Kenneth P. Green er en senior partner i Fraser instituttet, innehaver av en Doktorgrad i Biologi og Miljøforskning samt forfatter av over 800 studier og artikler om politikk vedrørende klima og miljøbevaring. Han har vært ekspert forfatter til IPCC og kjenner systemet fra innsiden.

Hans hovedfokus har alltid vært å analysere fordeler og ulemper rundt styresmaktenes håndtering av miljøet, helserisikoer og sikkerhetsanalyser. Som regel finner han at myndighetenes politikk preges av kortsiktige løsninger som gjør mer skade enn nytte.

Han er en av de få som har lest nesten alle IPCC rapportene fra perm til perm og kjenner de faktiske forhold i dem. Han skisserer at oppbyggingen er strukturert slik:

• ARx – Assessment Report 1, 2, 3… osv. kommer hvert 5.-6. år
• Oppsummering for politikere
• Synteserapport
• WG1 – Work Group 1 – De faktiske forskningsrapporter
  • Oppsummering for politikere
  • Teknisk oppsummering
• WG2 – Work Group 2 – Modellering og analyser
  • Oppsummering for politikere
  • Teknisk oppsummering
• WG3 – Work Group 3 – Tilpasning og politikk
  • Oppsummering for politikere
  • Teknisk oppsummering

Hver av disse arbeidsgruppene lager sine egne oppsummeringer samt oppsummeringer for politikere. Ingen av de som jobber i arbeidsgruppene får jobbe i oppsummeringene som gjøres for politikere. Det er kun WG1 som har forskere med på laget. Resten er politiske grupper.

Det blir deretter laget en samlet synteserapport for alle arbeidsgruppene som igjen har sin egen oppsummering for politikere. Det er denne overordnede oppsummeringen som er totalt forskjellig fra det som faktisk sies i WG1.

Det er kun WG1 som er laget av forskere, resten er politisk

Før han begynte som ekspert forfatter på AR3 så satte han seg grundig inn i den forrige rapporten AR2 og leste denne fra perm til perm. Han fant ingen ting kontroversielt og uttrykkene var nøkterne og forsiktige.

Når han senere skrev offentlig etter å ha vært IPCC ekspert at det er helt forskjellig konklusjoner i WG1 og modell og adaptation rapportene , så ble han aldri invitert inn igjen. FN sekretariatet bestemmer hvem som skal være hovedforfattere. Hensikten med IPCC er å svare verdens regjeringer om hva de skal gjøre. Det er kun politisk og ingen av forskerne er med her.

Sosialistisk amøbe-politikk

Som miljøforsker mener Green at IPCC og klimahysteriet har slukt inn under seg alle andre reelle miljøproblemer. Slik som for eksempel vern av habitater, truede dyrearter, skoger osv. Dersom man satte fokus på disse separat ville man ha mulighet til å gjøre noen, men nå som IPCC er blitt som en verdensomspennende amøbe som har slukt alle problemområder så får man i realiteten ikke gjort noe som helst.

Se hele intervjuet med han her: