Du ligger halvnaken på skinnfellen sammen med din deilige partner og nipper rødvin fremfor den vedfyrte peisen som produserer like mye romantikk som behagelig strålevarme og lys. Vinterstormen herjer utenfor de nedsnødde vinduene med fokkskavler halvveis opp. Det er 15 minusgrader og stiv kuling med storm i kastene utenfor. Huset rister og skjelver av kulde og vind, men inne er det behagelig varmt med 23 varmegrader. Det er takket være de vannbaserte radiatorene spredt rundt i alle rom og som er tilkoblet den oljefyrte sentralovnen i kjelleren. Strømmen har selvsagt blitt borte i vinterstormen og rommet belyses kun av peisen og alle de romantiske stearinlysene du har tent opp.

Vi kunne også kalt overskriften for den deilige sannheten om betydningen av billig energi og bygging av et industri- og velferdseventyr uten like i Norges historie. Men dette var i en tid før globalistene kom til makten via deres emosjonelle innsalg av multikultur og heroiske utsalg av strømmen vår. Det er enkelt å være moralist med andre sine penger.

Uten tanke for å måtte spare på veden eller at strøm og oljen var dyr, og at temperaturen i huset måtte senkes, nøt vi en tilværelse av energimessig velstand. Min bestemor ble over 94 år og fyrte på slutten av sitt liv hjemme på Andenes med oljekamin. Den sørget for at hun aldri frøs på sine eldre dager, og at vi som kom på besøk, raskt ble sittende i bare skjorten i ca. 26 varmegrader inne på midtvinteren. Dette er en virkelighet og tid jeg faktisk vokste opp i. Energi og varme var og er essensielle deler av både det å ha det godt og skapte oss en umåtelig velstand og frihet som generasjoner før oss bare kunne drømme om. Nå ser det ut til at generasjoner etter oss også, kun kan drømme seg til den velstanden og lykken vi hadde takket være rikelig tilgang på billig energi.

Vannkraften

I en periode var vi velsignet med fornuftige politikere og et arbeiderparti som hadde både arbeidere og kloke hoder som satte Norge Først i sin strategiske tenkning. Vannkraften og sikring av denne på Norske hender gjennom konsesjoner og hjemfallsretten var en nasjonalsosialistisk selvfølge for datidens politikere. I dag har de fleste politikere totalt forlatt sine nasjonale røtter og selger ut landet fortere enn Høyre og FrP greier til sammen.

Utbyggingen av vannkraften og sikring av eierskapet var en av de viktigste grunnpilarer for Norges industri-eventyr og velstand. Politiker og tidligere statsminister Gunnar Knudsen skjønte betydningen av dette allerede i 1892. «Dermed innledet han også et langvarig arbeid for å trekke staten med i elektrifiseringen, med mål om at vannkraften skulle gjøre Norge til et rikt land hvor ressursene skulle komme hele folket til gode.» ref. Regjeringen

I dag selges vannkraften ut av landet til høystbydende i et statlig styrt energimarked som i all praktisk henseende ikke er annet enn et overnasjonalt planøkonomisk forsøk på å leke butikk. Også kalt økonomisk fascisme. Denne konstruerte fantasiverden har medført strømpriser ute av kontroll med tilhørende strømstøtte, konkurser og energikriser. Det grønne skiftet sine utopiske fantasier om omlegging fra fossile kraftkilder til et elektrisk samfunn på under en generasjon, har medført at statssubsidierte vind- og solcelleprosjekter spretter opp som paddehatter og ødelegger både naturen, kraftmarkedet og kraftnettets infrastruktur. Galskapen har nå kulminert i at vi har perioder med negative strømpriser. Ja du hørte riktig. Vi får betalt for å bruke strøm.

Olje og gass

Norge har i all hovedsak blitt et velferdssamfunn basert på nasjonalsosialistisk tankegang. Joda vi snakker om samme type nasjonalsosialisme som Nazistene førte, men selvsagt uten deres vanvittige rasepolitikk. Da kontinentalsokkelen ble underordnet Norsk suverenitet i 1963 og avtalen om midtlinjeprinsippet mellom Norge, Danmark og England ble etablert i 1965, ble første konsesjonsrunde utlyst samme år. I 1972 ble Statoil opprettet og et krav om 50 % statlig deltakelse i hver utvinningstillatelse. Ref. Regjeringen.

