Av Petter Tuvnes

Dette oppslaget oppklarer hvordan sammenhengen er mellom temperatur og CO₂ i atmosfæren og er til stor nytte for de fleste som så innslaget på Dagsnytt18 (innslag 3, starter på 24min 35sek) i forrige uke hvor Carl I. Hagen fra Frp og Bjørn H. Samset fra Institutt for klimapolitikk (Cicero) ikke var enige på dette punktet. Her dokumenteres det hvordan klimaforsker Samset tok helt feil i TV-debatten, og det vises hvor denne «misforståelsen» hadde sin opprinnelse. For naturvitere er dette viten alle har, men som man ser har det oppstått myter i klimadebatten som kan forvirre deler av befolkningen.

Følgende kurver over temperatur og CO₂ i atmosfæren blir ofte vist til når det skal bevises eller overbevises om at økt CO₂ i atmosfæren fra utslipp av CO₂ fra forbruk av fossil energi er årsak til faretruende global oppvarming (AGW, antropogenic global warming) og mulige fremtidige katastrofale klimaendringer:

Nobels fredsprisvinner Al Gore brukte denne grafen fra iskjerneprøver tatt fra Vostok i Antarktis i sin film «An inconvenient truth» (med 35 løgnaktige påstander i, hvorav 9 var så alvorlige at “High Court of Justice” bedømte dem for å være «key scientific errors» ):

Al Gore viser en klar sammenheng mellom CO₂ og temperatur, men omtalte sammenhengen som «complicated».

Det Al Gore IKKE sa er at først endrer temperaturen seg og deretter CO₂, altså at det er temperaturen som er årsak til at CO₂ endrer seg og ikke omvendt, som AGW-teorien tilsier.

At det er temperaturen som bestemmer CO₂-nivået i atmosfæren (og ikke omvendt) stemmer med naturloven om absorbsjon av gass i væske (Henryloven). AGW stemmer ikke med noen naturlov!

Dette utdraget fra Vostok-kurvene viser at først endres temperaturen (av naturlige årsaker) og deretter endres CO₂ en god tid (500–1000 år) deretter:

Det lange tidsrommet fra endring i temperatur til endring i CO₂ på 500–1000 år kan skyldes langsom havsirkulasjon. Det tar tid før kaldt hav som inneholder mye CO₂ føres frem til tropene hvor CO₂ langsomt slippes ut. Full ”rundetid” på havsirkulasjon over hele kloden kan være 1000 – 2000 år.

I nyere tid brukes tid-temperatur-CO₂-kurvene fra 1800-tallet til nå som «bevis», her er ett eksempel som dekker de siste 110 årene:

NASA GISS-temperaturkurve stilt sammen med CO₂:

Overbevisende, – ikke sant?

Men, NASA GISS temperaturmålinger er sterkt justert.

(Og CO₂-kurven er også et resultat av kreativ bruk av data, men det er i seg selv en lengre historie vi dekker senere, red.anm.)

Fem år med juks fra GISS 
NASA GISS har lagt til opp til 0,2 grader Celsius på nyere målinger og trukket fra opp til 0,3 ^o C på gamle målinger og dermed laget kunstig økt «menneskeskapt global oppvarming», og redusert de varme 1940-årene. NASA GISS oppgir ingen begrunnelse for dette.

Andre som har oppdaget dette jukset er dataspesialisten Tony Heller. (Jfr. også professor Ole Humlum her og her, red.anm.)

Også nye målingene fra de siste ca. 100 år viser at først endrer temperaturen seg, og deretter CO₂. CO₂ kan derfor ikke være årsak til global oppvarming eller mulige fremtidige katastrofale klimaendringer.

Flere forskere har vist at først endres temperatur og deretter CO₂i samsvar med Henrys naturlov om absorbsjon av gass i væske, beskrevet i Science 14 March 2003; «Timing of Atmospheric CO₂ and Antarctic Temperature Changes Across Termination III. Dette er bekreftet av dansk forskning(Sune Olander Rasmussen, 2012). Andre som uavhengig er kommet til samme resultat er de norske forskerne Humlum, Solheim og Stordahl og klimaspesialist professor Murry Salby, Australia. Salby har påvist at endringer i temperatur kommer før endringer i CO₂ både i nyere tid og basert på isprøver fra Vostok over tusener av år. Salbys beregninger er etterprøvet og bekreftet av den svenske klimaforskeren Pehr Björnbom.

Figuren er fra følgende forskning. Humlum, Stordahl og Solheimhar påvist at etter at havtemperatur har endret seg så kommer endring i CO₂ omtrent 11–12 måneder etterpå. For landtemperatur kommer CO₂ ca. 9,5–10 måneder etterpå, og for atmosfæretemperatur ca. 9 måneder etterpå. Endringer i havtemperatur forklarer en stor del av endringer i CO₂, men noe kommer også fra jord (fuktig jord, mikroorganismer m.m.). Utslipp av CO₂ fra bruk av fossil energi har liten innflytelse på endring i atmosfærisk CO₂.

CO₂ i atmosfæren utgjør bare ca. 0,04 %, og isotopanalyser viser at bare ca. 0,0015 % stammer fra menneskeskapte utslipp. Dette er så lite at klimaforskerne ikke har vært i stand til å måle endring av global temperatur forårsaket av menneskeskapte utslipp, ref. klimaforsker Dr. Roy W. Spencer i boken «The Great Global warming blunder».

Men, hvis ikke det er CO₂ som er årsak til den naturlige, milde og fordelaktige oppvarmingen vi har hatt siden Lille Istid, hva er det da?

SOLEN! Den eneste energikilden som kan gi oss levelig global temperatur.
Dr. Willy Soon, Ronan Conolly, Michael Conolly:
Re-evaluating the role of solar variability on Northern Hemisphere temperature trends since the 19th century 

Figur fra Soon et al. Meget god korrelasjon mellom TSI og «rural» temperatur på nordlige halvkule. Merk at temperaturen på sørlige halvkule ikke har variert så mye p.g.a. mer stabiliserende hav, og at temperatur i byer er påvirket av uriktig korrigert UHI («urban heat islands»/lokal varme i byer som kan være på 3–4 ^o C mer enn i landlige «rural» strøk).

Også dr. James Hansen (tidligere leder for NASA GISS, publiserte en lignende sammenheng i 1988, før han snudde totalt og ble klimaalarmist.

De siste årene har solaktiviteten blitt sterkt redusert, men fortsatt har man hatt varmerekorder og økt innhold av CO₂ i luften.  Dette skyldes tregheten i havet og naturfenomenet El Nino i Stillehavet, som nå går inn i en kaldere modus; La Nina. Havet er et enormt varmemagasin som stabiliserer klima. Havet varmes av effektiv solinnstråling, som er avhengig av variasjon i skydekke. Ikke noe av dette skyldes utslipp av CO₂.

Konklusjon kan ikke bli noe annet enn at solen i hovedsak styrer global temperatur og klima!