mRNA kan være livets byggekloss og grunnlaget for alt liv i hele universet. Nå har vi injisert nesten hele verdens befolkning med en kunstig skapt variant! Kan det ha uante konsekvenser? I laboratorieeksperimenter med mRNA har de utviklet seg over tid til egne samfunn med “arter” som kan replikere seg selv.
Videoen fra Astrofysiker Anton Petrov som har over 1 million abonnenter er dynamitt i debatten om vaksinene som er basert på mRNA (messenger RiboNucleic Acid) – som også Pfizer sin vaksine er basert på. (Video nederst i teksten)
Som astrofysiker er han – som meg og mange andre – svært interessert i livets opprinnelse på planeten og generelt i universet. Har det kun oppstått som en utrolig tilfeldighet her på Jorden eller er prosessen en allmenn kjemisk naturlig og uunngåelig prosess?
Alle vet at vi har DNA i cellene våre og at deres oppgave er å produsere RNA og i vårt tilfelle den mer spesifikke typen mRNA. Dette er meget komplekse molekyler som flyter rundt i kroppen og som til slutt initierer produksjonen av proteiner i kroppen. Få vet at mRNA egentlig representerer det vi definerer som liv eller grunnlaget for liv.
Når mRNA kommer i kontakt med et Ribosom vil det umiddelbart produsere ulike proteiner som kroppen trenger. Nå viser det seg at mRNA kan produsere en kopi av seg selv med et Ribosom og derved er DNA som mRNA produsent i praksis overflødig for enklere former for liv.
Livet startet med mRNA?
Selve livet kan ha utviklet seg fra den enklere formen for Nucleic Acid, mRNA og derved uten DNA, og deretter utviklet seg til mer komplekse former med DNA. Denne teorien kalles RNA-verdens hypotese for liv, siden RNA og DNA i prinsipp har samme molekylære struktur. Slik sett kan livets utvikling av DNA bare være en sammenkobling av double helix mRNA strukturer.
Siden også Ribosomer i realiteten er mRNA så kan livets vugge være å finne hos det som våre myndigheter har injisert i kroppene våre via bla. Pfizer, som er basert på mRNA.
Spiegelman’s Monster
Allerede i 1965 ble kunstig mRNA produsert som kunne reprodusere seg selv. Litt som frankensteins monster, men med mRNA i stedet. Hans eksperiment var av interesse men førte ikke til så mye. Det inspirerte imidlertid Japanske forskere som siden 2013 har laget mRNA som kopierer seg selv via enzymet mRNA replicase, som er en funksjon som brukes av virus. Inkludert det viruset som har plaget oss de siste 2-3 årene!
De Japanske forskerne har nå kjørt sitt mRNA eksperiment i over 9 år og har observert det vi kan kalle Darwinistisk utvikling av mRNA systemer. Det har spontant oppstått en utvikling av hele “samfunn” av mRNA produksjon som de kaller for ulike arter.
Det oppstod også ulike interne parasitter fra mRNA og samfunnet ble avhengig av alle andre deler inkludert parasittene for å kunne fungere. Det de i prinsippet observerte var stadig mer komplekse systemer og avhengigheter internt av hverandre i kjemiske prosesser som de kalte en hel biologisk verden. De mistenker dette kan være livets byggeklosser og at det er universelt.
mRNA som livets fundamentale byggekloss
Det morsomme med A. Petrov sin framstilling er ikke bare at han poengterer mRNA som livets fundamentale byggeklosser, men som alle eksperimentene viser så stanser evolusjonen og livet går i stå dersom parasittene eller det vi kan kalle livets elementer fjernes.
Spesifikt nevner han som en parallell myndighetenes ønske om fjerning av visse elementer fra biosfæren, og jeg er 100% sikker på at han mener deres forsøk på å fjerne CO2 fra atmosfæren. Det kan også vise seg å være et livsfarlig eksperiment.
Det gigantiske mRNA eksperimentet
Hovedpoenget jeg drar ut av denne banebrytende forskningen som Anton Petrov viser til er at mRNA er en del av livets fundamentale prosesser og vi har nå myndigheter som ikke bare har injisert mesteparten av verdens befolkning med dette, men de har i realiteten null -0- peiling på effektene. Hverken på kort eller lang sikt av vaksineringen.
Spesielt bekymret er jeg for langtidseffektene for som laboratorieeksperimentene har vist så tok det opp til ni år for å utvikle de komplekse systemene til mRNA. Så hva som kan skje i kroppene til de vaksinerte om 10-20 år er et åpent spørsmål.
