Høyresidas politiske perspektiver er enkle å gjennomskue – derfor bruker jeg lite tid her på H og Frp. Venstresidas myter er det verre med – de ser ofte tilsynelatende rasjonelle ut, men ser vi nærmere etter, finner vi kun moralisering og ytterst lite substans i mange spørsmål.

Ta for eksempel de globale klimaproblemene knyttet opp mot verdens økonomiske situasjon. Den grunnleggende misforståelsen på store deler av venstresida er at Norge skal ha hatt en helt utrolig flaks når det gjelder de naturressurser vi har fått av «Vårherre» (mye vannkraft, fiskeressurser og olje/gass).

Verdens rikeste land

Som et av verdens rikeste land bør vi derfor stille litt av rikdommen til disposisjon for det internasjonale klimaarbeidet. Med så mye flaks følger en betydelig moralsk forpliktelse (Lysbakken).

I realiteten har Norge naturligvis hatt både flaks og uflaks med det landet vi er tildelt: «Uflaksen» er at vi bor i et land som i stor grad består av fjell og vann. Forutsetningene for jordbruk er begrenset, det er kostbart å bygge veier og jernbane, bosettingen er spredt, klimaet er periodevis ufyselig og kalt, boliger og andre bygg blir dyrere enn lenger sør og infrastrukturen er kostbar på de fleste områder.

De fordelene vi åpenbart har, kompenserer omtrent akkurat for ulempene. Vanskelighetene i mange andre land skyldes ikke først og fremst at de har hatt mer uflaks med natur og landskap enn oss, men at de økonomiske og politiske systemene har havarert eller er defekte av andre årsaker. Egentlig har mange i-land og u-land overflod både på ressurser og muligheter, men verdiene befinner seg på de gale kontoene, ofte i skatteparadiser.

De institusjonelle systemene

Forskjellen på Norge og land som sliter, ligger i de institusjonelle systemene. Det vil si i hvordan landene har organisert seg for å ivareta befolkningens økonomiske og politiske interesser.

Det er lett å tenke seg hvordan situasjonen hadde vært dersom fagbevegelsen i Norge hadde vært vesentlig svakere enn den er, hvis kraftbransjen hadde vært helprivatisert eller om Norge hadde kopiert Nederland og overlatt Nordsjøen til oljeselskapene. – Det er altså slike ting, inkl. norsk lovgivning, som er årsaken til at det kan virke som om Norge har hatt flaks.

Den norske modellen er riktignok truet av EU og EØS, men gir ennå visse styringsmuligheter.

Den norske modellen er riktignok truet av EU og EØS, men gir ennå visse styringsmuligheter.