Av Petter Tuvnes

Artikkelen ”Jo, sammenhengen mellom CO2 og klima er bevist mange ganger” begynner med å gjengi barne-TV (Futurama) og Al Gores feilaktige sammenheng mellom CO2 og klima.

For ordens skyld: Ja, det er klimaendringer

Slik har det vært i hele jordens historie (4,5 milliarder år).  Den siste merkbare klimaforandring har vært forskjellen mellom klimaet under Den Lille Istiden, den kaldeste perioden de siste 11 500 år, som varte fra ca. 1500 til ca. år 1850 med kulde, uvær, dårlige avlinger og hungersnød, og det gode klimaet vi har nå med stadige rekorder i matproduksjon over hele kloden.  Jorden har nå det beste klimaet siden middelalderen (vikingetiden) da de dyrket korn og brygget mjød på Grønland.  Det går ikke nå.  

• Ja, det har vært en mild global oppvarming på vel 1 grad C etter Den Lille Istiden.
• Ja, CO2 i luften har økt siden Lille Istid, men direkte kjemiske analyser, som FNs klimapanel IPCC ignorerer, viser at det var vel så mye CO2 i luften på 1800-tallet som nå (E-G. Beck, 2007)
• Ja, det er tilsynelatende en sammenheng mellom CO2 i luften og global temperatur, men den er ikke slik som FNs klimapanel (og faktisk.no) tror.

Ang. faktisk-artikkelens avsnitt ”CO2 og temperatur stiger sammen”

CO2 og temperatur samvarierer på i hvert fall to vis: 

1. CO2 absorberer infrarød stråling, som forskeren Tyndall viste (1859), menTyndall målte ikke noen temperatur knyttet til det.
2. Henryloven: Absorpsjon av gass i væske som funksjon av partialtrykket av gassen over væsken, med en sterkt temperaturavhengig absorpsjonskoefissient.  Henryloven er avgjørende for opptak og avgassing av CO2 fra havet, som har 50 ganger høyere konsentrasjon av CO2 enn luften.

Den feilaktige faktisk-artikkelen gjør et nummer av at mange forskere har påpekt 1), og mener dermed at det er et bevis for at CO2 er årsak til endring i global temperatur, men:

Allerede på 1800-tallet ble det klart at CO₂ kan absorbere noe langbølget varmestråling (Tyndall 1859), men verken han eller andre har hittil greid å måle noen temperaturendring som følge av dette, verken i laboratorium (Allmendinger 2017) eller i atmosfæren (Feldman et al. 2015).

Nå har Hermann Harde og Michael Schnell (H&S) påvist at CO₂ har en temperatureffekt (drivhuseffekt) i laboratorium, beskrevet i denne artikkelen. Fra sammendraget:

«We measure the additional warming of a pre-heated plate due to back-radiation of the greenhouse gases carbon dioxide, methane and nitrous oxide as a function of the gas concentration, and we derive from the observed warming the radiative forcing of these gases. The measurements are well confirmed by radiation transfer calculations and underline that there exists no climate emergency.»

Og noen utdrag fra konklusjonen:

«it is an interesting curiosity that, had convection produced a uniform temperature, there wouldn’t be a greenhouse effect (Lindzen, 2018 [34])»

«Simply expressed: the greenhouse effect contributes to some warming of the Earth’s surface and by this also to some additional convection, but not to any remarkable direct warming of the air temperature. At least that is the lesson learned from the experiments with CO₂, methane and nitrous oxide. This finding is of particular importance since air warming is a necessary prerequisite for the alleged CO₂-water vapor feedback, without which there would be no threatening Earth warming.»

«Already the presented measurements and calculations demonstrate the only small impact on global warming with increasing GH-gas concentrations due to the strong saturation.»

Denne “small impact on global warming” skyldes:

Laboratorieeksperimentene har vist at atmosfæren er tilnærmet mettet når det gjelder drivhusgasser og deres innvirkning på temperatur, og det er det samme som i den teoretiske analysen til Wijngaarden og Happer, 2020. Mer CO₂ tilført atmosfæren har liten effekt.

H&S finner at menneskets påvirkning i realiteten er så liten at den kan ignoreres når det gjelder global temperatur og klimaendringer, noe mange er kommet til før dem (f.eks. Happer, Koonin, Lindzen her).

Drivhusteorien til IPCC er dermed bevist å være sterkt overdrevet.

Ang. faktisk-artikkelen avsnitt ”800 000 år tilbake”.

Den sterke og dominerende sammenhengen mellom CO2 og temperatur er bestemt av punkr 2); Henryloven for systemet hav og atmosfære (luften).  Denne effekten er så sterk at den på alle tidsskalaer overdøver 1), opplagt siden absorbsjonsevnen til CO2 i praksis er mettet.  Det gjelder både iskjerner som er 800 000 år gamle (Vostok, Antakrktis og Grønland) og nye år-til-år-målinger de siste 30 år. 

Iskjerner viser en grov sammenheng der temperatur endrer seg ca. 800 år før CO2 endrer seg, med store usikkerheter.  Den langsomme utviklingen kan ha sammenheng med havsirkulasjon hvor kaldt hav med mye CO2 kommer til varmere farvann etter noen hundrede år, og avgassing skjer, og omvendt når det blir kaldere, se figuren 1.  Nyere målinger viser samme sammenheng fra år til år (Humlum et al. 2013 m. fl. som har rapportert det samme).  

Endring i temperatur (årsak) kommer alltid først, og deretter endres CO2 i luften (virkning).  CO2 kan derfor ikke være årsak til endring i global temperatur.  Virkningen til CO2 (punkt 1) over) er så godt som oppbrukt (mettet).

Fig. 1.  Fra filmen til Al gore ”An inconvinient truth” med tillagt innfelt forstørret detalj.  Viser sammenheng mellom CO2 og temperatur, men Al Gore nevnte ikke at temperatur endrer seg først og er årsak til CO2-endringer (virkning).

Angående faktisk-artikkelens avsnitt ”Partikler holder på varmen”

Alle stoffer, også gasser, har en varmekapasitet, og vil derfor absorbere varme. ”Drivhusgassene” ble identifisert med lys-spektroskopi, men  nyere og mer følsom Raman spektroskopi (brukes bl.a. på satellitter) viser at alle stoffer, også N2 og O2, absorberer IR-stråling, men i mindre grad.

Angående faktisk-artikkelens avsnitt ”Vitenskapelige metode”

Faktisk-artikkelen gjør også et nummer av ”den vitenskapelige metode”, men glemmer at teori/hypotese må stemme med observasjoner, og det gjør ikke modellene som baserer seg på CO2 (ref. Dr. John Christy, UAH), se figur 2.  Modellen som følger målt temperatur (grønn kurve) er vistnok en russisk modell som ikke legger så stor vekt på CO2 som de fleste andre modellene.  Når modellene ikke stemmer med virkeligheten, da er hypotesen feil (falsifisert).

Fig. 2.  Fra Dr. John Christy, University og Alabama, Huntsville (UAH).

Forklaring på global temperatur og klima

Hvis det ikke er CO2 som styrer global temperatur og klima, hva er det da?  Det er forklart i denne artikkelen: Global temperatur og klimaendringer forklart.

To uavhengige forskergrupper har brukt to forskjellige analysemetoder (inverse modelling og dimensional analysis) og kommet frem til det samme:

I store trekk vil global temperatur på himmellegemer med atmosfære ( f.eks. Venus, Jorden) bestemmes av total solinnstråling ved toppen av atmosfæren (TSI TOA) og atmosfæretrykket.

En mindre variasjon bestemmes av albedo (refleksjon fra skyer og land).  

Vi har ikke hatt gode målinger på globalt skydekke før vi fikk satellitter.  De viser en klar motsatt sammenheng mellom skydekke og temperatur:  Når skydekke avtar, så øker temperatur, og omvendt, se figur 3.  

Skydekket har gått ned mellom 1983 til 2017, solinnstråling til jordoverflaten har dermed økt, og det har global temperatur også. IPCC, imidlertid, villeder oss om skyer også: «The sign of the net radiative feedback due to all cloud types is less certain but likely positive.» (IPCC report AR5, WG1, ch. 7, p 574).
Alle observasjonsdata viser at skyer samlet virker kjølende (negativ feedback), bortsett fra Cirrusskyer i 4-16.000 meters høyde som virker svakt varmende, men skyer er et fenomen som er dårlig forstått, og dette gir en betydelig usikkerhet i klimamodellene. 

Fig. 3 Mindre skydekke som årsak til økt temperatur er påpekt av mange, men IPCC ignorerer dette.  Fra Michael O Jonas, 2022. 

Det som påvirker skyer er blant annet solvind, solmagnetisme og kosmisk stråling (prof. dr. Henrik Svensmark, 2019: «The Sun’s Role in Climate Change»).

Mye kosmisk stråling som kommer inn i jordens atmosfære gir mye skyer. Når det er sterk solmagnetisme så beskytter det jorden mot kosmisk stråling, og det fører til mindre skydekke. Forsøk ved CERN har bekreftet Svensmarks forskning, at kosmisk stråling virker positivt på skydannelse. Dette er også bekreftet av andre forskere, bl. a. her: «Clouds ‘Practically Control’ Climate, Whereas Human Warming Amounts To 0.01°C Per 100 Years», se Kauppinen & Malmi, 2019.

Kauppinen og Malmi (2019) skriver «low clouds practically control the global temperature,» som betyr «no room for the contribution of greenhouse gases i.e. anthropogenic forcing.»  Altså det motsatte av hva IPCC hevder.

Ang. faktisk-artikkelen avsnitt ”Stiller seg ikke bak”

Faktisk-artikkelen har nevnt en rekke klimarealister og lagt ved lenker til artikler som de har gitt ut, men Faktisk skriver:

Faktisk.no gjør oppmerksom på at vi ikke har noe redaksjonelt ansvar for de linkene det henvises til her. Ingen av disse artiklene er gjennomgått av oss.

Det må kunne karakteriseres som useriøst, frekt og freidig å da kritisere noe man ikke har lest. Denne faktisk-artikkelen har vært like lett å tilbakevise som feilaktig som en tidligere faktisk-rapport gjennomgått i denne artikkelen: Ingen bevis for målbare CO2-bidrag

Konklusjon

Argumentene i dette svaret på faktisk-artikkelen viser at faktisk-artikkelen er feil, og bare videreformidler det som Nobelprisvinner i fysikk 2022, John Clauser, kaller ”pseudovitenskap”! Nobel Laureate John Clauser Elected to CO2 Coalition Board of Directors – CO2 Coalition