I takt med nye funn og enorme inntekter til staten deretter ble det Norske samfunnet transformert på 70- og 80-tallet. Velstand, gode tider og staten este ut i takt med at olje-milliardene fløt inn. Reform etter reform kom innen nesten samtlige områder og utdanning, helse og omsorg og infrastruktur ble sterkt nasjonalisert og underlagt statlig kontroll og styring.

Den gode vannkraften og etter hvert rikdommene olje fra olje- og gasseventyret ga oss overflod av billig energi, penger i statskassen og en velstand til mellomklassen som selv Rockefeller i sin tid kunne misunt oss. Men hvor lenge var Adam i Paradiset?

Fordelene

Stort sett over hele verden har velstand økt kraftig og fattigdommen redusert like kraftig takket være tilgang på billig fossil energi. Ingen tidsepoke i den menneskelige historie har noen sinne hatt det bedre enn hva vi har det nå. Fossile energikilder, har spilt en avgjørende rolle i menneskets utvikling siden den industrielle revolusjonen på 1700-tallet. For eksempel innen:

1. Økonomisk vekst: Fossile energier har vært drivkraften bak den industrielle veksten, som har skapt millioner av arbeidsplasser og løftet store deler av verden ut av fattigdom.
2. Teknologisk utvikling: Energien fra fossile brensler har muliggjort utviklingen av avansert teknologi, inkludert fabrikker, transportmidler og kommunikasjonsverktøy.
3. Transport og globalisering: Billig og effektiv energi har revolusjonert transportsektoren, noe som har ført til global handel, tilgjengelighet av varer og kulturell utveksling på tvers av kontinenter.
4. Forbedret levestandard: Fossile brensler har bidratt til å forbedre levestandarden ved å drive oppvarming, belysning, matproduksjon og tilgang til rent vann.
5. Medisinske fremskritt: Fossil energi har muliggjort moderne medisinske fremskritt, fra produksjon av medisinsk utstyr til global distribusjon av legemidler.
6. Urbanisering: Energien fra fossile kilder har drevet urbaniseringen, som har skapt økonomiske og sosiale sentra, noe som har gitt bedre utdannings- og jobbmuligheter.
7. Matproduksjon: Fossil energi har vært essensiell i landbruket, med mekanisert jordbruk og kunstgjødselproduksjon, noe som har økt matproduksjonen dramatisk og redusert sult globalt.
8. Infrastrukturutvikling: Veier, broer, jernbaner og annen kritisk infrastruktur har blitt bygget med hjelp av energi fra fossile brensler, noe som har forbedret tilgjengeligheten og tilkoblingen mellom regioner.
9. Energitilgang: Fossile energikilder har gitt en pålitelig og skalerbar energikilde som har drevet utviklingen av strømnett, noe som har brakt elektrisitet til milliarder av mennesker.

Samlet har fossile energier vært en sentral faktor i å drive frem fremskritt og utvikling, noe som har formet den moderne verden på en måte som få andre faktorer har gjort.

Elektrifiseringen

I en verden hvor politikerne sitter på enorme pengesekker å fordele og handlingsregelen for oljeinntektene som bremsekloss for internt bruk, virker det som kampen for å være politisk korrekt med høyverdig moral om at alle mennesker er like og ingen har rett på eget land, ligger høyt oppe på prioriteringslisten. I denne settingen er Parisavtalens internasjonale «forpliktelser» et yndet mål for politikere som elsker å sole seg i glansen av penger å «dele ut».

Dette har medført en helt vanvittig tankegang om at norske plattformer skal elektrifiseres for å redusere CO₂ utslippene. Dagens plattformer drives av gassturbiner fra feltet for å produsere strøm til driften. I stedet for nærprodusert effektiv strøm, skal man bygge enorme elektriske kabler med sort tap i seg selv og forsyne plattformene med strøm fra land. Gassen skal likevel brennes, ved at den eksporteres til andre land, og totalt CO₂ utslipp reduseres ikke en smule. Men det norske CO₂ regnskapet ser bedre ut på papiret. Her er de negative konsekvensene av denne politikken:

