Av: Stein Storlie Bergsmark, Fysiker og tidligere seniorforsker
Dette essayet er basert på basert på to store intervjuer med prof. em. Lennart Bengtsson, ett i 2014 da han ble dolket i ryggen av sine mangeårige kolleger innen klimaforskningen, og ett i 2022.
Mens svenske, norske og øvrige klima-alarmister danser rundt ‘gullkalven’ Greta Thunberg har Lennart Bengtsson, Nordens mest meriterte meteorolog og en av verdens ledende klimaforskere, gjentatte ganger påpekt at det finnes ingen klimakrise. Økt CO2 kan kun ha en liten effekt som i flere henseender er positiv.
Det finnes ingen klimakrise, har Bengtsson uttalt, et litt varmere klima er fordelaktig i visse deler av verden og konsekvensene og effektene av den globale oppvarmingen kan begrenses. Klimapolitikk som er for ambisiøs kan til og med være skadelig. Årsakene til de naturlige klimaendringene er ikke tilstrekkelig godt forstått. Klimamodellene er ikke tilstrekkelig godt validerte og de angir en oppvarming som er sterkere enn det vi ser i observasjonene. Det er krig og energimangel som skaper kriser, og han fortsetter med at kunnskap er den beste medisinen mot klimaangst.
Lennart Bengtsson var direktør for The European Center for Medium-Range Weather Forecasts ved organisasjonens hovedkvarter i Reading i England fra 1981 til 1990. Dette senteret har en av de største superdatamaskinene og de største meteorologiske dataarkivene i verden, og er ledende både innen værvarsling og klimamodellering.
Bengtsson var deretter direktør for Max Planck Institute for Meteorology i Hamburg, et annet av verdens 3 – 4 ledende sentre innen klimamodellering. Etter at han gikk av med pensjon i 2000, dro han tilbake til England og var professor ved Institute for Meteorology ved University of Reading. Bengtsson har mottatt en rekke priser. Det er viktig å poengtere at hans primære forskningsfelt var modellering. Verden bør derfor lytte til Bengtsson.
Bengtsson var anerkjent som en meget fremtredende klimaforsker og ble høyt respektert av kolleger verden over. Det vil si, inntil 2014, da det kom fram at han hadde sluttet seg til den konservative tenketanken GWPF (Global Warming Policy Foundation), som hevder et ‘skeptisk’ syn på klimautviklingen. Bengtsson ble da angrepet fra alle kanter, og i den forbindelse ble han den 12. mai 2014 intervjuet av vitenskapsjournalisten Axel Bojanowski, som også er geolog, i ukemagasinet Der Spiegel.
Vi gjengir først hovedpunktene i intervjuet fra 2014, som hadde overskriften ‘En berømt forsker blir en skeptiker’. Senere refererer vi et nytt intervju med Bojanowski, i 2022.
Bengtsson begrunnet sin tilslutning til GWPF med at
-Jeg kjenner noen av forskerne i GWPF og de har gitt gode bidrag til vitenskapen. Jeg respekterer også individualister som forteller hva de betrakter som vitenskapelige sannheter (i den grad vi kan bestemme det) når de mener at dette er viktigere enn å være politisk korrekt. Jeg tror det er viktig å uttrykke forskjellige synspunkter på et område som er såpass viktig og komplekst, og fortsatt ikke godt nok kjent, som klimaendringene.
– Det er viktig å tillate en bred debatt om energi og klima. Vi må snarest utforske realistiske måter for å angripe de forskjellige vitenskapelige, tekniske og økonomiske utfordringer i verdens energiproblemer og de tilhørende miljømessige faktorene.
På spørsmål fra Bojanowski om han betrakter seg som en klimaskeptiker, svarer han.
-Jeg har alltid vært en skeptiker og jeg tror at dette er hva de fleste forskere er. Jeg har ikke endret mitt syn på det grunnleggende planet. Jeg har aldri sett meg selv som en ‘alarmist’, men heller som en forsker med et kritisk synspunkt, og i den sammenheng har jeg alltid vært skeptisk. Jeg har brukt mesteparten av min tid som forsker til å utvikle modeller for å kunne forutsi været, og i den sammenheng har jeg lært hvor viktig det er å validere et værvarsel mot det observerte været. Dette er også en tilnærmelse jeg sterkt anbefaler for ‘klimaprediksjoner’. Det er svært viktig å validere modellresultater, spesielt når det gjelder komplekse systemer slik som klimasystemet. Det er essensielt å gjøre dette skikkelig, dersom slike prediksjoner skal kunne anses som troverdige. Det er frustrerende at klimavitenskapen ikke er i stand til på riktig vis å validere sine simuleringer. Etter slutten av det 20. århundre har oppvarmingen av jorden vært langt svakere enn det som klimamodellene viser.
