Tines konsernsjef forteller oss at i løpet av kort tid skal alle Norges kyr få metanhemmere i kosten, for at landbruket skal oppnå sine klimamål.
Av: Geir Hasnes – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Da får vi regne på dette.
Det er 900.000 kyr i Norge. Metanhemmeren Bovaer koster 1100 kr. i året per ku, og om alle kyrne skal få dette i kostholdet, utgjør det 990 millioner per år i merutgifter for landbruket; dvs. bøndene.
Melk koster ca. kr. 25 for en liter, og bonden får ca 5 kr per liter. Det er fem-gangen fra produsent til forbruker. Vil én milliard i påslag til bøndene føre til 5 milliarder i økt melkepris?
Det produseres ca 1,5 milliarder liter melk i Norge. Metanhemmeren vil føre til en økning i melkeprisen på minst én krone per liter og sannsynligvis et stykke opp mot fem kroner per liter.
Hva får samfunnet for denne milliarden i metanhemmer + et påslag som er vanskelig å regne på?
Metan bidrar til ca. 25% av global oppvarming. Totale menneskeskapte utslipp av metan er omkring 360 megatonn per år. Verdens én milliard kyr slipper ut ca 100 megatonn om man regner med et enkelt bidrag på 100 kg metan per ku per år. Kyr bidrar dermed til 0,25 x (100/360) = 0,0695 av totale menneskeskapte utslipp av klimagasser, eller 6,95%.
Det angis forskjellige virkningsgrader av metanhemmeren, og et edruelig tall fra norsk landbruksforskning er 15%. Fjerte- og rape-andelen av kuers bidrag til klimagasser regnes til 90%. Metanhemmer i fôret fører da til en reduksjon av metanutslippet på 13,5%.
Dersom alle kyr i Norge får metanhemmer vil dette utgjøre [13,5% av 6,95%] 9,3 promille av Norges klimautslipp.
Siden det er én milliard kyr i verden vil den norske metanhemmeren føre til en reduksjon av verdens klimautslipp på [0,9 promille av 9,3% promille] 8,3 milliondeler.
Det snakkes om å risikere at verden går mot et sted mellom én og fem grader Celsius varmere i 2100 enn i dag. Over 75 år kan verden varmes opp maksimalt 5/75-deler av 1 grader Celcius per år.
På ett år koster det én milliard for Norge å redusere global oppvarming maks med en halv milliontedels grad. Om man antar kun én grad oppvarming på 75 år blir det en tiendels milliontedels grad.
Dette er selvsagt ikke målbart, og usikkerheten i måling gjør at Norges metanhemming forsvinner i støy. Det er vel ingen som tror at inderne vil kjøpe metanhemmer til sine halv milliard kyr?
For å få litt perspektiv på prisen på metanhemmer, får vi dele én milliard på en halv milliontedels grad. Da vil vi få prisen for å stoppe global oppvarming om alle tiltak kostet like mye som dette. Det blir ca to billiarder kroner, altså femten nuller.
Verdens bruttonasjonalprodukt er ca 1 billiard norske kroner.
Konklusjonen er som følger:
Bruk av metanhemmer i norsk kufôr vil ikke være fysisk eller vitenskapelig målbart på kort eller lang sikt. Den milliarden som brukes, vil kun føre til forhøyede priser og bidra til inflasjon. Som klimatiltak er dette ufattelig dyrt, og om Norge skulle betale like mye for alle klimatiltak blir dette i størrelsesorden mellom en og to billioner norske kroner.
Det vil være enklere for bøndene å betale CO2-avgift for kyrne. 100 kg metan tilsvarer 2,8 tonn CO2 og vil koste ca 990 kr. Og så slipper man masse arbeid med å kjøpe metanhemmer, frakte den til gården, og fordele den i foret hver eneste dag.
Norske klimamål har ingen relasjon til virkeligheten, uansett om man tror på menneskeskapt global oppvarming eller ikke. Om man nå tror på denne, må man heller si med Bjørn Lomborg at «da får vi tilpasse oss».
Red. anmerkninger:
Tine har utarbeidet en egen brosjyre og presentasjon av prosjektet og aktørene som de kaller «Nye grep mot metangassen og bærekraftig norsk storfeproduksjon«. I denne brosjyren på 26 sider er kost-nytte i forhold til hele hensikten, altså klima, nevnt med ett eneste ord eller beregning. I denne brosjyren på 26 sider er kost-nytte i forhold til hele hensikten, altså klima, ikke nevnt med ett eneste ord eller beregning. I tillegg til de direkte kostnadene som Geir Hasnes poengterer i sin artikkel, kommer der et million-regnskap på toppen i forskning, administrasjon, administrasjon, HR, kontroll- og driftskostnader.
Bjørn Lomborg er en dansk statsviter som er særlig kjent for formidling av miljøstatistikk og nytte-kostaanalyser av utviklings- og miljøtiltak. Lomborg er leder og grunnlegger av tenketanken Copenhagen Consensus Center og er adjungert professor ved Copenhagen Business School. Wikipedia.
