Klimahysteriet er bygget på datasvindel og forskningsjuks. Vi går her i dybden på svindelen om hvordan de med datajuks og justeringer klarte å få solen vekk som årsak til global oppvarming. Kilde til artikkelen er det glimrende arbeidet fra Climate Discussion Nexus (CDN), og Dr. John Robson. Link til filmen nederst i artikkelen!
IPCC har i sine siste rapporter hardnakket påstått at solens aktivitet ikke kan være kilden til den svake oppvarmingen vi opplever, men derimot kun CO2. Vi avslører her fra CDN, hvordan de manipulerte og forfalsket data fra satellittene for å få fjernet solen fra all diskusjon.
Solen er praktisk talt jordens eneste kilde til energi, foruten en svært liten andel fra jordens indre. Variasjoner i solens totale innstråling (TSI- Total Solar Irradiance) på jorden kan forklare all oppvarming og fullstendig annullere påstandene om en økende global oppvarming og drivhuseffekt fra CO2. Solens aktivitet samsvarer også med varme pausen (hiatus) som IPCC har omtalt mye.
IPCC og NASA står bak forskningsjuks
IPCC og til og med NASA forteller nå at solen ikke har økt eller endret sin TSI. Men stemmer dette? Vi ser på forskerne og vitenskapsfolkene som laget, kalibrerte og passet på instrumentene på satellitten Nimbus 7 og de andre klimaforskerne som er sentral i denne TSI disputten eller regelrette svindelen og forskningsjukset.
Siden satellitter begynte å måle solens stråling har vi svært presise kalibrerte målinger fra solen. Men hvordan kan det da være en uenighet blant forskere om hva målingene viser oss? Svaret er det berømte ACRIM gapet i satellitt målingene på grunn av Challenger ulykken. Dette gapet gikk raskt fra å representerte et vitenskapelig problem eller utfordring til å bli et politisk problem.
Den første rapporten fra IPCC i 1990 viste en økningen i TSI for hver solsyklus fra 1880 og fram til 1990 helt korrekt i forhold til data.
I IPCC rapport nr. 3 i 2001 hadde de fått inn ikke bare en men mange rekonstruksjoner av TSI og endog mer usikkerhet rundt solens rolle. Alle viste uansett at økningen i TSI fulgte solflekksyklusen og at TSI økte generelt.
Problemet med alle disse målingene var at de kunne brukes som forklaringsmodell for all global oppvarming og det svekket hele IPCC sitt arbeide med å finne menneskeskapt oppvarming. I tillegg ble det nå påpekt at grunnlaget for dem alle var såkalte proxy-data. Altså indirekte indikatorer på effektene av TSI og ikke TSI direkte.
Nå passet ikke denne metoden lenger for disse data, til tross for at Hockey stick ble skapt av Michael Mann tidligere basert på proxy data fra tre-ringer og ble tidligere akseptert som god latin av IPCC.
Man ønsket å fjerne solens oppvarming og endret fokuset mot satellitt målinger som måler TSI direkte og svært presist. Dersom satellittdata kunne bekrefte eller aller helst motstride proxy målingene så ville dette gi enda sikrere bevis for menneskeskapt global oppvarming.
ACRIM gapet
Problemet med satellitt målingene var altså et gap som oppstod på grunn av ulykken med Challenger fergen. All aktivitet til NASA vedrørende oppskytninger ble innstilt.
Måten dette gapet ble håndtert på av IPCC og den klimahysteriske leiren av deres forskertilhengere blir her bevist at de svindlet med data for å produsere det resultatet de ønsket. De rett og slett tilførte en gradvis korreksjon på Nimbus 7 data med påstand om instrumentets kalibreringsfeil, noe som fullstendig ble tilbakevist og dokumentert av ansvarshavende for instrumentet.
Der fantes imidlertid en annen satellitt som dekket gapet, Nimbus 7 som også kunne måle TSI men dog ikke kontinuerlig og direkte slik som ACRIM satellittene og med andre instrumenter. To ulike instrumenter ble benyttet fra Nimbus 7 som i figur 6.4 er angitt som ERB og ERBS dataserier med grønn farge. Richard Willson brukte alle tilgjengelige data i samtlige systemer (ACROM, ERB og VIRGO) til å konstruere en sammensatt serie i 1997.
Denne serien viser en oppadgående trend. Dette støttet med andre ord IPCC sine tidligere data i AR1 og AR3 fra proxy kilder om en stigende trend i TSI. Solen hadde en økende TSI og er derved årsaken til oppvarmingen var konklusjonen man kunne trekke.
Regelrett svindel og forfalskning av data
Dette like selvsagt IPCC og den klimahysteriske leiren dårlig og noen få år senere kom en publikasjon fra Claus Frolich og Judit Lean. Nå viste de plutselig en nedadgående trend med basis i eksakt de samme dataene. Hva hadde skjedd her? Hvordan kunne dataene nå plutselig vise noe helt annet?