Bojanowski repliserer at IPCC diskuterer disse sakene, og Bengtsson svarer
-Ja, den vitenskapelige rapporten[1] gjør dette, men i alle fall etter mitt syn, ikke kritisk nok. Rapporten bringer ikke opp den store forskjellen mellom observerte resultater og modellsimuleringer. Jeg har full respekt for det vitenskapelige arbeide bak IPCC’s rapporter, men jeg ser intet behov for konsensus. Det er viktig, og jeg vil si essensielt, at samfunnet og det politiske samfunnet gjøres oppmerksom på områder hvor konsensus ikke eksisterer. Å gå inn for en forenklet kjede av handlinger i et område som er så komplekst og så lite forstått som klimasystemet, er ikke i det hele tatt fornuftig etter min oppfatning.
Til tross for sin veritable vitenskapelige status ble Bengtsson en paria over natten, på grunn av hans tilslutning til GWPF. Hans eget forskernettverk tålte ikke at en så betydelig forsker «skiftet side». Han ble utsatt for en omfattende og brutal hetskampanje fra kolleger og aktivister, på internett og Twitter. Som utstøtt fikk han heller ikke antatt en vitenskapelig artikkel han ville publisere, og begrunnelsen var i store trekk at innholdet var for tynt og kvaliteten for dårlig. Presset ble så stort at han fryktet for sin helse, og etter kort tid trakk han seg fra GWPF, hvor han sannsynligvis hadde kunnet gjøre en god innsats.
Men nok en gang har Bengtsson blitt angrepet av kolleger.
Han ga i 2019 ut en bok ‘Vad hender med klimatet: En klimatforskares syn på jordens klimat’ og boken har nettopp (2022) kommet ut i en ny og revidert utgave. Klimaforskeren og Nobelprisvinneren Klaus Hasselmann hyller sin kollega i bokens forord og skriver: «… han gjør en realistisk men likevel optimistisk vurdering av de alternativene som finnes for endring.» Boken gir en saklig og grunnleggende kunnskap om klimaendringene.
Men boken har blitt kraftig angrepet av en av hans mange meningsmotstandere, professor Stefan Rahmstorf, en oseanograf som også er direktør for det tyske Potsdam Institute for Climate Impact Research. Rahmstorf var igjen ute på Twitter, med en meget usakelig kritikk, som først og fremst går på Bengtssons alder, som jo er 87 år. Men at Bengtsson i høyeste grad fortsatt er å regne med, viser både hans pågående forfatterskap og hans hyppige og autoritative innlegg i forskjellige nettfora der klimaendringene diskuteres.
Bojanowski var imidlertid også ute på Twitter og han forsvarte Bengtsson: ‘Når Lennart Bengtsson snakker om klimaendringene burde man lytte, han er en gigant innen klimaforskningen. Hans nye bok gir oss basiskunnskaper om klimaendringene og optimisme’.
Den 17. juni 2022 ble Bengtsson igjen intervjuet av Bojanowski, i anledning av den nye bokutgivelsen, denne gangen for Springerkonsernets online-utgave WELT av den tyske storavisen Die Welt, under overskriften ‘Kunnskap er den beste medisinen mot klimaangst’. Vi gjengir her de sentrale sakene i intervjuet.
WELT: Herr Bengtsson, lever vi i en klimakrise?
Bengtsson: Jeg anser ikke at den nåværende oppvarmingen skal kalles en krise. Den globale matproduksjonen er for eksempel økende. Og til tross for en raskt voksende befolkning og en fortsatt oppvarming, dør langt færre mennesker på grunn av ekstremvær enn tidligere. De akutte problemene vi har i dag med konflikter og krig forårsakes av vanskelighetene med tilstrekkelig raskt å finne pålitelige erstatninger for fossile brensler. I tillegg trenger vi langsiktige og systematiske tiltak for å redusere de globale drivhusgassene for å bremse oppvarmingen.
