CLINTELs siste rapport og analyse av IPCC AR6 er drepende kritikk for IPCC. De avslører alvorlige feil, regelrett juks, sletting av klimahistorien og manipulering av data ved å kirsebærplukke de rapporter som passer deres agenda. IPCC presenterer ikke engang pseudovitenskap, de presenterer et politisk manifest!

Det skal bli spennende å se Faktisk.no sine reaksjoner på denne artikkelen, da vi sender kopi av dette til deres redaksjon! De vil høyst sannsynlig bare ignorere slike ubehagelige fakta som ikke passer deres agenda.

IPCC ignorerte viktig fagfellevurdert litteratur som viser at klimarelaterte dødsfall og ødeleggelser har gått ned siden 1990, og at menneskelig dødelighet på grunn av ekstremvær har gått ned med mer enn 95 % siden 1920.

IPCC, kunne ved å håndplukke fra litteraturen den forskning som passet agendaen, trekke motsatte konklusjoner, og hevder det er en økning i skader og dødelighet på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

Dette er to viktige konklusjoner i rapporten The Frozen Climate Views of the IPCC, publisert av Clintel Foundation.

• IPCC skjuler gode nyheter om ødeleggelser og klimarelaterte dødsfall
• IPCC hevdet feilaktig at estimatet for klimafølsomhet er over 2,5°C; det er mer sannsynlig under 2°C
• IPCC villeder politikerne ved å fokusere på de «usannsynlig «worst case» scenarier
• Feilene i AR6-rapporten er verre enn de som førte til IAC Review i 2010

Den 180 sider lange rapporten er – så vidt vi vet – den første seriøse internasjonale «vurderingen» av IPCCs sjette vurderingsrapport. I 13 kapitler viser Clintel-rapporten at IPCC omskrev klimahistorien, understreker et usannsynlig worst-case-scenario, har en enorm skjevhet til fordel for «dårlige nyheter» kontra «gode nyheter», og holder de gode nyhetene utenfor sammendraget for policymakers.

Feilene og skjevhetene som Clintel dokumenterer i rapporten er langt verre enn de som førte til etterforskningen av IPCC av Interacademy Council (IAC Review) i 2010 – det såkalte Climate-Gate. Clintel mener at IPCC bør reformeres eller oppløses.

Med den nylig publiserte synteserapporten avsluttet IPCC sin sjette vurderingssyklus, bestående av totalt syv rapporter. Et internasjonalt team av forskere fra Clintel-nettverket har analysert flere påstander fra rapportene fra Working Group 1 (The Physical Science Basis) og Working Group 2 (Impacts, Adaptation and Vulnerability). Dette har nå ført til rapporten The Frozen Climate Views of the IPCC.

I hvert kapittel dokumenterer Clintel-rapporten skjevheter og feil i IPCC-vurderingen. Feilene er verre i WG2-rapporten enn i WG1-rapporten. Gitt den politiske relevansen til det som er kjent som «Tap og skade» (på de årlige COP-møtene forhandler land for tiden om donasjoner til et tap og skade-fond) ville man forvente en grundig gjennomgang av relevant litteratur.

Clinton viser imidlertid at IPCC har sviktet totalt i denne forbindelse. For eksempel viste en oversiktsartikkel om emnet, publisert i 2020, at 52 av 53 fagfellevurderte artikler som omhandler «normaliserte katastrofetap» ikke så noen økning i skader som kan tilskrives klimaendringer.

Hva gjorde så IPCC? De fremhevet en -1- enkelt forskningsartikkel som hevdet en økning i tap. Den artikkelen er – ikke overraskende – feil, men suget etter data som passer agendaen deres antyder at de fant konklusjonene uimotståelige.

Klimarelaterte dødsfall

«Vi er på motorveien til klimahelvete», sa FN-sjef Guterres nylig. Men en grundig titt på dødelighetsdataene viser at klimarelaterte dødsfall er på det laveste noensinne. Den kjente økonomen Bjørn Lomborg publiserte den viktige informasjonen i en fagfellevurdert artikkel fra 2020, men IPCC valgte igjen å ignorere den.

Strategien til IPCC ser ut til å være å skjule gode nyheter om klimaendringer og hype opp de dårlige.

Sletting av klimahistorie

Arbeidsgruppe 1-rapporten er heller ikke fri for skjevheter og villedende konklusjoner. Rapporten dokumenterer problemer i hvert kapittel. IPCC har forsøkt å omskrive klimahistorien ved å slette eksistensen av det såkalte Holocene Thermal Maximum (eller Holocene Climate Optimum), en varmeperiode for mellom 10 000 og 6000 år siden.

Den har introdusert en ny hockeykøllegraf, som er resultatet av kirsebærplukkede proxyer. Og den har ignorert temperaturrekonstruksjoner som viser mer variasjon tidligere, for eksempel den veldokumenterte lille istiden.

IPCC hevder at det er en akselerasjon i havnivåstigningen de siste tiårene. Clintel har vist at denne påstanden er feil, fordi IPCC ignorerer tiårsvariasjoner i havnivået. Vi viser også at havnivåverktøyet – gjort tilgjengelig for første gang – viser et mystisk og usannsynlig hopp oppover i 2020.

Klimafølsomhet

Den kanadiske økonomen Ross McKitrick har påpekt at alle globale klimamodeller som brukes av IPCC viser for mye oppvarming i troposfæren, både globalt og i tropene (der modeller forutsier en «hotspot»). Dette tyder på noen grunnleggende problemer i måten disse modellene simulerer klimasystemet.

Et «spektakulært» resultat av IPCC AR6-rapporten var økningen av den nedre grensen for klimafølsomhetens sannsynlige område fra 1,5 °C til 2,5 °C, og hevder derfor at lave verdier for klimafølsomhet nå er usannsynlig.

Clintel-rapporten viser at denne økningen ikke er berettiget. Clintel-rapporten antyder at observert oppvarming og andre bevis indikerer at det sanne tallet er mer sannsynlig å være under 2 °C enn over 2,5 °C. Dette betyr også at det beste anslaget for klimafølsomhet, som IPCC sier er 3°C, ikke er berettiget.

På toppen av det er IPCC ‘avhengig’ av sitt høyeste utslippsscenario, såkalt RCP8.5 (eller nå SSP5-8.5). De siste årene har flere artikler vist at dette scenariet er usannsynlig og ikke bør brukes til politiske formål.

Dypt inne i WG1-rapporten erkjenner IPCC at dette scenariet har en «lav sannsynlighet», men denne svært viktige bemerkningen ble ikke fremhevet i sammendraget for politiske beslutningstakere, så disse viktige målgruppene er uvitende om problemet. RCP8.5 er det scenarioet som oftest refereres til i IPCC-rapporten.

IAC-gjennomgang

Tilbake i 2010 førte feil i WG2-rapporten til den fjerde vurderingen til undersøkelsen av IPCC av Interacademy Council (IAC). Denne anmeldelsen anbefalte blant annet at «å ha forfatterteam med forskjellige synspunkter er det første skrittet mot å sikre at et komplett spekter av gjennomtenkte synspunkter blir vurdert.»

Denne viktige anbefalingen blir fortsatt ignorert av IPCC. Verre, vi dokumenterer at Roger Pielke Jr, en vitenskapsmann med betydelig ekspertise på disse områdene, blir sett på som en slags ‘Voldemort’ av IPCC, og de unngår bevisst å nevne arbeidet hans eller til og med navnet hans. Dette fører til partiske konklusjoner.

Reform

Clintel beklager å konkludere med at IPCC har gjort en dårlig jobb med å vurdere den vitenskapelige litteraturen. Alle land er avhengige av IPCC-rapportene for å støtte deres klimapolitikk, og de fleste mediene stoler blindt på deres påstander. Clintel-rapporten The Frozen Climate Views fra IPCC viser at denne tilliten ikke er berettiget.

Etter CLINTELs syn bør IPCC reformeres, og bør inkludere et bredere spekter av synspunkter. Å invitere forskere med ulike synspunkter, som Roger Pielke Jr og Ross McKitrick, til å delta mer aktivt i prosessen er et nødvendig første skritt. Hvis en slik inkludering av ulike synspunkter av en eller annen grunn er uakseptabel, bør IPCC avvikles.

CLINTELs konklusjoner om klima – basert på den samme underliggende litteraturen – er langt mindre dystre. På grunn av økende rikdom og avansert teknologi er menneskeheten i stor grad immun mot klimaendringer og kan lett takle dem. Global oppvarming er langt mindre farlig for menneskeheten enn IPCC forteller oss.

Om Clintel

Climate Intelligence (CLINTEL) er en uavhengig stiftelse som arbeider innen klimaendringer og klimapolitikk. CLINTELs hovedmål er å generere kunnskap og forståelse av årsaker og virkninger av klimaendringer samt virkningene av klimapolitikk.

Stiftelsen har nå mer enn 1500 signatarer på et opprop, svært mange av dem er fremragende forskere og eksperter innen fysikk, meteorologi og klimatologi og modelleringer. Vi kan nevne Freeman Dyson, kalt vår tids Einstein, nobelprisprisvinner i fysikk Ivar Giæver, Richard Lindzen, en av verdens fremste nålevende klimaforskere og William Happer, en av de fremste ekspertene på CO₂ og stråling.