Klimarealistene produserte våren 2020 noen filmer som tok for seg sentrale tema innen klimavitenskapen. Her er den andre filmen hvor Morten Jødal tar for seg CO2 mengden i atmosfæren i historisk perspektiv.

Denne filmen formidler historisk kunnskap man må ha med seg innen klimadebatten. Husk å dele dette så mye dere kan for å spre budskapet!

Har det aldri vært så mye CO2?

Du har sikkert hørt det, gang på gang: CO₂-mengdene i atmosfæren har aldri vært så høye. Konsentrasjonen stiger fordi vi mennesker forbrenner olje, kull og gass.

I et snevert perspektiv er dette riktig. CO₂-mengden i atmosfæren har ikke vært så høy på 400 000 år. Siden den industrielle revolusjonen har konsentrasjonen i atmosfæren økt fra omtrent 280 ppm til litt over 400 ppm. Ppm står for del per million. Figuren viser denne økningen.

Mitt spørsmål er imidlertid: Er CO₂-mengdene i atmosfæren uvanlig høye? Og er de skadelige? Hva vet vi om variasjonene i karbondioksidmengder gjennom klodens historie?

Gjennom målinger av luftbobler i isen på Grønland og i Antarktis, kjenner vi sammensetningen av gasser i atmosfæren gjennom mer enn 800 000 år. Denne figuren viser at CO₂-mengden sank gjennom alle de fire siste istidene, for så å stige i mellomistidene. I de sistnevnte var konsentrasjonen i snitt 280 ppm. Så langt er det altså riktig som klimadebatten hevder: CO₂-nivået har ikke vært så høyt på flere hundretusener år.

Men perspektivet er altså altfor snevert. Når det hevdes at dagens temperaturer aldri har inntruffet tidligere, at temperaturendringene aldri har skjedd så raskt, og at karbondioksidmengden aldri har vært så høy – så referer dette til alt for korte tidsrammer. Klodens historie viser nemlig det motsatte: Vi lever i en kald periode, og mengden karbondioksid i atmosfæren har aldri vært så lav. Kurven viser nettopp dette.

Hjelp oss i arbeidet mot propaganda!
Støtt Fakta360.no ved en Donasjon, Medlemskap eller Vipps til 921 44 050 – Din hjelp nytter!

Den viser også noe annet, som er bekymringsfullt. CO₂ er nemlig livets gass, og grunnlaget for alt liv på jorda. Alt liv er bygget opp av grunnstoffet karbon, og den eneste kilden for dette karbonet er CO₂. Det kommer inn i planter via fotosyntesen. Herfra går det videre inn i dyreriket. Planter vokser mye bedre og mer effektivt med en konsentrasjon av CO₂ i luft på rundt 1500 ppm. Blant annet bruker de da betydelig mindre vann., og de kan vokse med mindre lys. Ved 150 ppm går fotosyntesen på sparebluss. Den nedgangen i CO₂-konsentrasjon som figuren viser, skjedde fordi livet selv tok karbondioksid ut av atmosfæren, og ut av karbonsyklus. Planter og dyr i havet bygger opp et kalkskjelett, og når disse dør, synker de til bunns, og blir til kalkstein. På denne måten innehar livet en selvmordsmekanisme. Før eller senere, kan det ta livet av planter og dyr på kloden.

I motsetning til hva vi daglig hører i klimadebatten, er virkeligheten at vår nåværende geologiske periode har det laveste CO₂-nivået i jordens historie. Gjennomsnittlig konsentrasjon i de 600 millionene år som ligger bak oss, var hele 2 600 ppm, altså sju ganger høyere enn i dag. Dyre- og plantelivet ble utviklet i perioder da det var langt mer karbondioksid i lufta, enn hva vi nå opplever. Nettopp derfor trives de med høyere konsentrasjoner.

Hjelp oss i arbeidet mot propaganda!
Støtt Fakta360.no ved en Donasjon, Medlemskap eller Vipps til 921 44 050 – Din hjelp nytter!

CO₂ er mat for planter, og høyere konsentrasjon av denne gassen gjør jorden grønnere. Det gir mer mat for alle dyr, og øker menneskets matvareproduksjon. De siste 30 årene har kloden fått en tilvekst av grønt areal på 14 %. 70 prosent av denne økningen skyldes karbondioksid. Alle økosystemer reagerer positivt, fra tropiske regnskoger, korallrev, arktisk tundra og plankton i havet. Aller størst respons har kommet i tørre områder, slik som Sahel-regionen i Afrika. Her er forørkningsprosessen reversert. Grønne områder på kartet viser hvor det har blitt mer vegetasjon siden 1982.

Virkeligheten er: Vi skal være glade for økningen av CO₂ i atmosfæren. Mer av denne gassen gir langt flere fordeler enn ulemper.