1. Høye kostnader: Elektrifisering av plattformer krever betydelige investeringer i både infrastruktur og teknologi. Dette inkluderer bygging av kraftkabler fra land til havs, oppgradering av eksisterende kraftnettet og installasjon av nødvendig utstyr på plattformene. Disse kostnadene kan være svært høye, og det er debatt om hvorvidt de økonomiske investeringene står i forhold til miljøgevinstene.
2. Økt press på kraftnettet: Å trekke store mengder elektrisitet til plattformer offshore vil legge ekstra press på det norske kraftnettet, spesielt i perioder med høy etterspørsel. Dette kan føre til behov for ytterligere investeringer i kraftinfrastruktur, som igjen kan medføre høyere kostnader og risiko for flaskehalser i kraftdistribusjonen.
3. Miljøkonsekvenser på land: For å møte den økte etterspørselen etter elektrisitet til plattformer, kan det være nødvendig å øke kraftproduksjonen på land, noe som kan innebære bygging av nye vindkraftanlegg, vannkraftutvidelser eller andre kraftprosjekter. Disse kan ha negative konsekvenser for lokalt miljø, inkludert naturinngrep, tap av biologisk mangfold og konflikter med lokale samfunn.
4. Tvilsom klimaeffekt: Selv om elektrifisering reduserer CO₂-utslippene fra gassturbiner på plattformene, er det en debatt om den reelle klimaeffekten, spesielt hvis elektrisiteten som brukes kommer fra fossile kilder. Dette er mindre et problem i Norge, hvor kraften hovedsakelig er fornybar, men det reises spørsmål om hvorvidt elektrifiseringen egentlig bidrar til globalt reduserte utslipp når totalbildet vurderes.
5. Redusert fleksibilitet: Plattformene blir avhengige av en kontinuerlig elektrisitetsforsyning fra land. Eventuelle problemer med kraftleveransen, som strømbrudd eller feil i kablene, kan føre til stans i produksjonen og økonomiske tap. Dette kan redusere fleksibiliteten og robustheten til plattformdriften.
6. Sosioøkonomiske konsekvenser: Elektrifisering kan føre til at eksisterende teknologi og arbeidskraft på plattformene blir overflødig, noe som kan resultere i tap av arbeidsplasser og kompetanse i sektoren. Dette kan ha negative konsekvenser for arbeidstakere og samfunn som er avhengige av olje- og gassindustrien.
7. Subsidie- og finansieringsdebatt: Elektrifisering av plattformer har i noen tilfeller blitt støttet av offentlige subsidier. Dette har skapt debatt om hvorvidt det er riktig å bruke offentlige midler på å redusere utslipp fra en sektor som i stor grad er kommersiell, og som fortsatt tjener betydelige summer på fossile brensler.

Disse negative momentene understreker de negative effektene når det gjelder elektrifisering av olje- og gassplattformer, spesielt med tanke på kostnader, miljøpåvirkning og samfunnsøkonomiske konsekvenser.

Konklusjon

Når man vet fra den geologiske historien at både temperatur, klima, CO₂ og det biologiske mangfoldet har variert enormt mye, samt at sammenhengen med at CO₂ som en drivende faktor for klima aldri er påvist vitenskapelig. Da blir det absurd å skulle omlegge hele den vestlige kulturen sin velstand som er basert på billig energi, over kun en generasjon. I tillegg kan vi anta at abiogenic olje mest sannsynlig produseres dypt i jordskorpen den dag i dag og pipler langsomt oppover.

Når man også vet fra den menneskelige historien at det er under de varmere periodene kulturen og mennesker har utviklet seg og trivdes best. En varmere jordklode er nesten utelukkende av det gode.

Derfor har billig energi gitt oss kunstig varme i en periode som var relativt kald og vi har blomstret kulturelt til tross for kulden. «Fossile» energier er ikke bare en velsignelse for oss, den har vært og er fundamentet i vår levestandard. Det er dette fundamentet av velstand de nå er i ferd med å rive ned gjennom politikken av det grønne skiftet, woke, multikultur, EDI og rasepolitikk. Dette er de globalistiske kreftene som søker makt og innflytelse gjennom skremselspropaganda og demonisering av det som bringer oss velstand og lykke.

Ungdommer er i dag skremt til å ikke ville ha barn og de har mistet troen på menneskeheten. Mulig vi er siste generasjon som kunne ligge halvnaken fremfor peisen og nyte en rødvin med god samvittighet, framtidstro, optimisme og glede over livets behagelige og energirike muligheter.