale medier som deres Minions.

Under Mao ble folket delt i de som var føyelig, aksepterte og omfavnet den nye doktrinen med konsensus, og de som var uvillige til å akseptere og derved var fienden av det felles gode de skulle skape. Dette prinsippet ligger sterkt inne i alle totalitære regimer og spesielt er det fremtredende i kommunismen, maoismen, nazismen og islamismens doktrine. De som underkaster seg og de urene utenfor. Dette er taktikken Mao brukte for å rendyrke sin kulturelle revolusjon.

Splitt og hersk

WHO og FN skapte grunnlaget eller fundamentet for splittelse og kamp, EU har begynt kampen mot de urene som etter deres mening produserer falske nyheter som motsier deres dogme og konsensus. Derved er de definert som deniers, fornektere og i ytterste konsekvens en trussel mot demokratiet og ergo fiender. Et verktøy de benytter har nå i første omgang vært såkalte faktasjekkere, som ikke er annet enn aktiviser EU selv har finansiert gjennom tilskuddsordninger og egne programmer. Nå strammer de inn denne praksisen gjennom nye EU lover og egne offentlige organer som skal definere og sensurere såkalte falske nyheter.

Et annet viktig verktøy i dette arbeidet er assimileringen av enkeltpersoner til deres doktrine som deres minions, hvor de står for taktikken med den personlige demoniseringen og personangrepene. Typisk angriper de ditt intellektuelle nivå, som for eksempel at en som har vunnet Nobels prisen i fysikk, ikke er klimaforsker og derved ikke verd å lytte til. Eller de angriper ditt moralske ståsted ut i fra at det er de som vil redde verden og du er den onde som ikke forstår. Til slutt bruker de begreper som flat-earthers, konspi-fehoder og medisinerte alu-hatt røykere.

Deres identitet og konsensus

Resultatet er at folket tvinges til lydighet og en tydelig splittelse oppstår mot de som fremdeles nekter å bøye seg. Å opplyse med fakta og informasjon har ingen hensikt da kampen i realiteten er mot en karakterbrist som har fått dem til å adoptere en ideologi. Det er deres fellesskap, identitet og eksistens vi i realiteten sloss mot. De diskuterer mer enn gjerne med sine egne innad om de forferdelige deniers, og de skriver kronikker til hverandre og for hverandre om deres egen fortreffelighet og gode moral. NRK kan ha hele diskusjonsklubber om klima, hvor ikke en eneste forsker med motforestillinger får delta. De dyrker sitt eget konsensus og fortreffelighet i ren Maoistisk stil.

Derfor av avsløringer av ideologien bak så viktig, slik som denne videoen fra James Lindsey gjør. Når deres taktikk blir blottlagt er det mye enklere å kjempe mot dem. Så du skjønner at selv om fakta og bevis for at klimaendringer er naturlig gnis inn i fjesene deres, så preller det av som vann på gåsa.

Plandemien

Et annet ganske klargjørende eksempel er det som skjedde under plandemien. Vaksiner ble nærmest påbudt og tvunget på folk, og i flere land mistet folk jobbene sine om de nektet. Vaksinemotstandere som nektet å la seg injisere med et eksperimentelt og i realiteten udokumentert stoff, ble marginalisert, uthengt og fysisk utestengt fra bla. å reise. Vaksinepass var et faktum. Folk som lydig lystret og tok vaksinen med både en, to, tre og fire-fem boostere dannet regelrett lynsjestemning mot folk som nektet å vaksinere seg. Det var da de uvaksinerte som fikk skylden for at andre folk døde. Man skulle nektes både sykehus og å ferdes fritt ute. Det ble også diskutert offentlig å tvangsvaksinere folk. Mao’s doktrine som er presis det samme fungerte utmerket i å splitte folket i de rene og urene, i klimaforskere og deniers.

Som dere ser er metodikken både innen klimahysteriet og plandemien den samme. Mao’s doktrine er å sette opp noen sentrale krav, en enhet, et konsensus, et fellesskap hvor de som ikke føyer seg er fiender og så lenge de eksisterer er de årsaken til at ideene deres har problemer eller feiler. Når så flesteparten har innordnet seg og det er dannet en enhet og en felles plattform så vil der straks komme nye og strengere krav. Dette skjedde under plandemien hvor det først var snakk om nedstengning i 14 dager, så en måned, så seks måneder osv. Dette skjer under EU med falske nyheter. Først såkalte faktasjekkere, deretter offentlige organer som sensurbyråer og til slutt nedstiging og fjerning av domener og websider som ikke innretter seg. Beslaglegning av bedrifter og arrestasjoner av personer har allerede begynt i Frankrike med nedstengningen av avisen Compact.

Maoismens akademia og media

Media, som i all hovedsak styres av sosialistiske innstilte personer på venstresiden, overtales lett til å gå i synk med myndighetene om å fremme kun ett budskap: Deres eget budskap. Dette gjentas og gjentas til stadig flere gir opp og blir lydige. Folk som nekter og protesterer kan i ytterste konsekvens miste jobb, eiendom, kontoer, stenges ute. Dette er maoismen. Skolenes budskap og lærebøker omformuleres til den nye tid og nye lære. Akademia ensrettes, etater ensrettes og alt felles inn i samme mønster. Alt er styrt med et mål. Deres mål, deres fellesskap. Faller du utenfor ved å kritisere så blir du straffet.

Hva er veien ut?

Veien ut av dette er å gjøre det som James Lindsey sier. Det er å eksponere kreftene bak, ideologien som driver dem, og hvordan de gjør det. Kun ved slik eksponering, når man forstår deres metodikk, da kan man vite hva man kjemper mot. Det er ikke en klimakrise kampen står om, det er ikke en vaksine kampen står om. Det er metodikken og ideologien bak de begge som er flammen som driver dem. Det er denne flammen som må kveles, for ellers vil man for alltid komme på etterskudd og kun bedrive slukningsarbeid. Det er den Maoistiske ideologien bak som er det farlige og som må avsløres.