I 2021 fikk bl.a. Syukoru Manabe Nobelprisen i fysikk. Prisen ble gitt ut fra klimamodeller Manabe konstruerte i 1967. Disse klimamodellene har IPCC lagt til grunn i arbeidet sitt, og modellene går igjen i alle hovedrapportene, AR1-AR6.

Den gangen ble de helt store ovasjonene trukket frem. Bl.a. gjennom et oppslag på forskning.no :

«De hjalp oss å forstå hvordan mennesket påvirker klimaet. Det ga dem nobelprisen i fysikk.»

Av: Erik Bye – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Ingressen lyder:

«Syukuro Manabe, Klaus Hasselmann og Giorgio Parisi er vinnerne av nobelprisen i fysikk for 2021.» U innledning kommer denne hyllesten til faget og vitenskapen bak Nobelprisen:

– Modellering av klima er basert på velkjent fysikk

Nobelkomiteen i fysikk ble spurt om de ville sende en beskjed til verdens ledere ved å tildele halve prisen til disse forskerne.

– Dette er en fysikkpris. Og det vi sier, er at modelleringen av klima er basert på fysikkteori og velkjent fysikk, sa Thors Hans Hansson, professor i teoretisk fysikk ved Universitetet i Stockholm og leder for nobelkomiteen i fysikk.

– Vi anerkjenner her kjernen av hvordan klima forstås og modelleres. Så vår beskjed er at vi tror på fysikk, og at vi anerkjenner at nye fenomener krever at du ser på alle de individuelle, kompliserte fysiske mekanismene og knytter dem sammen for å komme med en forutsigelse, sa komitemedlem John Wettlaufer.

I denne artikkelen uttaler bl.a. Seniorforsker ved CICERO, følgende nesegruse beundring:

– Dette er gledelig

Bjørn Hallvard Samset er fysiker og klimaforsker ved CICERO. Han er fornøyd med årets pris.

– Dette er veldig gledelig på mange nivåer, sier Samset.

– Det er en ekstremt fortjent pris til dem personlig. Så er det også en annerkjennelse av hvor mye fysikk og naturforståelse som egentlig har måttet til for å få den helhetsforståelsen vi har av klima og dermed også klimaproblemene i dag.

Det er første gang nobelprisen i fysikk går til forskning på klima. Paul J. Crutzen fikk nobelprisen i kjemi sammen med Mario J. Molina og Frank Sherwood Rowland i 1995. Det var for deres arbeid innen atmosfærekjemi, spesielt for å ha påvist sammenhengen mellom KFK-gass og nedbrytingen av ozonlaget.

– La grunnlaget for klimamodellering

De tre forskerne er pionerer på hvert sitt felt, sier Samset. Syukuro Manabe har lenge vært en opplagt kandidat til nobelpris på grunn av hans forskning på klima, sier Samset.

– Det første du må når du skal forstå klima, er å forstå energibalansen mellom jorda og sola, samt drivhuseffekten. Det er relativt rett fram.

– Men dette er ikke hele jorden, du trenger så mye mer. Du trenger særlig lufta, hvordan lufta varmes opp og beveger seg, hvordan vanndamp og fuktighet reagerer, og så videre, sier Samset.

Manabe klarte å lage en matematisk modell hvor han begynte å utforske dette. På 1960-tallet var ikke datamaskinene spesielt kraftige. Det måtte forenkling til.

– Han forenklet det ned til en kolonne.

Du kan tenke deg en luftsøyle oppover, med bakken nederst og solinnstråling øverst, så har vi CO2 og luft. Så ser du hvordan lufta beveger seg.

– Det var en genial forenkling. 

Da kunne man regne på det, sier Samset.

Ifølge nobelkomiteen var Manabe den første personen som utforsket samspillet mellom strålingsbalanse og vertikal transport av luftmasser.

Ved hjelp av modellen fant han en klar effekt av CO2. Modellen viste at oppvarmingen måtte skyldes CO2. Den predikerte at temperaturen steg mest nær bakken, mens den øvre atmosfæren ble kaldere. Hvis sola var ansvarlig for oppvarmingen, skulle hele atmosfæren ha blitt varmere, ifølge nobelkomiteen.

Erik Bye: Det er bare en hake ved denne utdelingen av Nobelprisen og Samsets nesegruse beundring. Det har Roy  Clark avslørt i denne artikkelen:

https://scienceofclimatechange.org/wp-content/uploads/Clark-2024-Nobel-Prize-Errors.pdf

Arbeidet omtales som «The Nobel Fraud» og Clark har påvist at det hele er nærmest en svindel. 

Modellene legger helt bevisst for stor vekt på de CO2-dataene som legges inn i modellene og følgelig fås det for stor varmeeffekt av gassmengden. 

Saken er omtalt på No Tricks Zone og i flere andre kilder:

Nobelskandalen:

Finn syv feil:

Det er jo påfallende at seniorforskeren fra CICERO, som er sentral i det norske klimamiljøet og er plukket ut som hovedforfatter til WG1 i AR7 kan gå på en slik smell? 

Hvilke tanker gjør instituttledelsen seg om en slik fadese, en åpenbar kunnskapssvikt og et kunnskapshull så stort at ingen har sett det?

Hvordan har Samset det? En ting er at det svenske vitenskapsakademiet har gjort en generaltabbe. Verre må det være for en antatt ekspert og blamere seg på den måten?

Jeg har sendt mail til CICERO (24.11.2024) og spurt hvordan de vurderer den nesegruse beundringen fra Bjørn Samset. Får jeg svar?

Pr. 29.11.2024: Intet svar etter seks dager. Dette var nok ekstremt utfordrende.