Verdens største nettavis – Wattsupwiththat.com – som publiserer artikler fra forskere over hele verden hadde nylig en svært interessant artikkel fra forskerne i Hellas. Forskerne hadde laget en rapport med navnet “In Search of Climate Crisis in Greece Using Hydrological Data: 404 Not Found”.
Det er syv forskere fra Department of Department of Water Resources and Environmental Engineering, School of Civil Engineering, National Technical University of Athens and/or the Department of Agriculture, University of Patras, som hadde laget studien og publisert den i respons på EU’s deklarasjon av Klimakrise.
Du kan gjette fra tittelen at forskerne i Hellas ikke fant noen klimakrise i deres data. Vi gjentar her det som siteres på Wattsupwiththat.com.
De skriver:
De to – over hundre år lange regntidsseriene – i Hellas (Athen og Thessaloniki) viser at de rekordhøye gjennomsnittlige og maksimale nedbørsdybdene skjedde på 1800- eller begynnelsen av 1900-tallet. Sammenlignet med andre steder på kloden med lange tidsserier, viser disse to tidsseriene fra Hellas mye mindre til ubetydelig klimavariasjon, både i gjennomsnittlig og maksimal nedbørshøyde.
Når det gjelder årlig gjennomsnittlig nedbør, er de to viktigste klimatiske hendelsene som har skjedd i Hellas fra midten av det 20. århundre til i dag (a) grupperingen av de høye rekordene for den årlige gjennomsnittlige nedbørsdybden, nemlig 1/3 av alle stasjoner, på ett år, det hydrologiske året 1962–63, og (b) den intense og vedvarende tørken før og etter 1990, hvor femårsperioden fra 1988–89 til 1992–93 så mer enn 50 % av alle rekordlave nivåer.
Hellas har sett denne vekslingen av tørre perioder og våtere perioder over hele den historiske perioden, men sivilisasjonen blomstret der i samme periode:
Vekslingen av tørre og våte perioder er også en bemerkelsesverdig egenskap som avsløres i studiet av hydrologiske data. Denne oppførselen har vært kjent for greske filosofer siden 600-tallet f.Kr. (jf. Xenophanes;). Dessuten har de tørre forholdene i Hellas ikke vært en hindring for utviklingen av den greske sivilisasjonen, men snarere en utløser for utviklingen av vitenskap, teknologi og ledelse. De gamle akveduktene i Athen som fortsatt er i drift til dags dato er et levende vitnesbyrd om dette faktum.
En moderne gjentakelse av sistnevnte prestasjon er at Athen nå har et perfekt vannforsyningssystem som et resultat av den vellykkede håndteringen av den store tørken for 30 år siden. Den vellykkede håndteringen av denne krisen er uten tvil en av de største prestasjonene til moderne gresk offentlig politikk. Det hadde vært umulig uten kompetent og pragmatisk ledelse og offentlig deltakelse.
Realitetene i klimaet, overgangen fra tørre til våte og tilbake til tørre perioder, var drivkraften for fremskritt innen vitenskap og ingeniørvitenskap og sosialpolitikk, og vi lykkes med å overvinne utfordringene fra den virkelige verden.
Det har vært tørre perioder, noen dype over mange år og det har vært våte perioder. Dette beskriver middelhavsklimatypen – den samme klimaklassifiseringen som finnes i California og store deler av stillehavskysten i USA. Men Hellas’ 2000+ års erfaring, som vi klokt har handlet etter, har reddet Hellas fra ulempene med de tørre periodene og tillatt dem å dra nytte av de våtere tidene, ved å etablere infrastrukturen og politikken som virkelig har kommet folket til gode og sikret konstante og tilstrekkelige vannkilder for byene i Hellas.
Bunnlinje: Feil 404: Ikke funnet
Beklager EU, etter et grundig søk av langsiktige hydrologiske data fant vi ingen klimakrise-forårsaket av tørke i Hellas.
Takk til forfatterne av denne studien – kjemper tilbake mot strømmen av klimatull.
Kilde: Wattsupwiththat.com
