Av: Stein Storlie Bergsmark, Fysiker og tidligere seniorforsker

Siden 1880-årene har atmosfæretemperaturen steget med rundt 1 grad. Klimapanelet hevder at all temperaturøkning siden 1850 skyldes utslipp av klimagasser, men det meste taler for at dette er feilaktig.

Først skal vi se at det viser seg helt umulig på bakgrunn av empiriske data å skille naturlig fra antatt menneskeskapt temperaturøkning. Betrakt temperaturserien fra HadCRUT4[1],  som viser at den tidlige perioden fra 1895 – 1943 har samme temperaturkarakteristika og samme økning som den senere perioden fra 1957 – 2005.  Men i den siste perioden var utslippene 6 ganger høyere enn i den første, samtidig som den teoretiske varmevirkningen fra CO₂ var fire ganger større! Dette er helt uforenlig med at CO₂ skal være en kraftig temperaturdriver. Det viser også at det er umulig å fastslå om temperaturøkningen etter 1880-årene skyldes utslipp eller naturlig variasjon.

Figur 1. Venstre panel viser utslipp av CO₂ i de to periodene 1895 -1943 og 1957 – 2005 (Our World in Data). Vi ser at både utslippene og klimapådraget fra CO₂ er langt større i den siste perioden enn i den første. Høyre panel viser temperaturutviklingen i de samme to periodene. De har samme variasjonsmønster med reduksjon og stigning, samme variasjonsbredde og samme statistiske egenskaper. Jeg overlater til leseren å finne ut av om det er den øverste eller nederste kurven som dekker det første intervallet. (Høyre graf: Dr. Richard Lindzen, HadCRUT4. Venstre graf: S. Bergsmark og Our World in Data).

Alle forskere vet at vanndamp er den i særklasse viktigste drivhusgassen. Sammen med skyene står vanndampen for minst 75 % av drivhuseffekten. Drivhuseffekten består i at drivhusgassene reduserer den infrarøde strålingen (varmestrålingen) fra jordoverflaten og opp til den ytre atmosfæren. Jordoverflaten får da en noe høyere temperatur. Uten drivhusgassene ville jordoverflaten ha vært anslagsvis 33 grader kaldere[2], og uten liv. Drivhusgassene er således den direkte årsaken til at vi lever og trives på jorden.

I henhold til professor H. Hayden[3] svarer dagens konsentrasjon av vanndamp teoretisk for ca 27 grader mens CO₂ svarer for ca 6,5 grader. D. Coe[4]   m. fl. angir imidlertid 29,4 grader for vanndamp, bare 3,3 grader for CO₂ og 0,3 grader for metan og nitrogendioksid. Men 2/3 av dagens CO₂-konsentrasjon var i atmosfæren før våre utslipp startet, slik at menneskeskapt CO₂ svarer for maksimalt 2,2 grader (Hayden), eller bare 1 grad (Coe) av den antatte 33 graders oppvarming som kan tilordnes drivhuseffekten.

I en tenkt energibalanse regner man med at midlere inn- og utstråling fra jorden ca 244 W/m2. En dobling av CO₂ innholdet anses normalt å ville redusere utstrålingen med circa 3,6 W/m2. Dette bidraget er mindre enn 2 % av strålingsbalansen. Det er imidlertid umulig å måle nøyaktig tallverdien på strålingen inn til jorden. Dr. Roy Spencer, en av pionerene innen satellittmålinger, skriver at verdien like gjerne kan være 240 W/m² som 250 W/m². Når 3,6 W/m² er av samme størrelsesorden som usikkerheten, så er den reelle varmevirkningen av CO₂ følgelig svært usikker. Se også Figur 2.

Pådraget (oppvarmingseffekten) fra CO₂ synker etter hvert som konsentrasjonen øker. Ved dagens CO₂– konsentrasjon på 420 ppm er effekten av økt CO₂ svært liten. Man regner med at førindustriell konsentrasjon av CO₂ var 290 ppm. En økning fra 290 ppm til dagens 420 ppm vil ha en teoretisk varmevirkning på 0,2 grader. En dobling fra 420 ppm til 880 ppm vil gi ifølge teorien gi en temperaturøkning på 0,65 grader når man bare tar effekten av CO₂ i betraktning.