WELT: Bør klimaavtalen fra Paris tjene som rettesnor for å begrense CO2-utslippene?
Bengtsson: Etter min oppfatning er Parismålene altfor ambisiøse for nettopp EU, og bør tilpasses hva som er teknisk gjennomførbart for å unngå akutte økonomiske problemer for industrien og allmennheten.
WELT: I din bok kritiserer du den populære forestillingen om at værhendelser skyldes global oppvarming. Hvorfor?
Bengtsson: De fleste ekstreme værhendelser forårsakes ikke av høye temperaturer, men av temperaturforskjeller. Det er derfor stormene er kraftigere i vintersesongen. Det er faktisk å forvente at visse typer ekstremvær, som stormer utenfor tropene, på midlere breddegrader, kan bli enda svakere i et varmere klima.
WELT: For å oppdage et menneskelig klimasignal må den naturlige variasjonen være godt forstått. Du har sagt at den naturlige klimavariasjonen fortsatt ikke er tilstrekkelig godt forstått. Hvor er problemene?
Bengtsson: De beste klimamodellene vi har i dag gjengir typiske værsystemer ganske bra, slik som typiske forskjeller år for år. Vi har gode grunner til å trekke den konklusjonen at de kaldere periodene på 1960- og 1970-tallet var forårsaket av tilfeldige hendelser. Vi er mindre sikre på den betydelige oppvarmingen fra 1910 til 1940. Og det finnes fortsatt ingen troverdig forklaring på årsakene til den lille istiden fra 1350 til 1850.
Klimafluktuasjoner på tidsskalaer av hundre til flere hundre år er ikke forstått og heller ikke godt reprodusert i de nåværende klimamodellene. På den andre siden er det overbevisende empiriske bevis for istidene, som stemmer overens med de astronomiske syklene. Den globale oppvarmingen gjennom de siste 40 til 50 årene er imidlertid tydelig relatert til drivhuseffekten, selv om regionale forskjeller i oppvarmingen krever bedre vitenskapelig forståelse.
WELT: «Ingenting er viktigere enn upartisk nysgjerrighetsforsking», skriver du i din bok. Er ikke klimaforskningen i dag upartisk og åpen?
Bengtsson: Mye mindre i dag enn for 20 til 40 år siden. Jeg er redd for at de smarteste forskerne i dag leter etter andre områder der vitenskapen er mer åpen.
WELT: Du klager over at det ikke prates nok om fordelene ved en oppvarming. Hvilke fordeler?
Bengtsson: Jeg har problemer med å akseptere at et varmere klima på høyere breddegrader burde være negativt. Et isfritt ishav kommer til å oppmuntre og muliggjøre mer fiske, forenkle sjøfart og transport og skape bedre levevilkår når det gjelder mulighetene for å drive jordbruk og mer produktivt skogbruk på steder som Canada, Skandinavia og Russland.
WELT: I din bok etterlyser du en mer åpen debatt og kritiserer gruppetenkning som forhindrer rasjonell analyse. Hva mener du?
Bengtsson: Jeg tror at den alminnelige samfunnsdebatten tenderer til å betrakte alle klimaendringer som noe negativt, uten å påpeke at visse klimaendringer er positive eller til og med naturlige prosesser som alltid har funnet sted. Det varmere klimaet i Europa i dag er gunstigere for samfunnet enn det typiske 1800-talls klima. Faktum er at den oppvarmingen som ble observert på 1930-tallet, av nesten alle ble oppfattet som noe positivt. Jeg frykter at den sterke polariseringen av klimadebatten får negative konsekvenser for grunnforskningen, fordi visse forskere naturligvis er skeptiske og kritiske. Det er derfor en del forskere viker unna for å granske spørsmål som visse universiteter og finansieringsinstusjoner ville kunne oppfatte som kritiske overfor Klimapanelet.
Bengtsson avslutter med en formaning til unge mennesker som reagerer med panikk på klimaendringene, og fastslår at de bør skaffe seg mer kunnskap om klimaet. Bengtsson tror ikke at klimaendringene vil være noen stor sak om hundre år.
[1] Bengtsson refererer her til rapportene fra WG1, Arbeidsgruppe 1, som gir det vitenskapelige grunnlaget for Summary for Policy Makers, SPM. Imidlertid er SMP politisk behandlet og betydelig skjerpet i forhold til innholdet i WG1.