Svarene kom fra Claus og Judith selv, når en som fattet mistanke til dem, Ronan Connolly begynte å undersøke deres arbeid og uttalelser til media (Video 9:15) I et intervju i 2003 angående deres motivasjon for å sjekke sier hun “Det faktum at noen folk kunne bruke Willson’s resultat som en unnskyldning til å ikke gjøre noe angående drivhusgassutslipp er en av grunnen vi trengte for å se på dataene selv.”
Tygg litt på ekstra på den!
I en senere gjennomgang av dataene i 2014 sier Pia Zacharias “Datajusteringene er fremdeles en aktiv debatt og har forhindret TSI forskere å komme opp med en endelig konkluderende TSI til nå. Hun sier: “En endelig TSI er ikke bare å foretrekke fra det vitenskapelige perspektivet…..men kan også medføre at klimarealister (skeptikere) påpeker at det er solen som er årsaken og bruke dette som unnskyldning for å ikke gjøre noe med menneskeskapt oppvarming.”
Tygg litt ekstra på den også!
Hvordan håndterte så IPCC dette gapet?
På 10:20 i filmen forklarer Ronan Connolly at IPCC tok ACRIM data sammen med ERB data og rett og slett justerte dem slik at de ble kvitt den naturlige økningen og heller viste en nedgang i TSI. Med andre ord regelrett datasvindel og forskningsjuks!
I den 4. rapporten fra IPCC viser de faktisk begge seriene med TSI. Altså den opprinnelige Willson serien uten justeringer med en varmende trend og den justerte flate og svakt nedadgående trend (PMOD serien som den også kalles)
Cherry Picking 101, Willson serien forsvinner
I neste rapporten fra IPCC i 2013 blir rett og slett Willson serien tatt fullstendig bort uten noen begrunnelse. Men grunnen vet vi jo egentlig, for dataene fra den passet ikke med agendaen deres. Den blir bare nevnt at den eksisterer men benyttes ikke lenger som underlag eller medtatt i beregninger. Cherry Picking 101 eller som vi like gjerne kan si det: SVINDEL!
Hvordan kom PMOD teamet fram til sine data?
De påstod rett og slett at ERB instrumentet opplevde en gradvis datafeil over tid som medførte en økning av temperaturen. Derfor justerte de temperaturen ned og fikk derved det resultatet de var ute etter.
Willson syntes deres argument var uhørt og tok i 2008 sammen med Scafetta å sporet opp Douglas Hoyt som hadde ansvaret for satellitten og ERB instrumentet mens den opererte, og spurte han om instrumentene kunne oppleve slik datafeil slik som PMOD gruppen og IPCC hevdet.
Jeg gjengir her hele brevet fra Douglas Hoyt for det er i realiteten en knusende dom for hva IPCC og PMOD gruppen har gjort. Han er en høflig forsker så han sier selvsagt ikke at det er svindel og juks de holder på med, men indirekte med måten han ordlegger seg på så er det i realiteten nettopp det han sier.
Douglas Hoyt regelrett avkler IPCC sin svindel!
Han begynner:
Kjære Dr. Scafetta:
Angående den antatte økningen i Nimbus 7 sin sensitivitet i slutten av september 1989 og andre forhold slik som er foreslått i Frolich’s PMOD TSI sammensetning:
- Der eksisterer ingen kjent fysisk endring i den elektrisk kalibrerte Nimbus 7 sitt radiometer eller dens elektronikk som kunne ha forårsaket at den ble mer sensitiv. I det minste kunne hverken Lee Kyle eller jeg forestille oss hvordan noe slikt kunne skje og ingen andre har noensinne kommet opp med en fysisk teori for instrumentet som kunne gjøre det mer sensitivt.
- Nimbus 7 sitt radiometer ble kalibrert elektrisk hver 12. dag. Kalibreringene før og etter resettingen i september ga ingen indikasjon på noen endring i sensitiviteten på instrumentet. Når så Bob Lee fra ERBS teamet opprinnelig påsto at der var en endring i Nimbus 7 sensitiviteten, så undersøkte vi saken og konkluderte med at der eksisterer ingen interne bevis i Nimbus 7 dataene som underbygger den endringen som han påstår. Siden resultatet var null endring, tenkte vi at en publikasjon ikke var nødvendig.
- Derfor er Frolich’s PMOD TSI sammenstilling (til IPCC rapporten red. anm.) ikke i overensstemmelse med de interne data eller fysikken til Nimbus 7 instrumentet.
- Korreksjonene på Nimbus 7 TSI verdiene for perioden 1979-1980 fremlagt av Frolich er også merkelige. Rådata ble kjørt gjennom den samme algoritme for disse tidlige år samt senere år og der er ingen berettiget grunnlag for justeringene som Frolich’s (IPCC red. anm.) har gjort etter min mening.
Link til Hoyt sin peer-reviewed publikasjon om Nimbus 7 instrumentet: “The Nimbus 7 solar total irradiance: A new algorithm for its derivation”