Figur 2. Infrarød utstråling fra jorden, CO₂ til venstre og metan til høyre. Virkningen av en dobling av dagens konsentrasjon av henholdsvis CO₂ og metan sees i grafene som forskjellen mellom sort og rød kurve. For CO₂ utgjør forskjellen ca 3 W/m² og for metan 0,7 W/m². Disse forskjellene kan umulig gi opphav til noen klimakrise.   (Dependence of Earth’s Thermal Radiation on Five most Abundant Greenhouse Gases, W. A. van Wijngaarden and W. Happer, June 8, 2020)

Metan er en meget effektiv drivhusgass, men det er svært lite metan i atmosfæren, bare 0,00018 %. Gassens absorpsjonsspektrum overlapper med andre drivhusgassers spektra, og metan har derfor en reell effekt som er bare en brøkdel av den lille oppvarmingen fra CO₂. 

Happers resultater viser at vi kan spise kjøtt med svært god samvittighet. I tillegg kan vi vise til professor Wilhelm Windisch ved det tekniske universitetet i München[5]. Han skriver at fram til i dag har den rollen drøvtyggerne har når det gjelder klimaendringene, er overestimert med en faktor 3 til 4. Metan, også fra husdyr, brytes ned løpet av få år og er deretter ute av kretsløpet. I henhold til  gvf Agrar[6]: “It often goes unmentioned that the climate gases from agriculture come from balanced biogenic cycles and not from fossil fuels that transport additional CO₂ into the atmosphere. This was also stated by the Intergovernmental Panel on Climate Change in the first volume of the sixth IPCC Assessment Report.”

Alle klimaforskerne vet således at en dobling av CO₂ i seg selv er uproblematisk, men de hevder at den lille økningen av temperatur som skyldes CO₂ gir en såkalt positiv tilbakekopling, den såkalte ‘forsterkede drivhuseffekten’. Høyere temperatur gir mer vanndamp. Mer vanndamp gir høyere temperatur, som igjen gir mer vanndamp og enda høyere temperatur. Denne ‘positive tilbakekoplingen’ skal da gi en temperaturøkning som er rundt 4 ganger så stor som økningen fra CO₂ alene. Derfor hevder man at en dobling av CO₂ vil gi en temperaturøkning på rundt 3 grader eller mer i tillegg til økningen fra CO₂ alene. Det er også hevdet at denne tilbakekoplingen vil føre til et ‘tipping point’ eller ‘vippepunkt’ der vi får irreversible og ødeleggende høye temperaturer på jorda.

Et enkelt resonnement viser at dette må være feil (Dr. H. Hayden): Rent fysisk er det ingenting som er spesielt med en oppvarming fra CO₂. Økt temperatur er økt temperatur, uavhengig av årsaken. Derfor må en hvilken som helst prosess som øker temperaturen gi nøyaktig den samme 4-gangen i økning. Om man i et tenkt tilfelle skulle kunne påvise en faktor 4 i oppvarmingen ville man derfor ikke kunne si noe om årsaken.

Som bevis for tilbakekoplingen anføres et belte med høy temperatur høyt oppe i atmosfæren over ekvator. Beltets økte temperatur er imidlertid ikke observert, vanndampkonsentrasjonen oppe i atmosfæren har heller ikke økt.

I den minoiske og den romerske varmeperioden for hhv 3000 og 2000 år siden var det flere grader varmere enn i dag og det ble intet ‘tipping point’. I geologisk sammenheng er det for øvrig svært lite CO₂ i atmosfæren i dag. For 600 millioner år siden var konsentrasjonen 15 ganger så høy, men klimasystemet gikk aldri inn i et irreversibelt vippepunkt.

Mer CO₂ i atmosfæren og en litt høyere temperatur de siste 80 år har vært et gode for menneskene, det har ført til en enorm vekst i klodens grøntareal. Kornavlingene har firedoblet seg siden 1960 og vi kan nå brødfø langt flere mennesker

Med tall for den såkalte klimafølsomheten TCRE[7]   fra den siste klimarapporten AR6 kan vi beregne virkningen av karbonkutt. I 2030 skal Norge ha kuttet utslippene med 50 % i forhold til nivået i 1990. Dette vil gi en temperaturreduksjon på 0,000012 grader. Dersom   Norge har kuttet alle utslipp i 2050 gir dette en reduksjon på 0,0003 grader fram mot 2100. Og dette gjelder vel og merke bare dersom klimamodellene fra IPCC er korrekte, noe Dr. John Christy med flere har vist at de ikke er. 

Samtidig øker de kinesiske årlige utslipp med 6 ganger Norges utslipp. Utslippskutt i Norge er uten effekt.  Den som hevder at norske kutt virker driver alvorlig desinformasjon. Dette bør vår befolkning få rede på.

Du kan lese hele essay her med alle vitenskapelige linker: