Vakumenergi og økende akselerasjon av universet kan forklares med at The Big Crunch er i gang. Relativt sett vil observasjoner innad i Crunch se likt ut med ekspansjon. Rødforskyvningen og hastighet til galakser vil bli likt.
En ekspansjon av universet ser identisk ut fra alle ståsteder i universet da det ikke har noe definert sentrum. Derfor vil man uansett hvor man befinner seg måle den samme relative rødforskyvningen da universet er homogent over store avstander.
Det eksakt samme ville være tilfelle om vi var i en fase av Big Crunch. Vi ville fra alle ståsted se den samme rødforskyvningen da vi relativt sett akselererer innover og vekk fra alt annet. Det som er nærmest sentrum «oss» vil akselerere raskere enn det som er lengre bort, derfor beveger vi oss relativt målt raskere vekk fra fjernere objekter enn de nærmeste. En analogi er om du stod på det første fragmentet av kometen shoemaker levy 9 som styrtet ned i Jupiter så vil du måle deg selv som i ro og akselerasjon til fragment 2 – vekk fra deg – som lavere enn i forhold til neste fragment lenger unna osv. Du vil derfor se det ytterste fragmentet akselerere raskere utover vekk fra deg enn de nærmere. Med den store forskjellen at siden det er hele universet som kollapser så er det ingen overflate å treffe.
Innvending: Hvis man f’or eksempel nærmer seg et sort hull, så vil man akselerere fortere og fortere, og man får den samme effekten. Man akselererer fra objekter som er på vei inn, og objekter foran deg akselererer fra deg. Men hvis alt trekkes mot sentrum, så vil radius bli mindre, og da nærmer man seg alt igjen.
Svar: Radius vil ikke endre seg relativt da du nå gjør en betraktning som om du står utenfor universet og betrakter en målestav inni – hvilket ikke er mulig – så lenge du er en del av universet. Der er heller ikke noe entydig «sentrum» i universet da ethvert valgt observasjonsted vil oppfattes som «sentrum». Selve «målestaven» vil endre seg i takt med Big Crunch.
Innvending: Men det er akkurat det som er forvirrende for meg, vi er ikke sentrum av universet. Og min logikk tilsier da at vi kanskje må se på universet utenifra. Tenke «out of the box». Tankeeksperiment :La oss si at det Big crunch er et faktum. Og at vi begynner å nærme oss «sentrum». Da vil alt bevege seg mot hverandre. Og la oss si at vi befinner oss på «nordsiden» av der alt crunches, så vil vel alt på «sørsiden» bevege seg mot oss? Rettelse: vi vet vel ikke om vi er i «sentrum» eller ikke. Anta at vi er ikke er det.
Svar: Da ethvert sted i universet vil være sentrum så finnes der ikke noen nord- eller sørside. Der du er – vil for deg og alle som gjør målinger få resultat som om du var i sentrum – og dette gjelder for alle lokasjoner i universet. Også for de som bor i Andromeda galaksen. Husk at når universet utvider eller krymper som er det ROMTIDEN som utvider eller krymper. Du betrakter universet som galakser som farer sammen mot et sentrum i rommet. Slik er det ikke. Det er selve rommet som akselererer og galaksene «hengende» fast i dette «rommet». Romtiden. Derfor er det ikke «noe utenfor» universet og heller ikke noe før Big Bang. Tid og Rom eksisterte ikke.
Innvending: Er enig i det du sier. Har lest relativt mye og sett div dokumentarer. Har alltid hatt interesse for fysikk i alle former det kommer i. Men jeg er også veldig glad i filosofi. Og liker å tenke anderledes enn det som faktisk er. For hvis ingen tørr å tenke anderledes eller setter spørsmål ved hvordan universet fungerer, så kommer vi ingen vei. Og ja, det hender jeg kanskje tenker litt lite igjennom det jeg mener der og da, men tørr da også å si at jeg tok feil. Og er kanskje ikke like flink til å formulere meg alltid. Men å si at det ikke er No utenfor universet, eller at det ikke var No før Big bang, vet vi ingenting om.
Svar: Hvis det var noe utenfor universet så må det kunne påvises gjennom observasjoner og målinger. Når noe blir påvist gjennom observasjon da er det ikke lenger utenfor men en del av universet, og derfor i universet. Derfor blir å diskutere om noe er utenfor en evig tankesløyfe. Noen velger å tro!
Innvending: Du er nok inne på noe der ja. Men man har teorier om multivers. Hvordan definerer man et univers? Om alt-eksisterende regnes som universet, så er jeg helt enig. Men om big bang var eller er starten på «vårt univers», og med tanke på streng-teori(vet ikke helt hva jeg tenker om den) der det finnes uendelig med univers, så kan jeg si meg uenig. Men filosofi til side. Jeg er for the big crunch.
