Personangrep eller ad hominem som vi kaller det brukes svært ofte i debatter og diskusjoner på sosiale medier. Spesielt erfarer vi at dette gjelder i klimadebatter. Som regel forstår ikke personen som bruker teknikken at det er et personangrep og diskusjonen går raskt over i det jeg vil kalle babbel om babbel. Altså en fullstendig avsporing av det opprinnelige argumentet eller påstanden som ble fremsatt. Debatten blir en debatt om debatten.

Vi skal her se i detalj på hva et personangrep faktisk er, når det er et personangrep, og hvilke typer personangrep som finnes. Personangrep faller inn under kategorien hersketeknikker som har ulike verktøy tilgjengelig for å avspore en saklig debatt, enten bevisst eller ubevisst. Denne artikkelen avgrenser seg til kun å omfatte ad hominem.

Det er gjort flere psykologiske studier som har vist at et ad hominem-argument kan være vel så effektivt som faglig holdbar kritikk av innhold, selv om ad hominem-argumentet ikke i seg selv er faglig holdbart.

Beskyldninger med assosiativ type personangrep og beskyldninger om regelrett svindel har like stor påvirkningskraft som direkte kritikk av den opprinnelige påstanden. 

Hva er personangrep?

Personangrep brukes av den som prøver å tilbakevise et argument framsatt av en annen person, basert på å kritisere eller kommentere personlige trekk ved motparten, hans livsførsel, assosiasjoner eller tilhørighet til bestemte grupper.

For eksempel kan det gå på utseende, fysikk (fet/tynn osv.), høyreekstremist, logiske evner, intellektuell kapasitet eller mer indirekte via assosiasjoner til politisk parti, oljeindustrien, fossilindustrien osv.

Definisjon

“Personangrep er påstander rettet mot personen og ikke mot argumentet som vedkommende fremsatte.“

Denne definisjonen er essensiell i å gjenkjenne personangrep i en debatt. Enhver påstand som ikke er rettet mot det opprinnelige argumentet, men går mot personen på ulike måter, er altså et personangrep. 

Typer

Der finnes i hovedsak fire typer personangrep: 

1. Direkte
2. Indirekte
3. Liv og lære
4. Assosiasjon

1. Den direkte eller fornærmende typen

Denne typen klarer de aller fleste å oppfatte som personangrep. Det er gjerne negative kommentarer om utseende, intelligens, væremåte, oppførsel, klesstil osv. Selv om de fleste skjønner at disse uttalelsene ikke har noe med saken å gjøre, og derimot påpeker noe konkret om personen, så vil mange også her ikke forstå at dette er personangrep. Spesielt blant de siste eksemplene vist nedenfor.

Eksempler her er:

• Du er en idiot
• Du har dårligere kildekritiske evner enn syvåringen
• Den eneste svindleren her er deg
• Kle av deg offerrollen
• Ikke bare er du bunnløst kunnskapsløs, men du greier ikke engang skille mellom fantasi og virkelighet
• Innsikt, selvinnsikt, kildekritikk er fraværende hos nettroll som deg
• Hvorfor er du så feig at du ikke tør å svare på spørsmålene mine?
• Og han hadde som vanlig bare en latteremoji å komme med
• Så sprang han og gjemte seg for alle spørsmålene han er livredd for å svare på.
• Når skal du vokse på deg baller til å diskutere som en mann og ikke som en trassig jentunge?
• Jeg ser at du ikke er fremmed for disse barnslige hersketeknikkene
• Hvorfor tør du ikke fortelle om du har gjort den regresjonsanalysen du støtter deg på? Er du like feig som NN?
• Men det kunnskapsløse konspivåset du smører utover skal jeg bekjempe deg til du ikke orker mer
• Disse studiene eksisterer bare i en fantasihistorie du har surra sammen inni huet ditt
• Det å påpeke at du er feig og veik fordi du stikker og gjemmer deg når jeg stiller deg de kritiske spørsmålene du ikke tør svare på, er ikke personangrep.
• Du velger selv å fremstå som en intellektuelt umoden person som ikke har ryggrad til å stå i diskusjonen. Det må du jaggu tåle at vi påpeker.

Spesielt er de 5-6 siste i listen ovenfor eksempler på soleklare direkte personangrep, hvor forfatterne av disse ikke engang forstår eller til og med benekter at det er ad hominem. 

2. Den indirekte typen som kalles å pisse i brønnen eller forgifte grunnen. 

Den indirekte typen går ikke så direkte på personen slik som den første typen gjør. Det er likefullt et klart personangrep og defineres også som det. Denne typen er en mer fordekt forgiftning av debatten, ofte med usaklige beskyldninger eller hentydninger. Et av målene med den indirekte typen er å mistenkeliggjøre motpartens ståsted. Stort sett alle som fremsetter denne typen ad hominem vil benekte at det er et personangrep. De forstår det rett og slett ikke. Responser i en diskusjon som ikke svarer på den første opprinnelige påstanden, men bruker slike indirekte typer som vi ser i eksemplene nedenfor, er personangrep. Eller brønnpissing og forgiftning av grunnen som det også kalles.

Eksempler her er:

• Du er ikke klimaforsker og kan ikke uttale deg om klima
• Du har ikke kompetanse til å uttale deg om klima
• Du burde lære deg forskjell på hva som er fakta, og hva som kun forteller deg det du ønsker å vite.
• Å ha meninger er vel og bra, men når 97% av vitenskapen er enig så blir du egentlig en vitenskapsfornekter. 
• Sier du som kun baserer deg på blogger som er finansiert av fossilindustrien
• Forøvrig den samme diskusjonen hvor jeg påpekte at NN brukte tittelen sin til å kjøpe seg troverdighet innenfor fagfelt han ikke har greie på.
• Den hærskaren du hevder å representere er bemerkelsesverdig fraværende. 
• Et bittelite mindretall som stort sett bare eksisterer i fantasien din.
• Noen ytterst få forvillede sjeler som stort sett bare dukker opp i alternative blogger.
• Du er morsom. Fornekter 99,9% av all forskning på området, og vifter så plutselig triumferende når det en sjelden gang kommer noe som støtter ditt syn, som om det var en fasit. 

3. Liv og lære typen 

Her påstår man at personen ikke lever som han preker. Denne typen kan føles som et gyldig argument mot den opprinnelige påstanden. Det er det likevel ikke. I eksemplet med å røyke så hadde for eksempel far framsatt påstanden til sin sønn at “det er farlig å røyke”. Det faktum at far røyker har ingen påvirkning på argumentet om det faktisk er farlig. Sønnen angriper altså ikke argumentet, men at far ikke gjør som han sier. Å påpeke at du ikke lever som du preker, er derfor et personangrep da det ikke drøfter eller imøtegår det opprinnelige argumentet. Det opprinnelige argumentet forblir uimotsagt.

Eksempler her er:

• Du sier det er farlig å røyke, men du røyker jo selv
• Jeg håpet du, som godt utdannet, hadde en minimums forståelse for bruk av relevante sikre kilder

4. Den assosiative typen 

Her diskvalifiserer man motparten indirekte via assosiasjoner til en bestemt gruppe. Som for eksempel et politisk parti, oljeindustrien, fossilindustrien, klimarealistene, religion osv. Man argumenterer ut fra at denne gruppen har bestemte interesser for å fremsette den opprinnelige påstanden. Men så lenge den opprinnelige påstanden ikke blir imøtegått, så har det ingen betydning fra hvilken gruppe som fremfører påstanden. Om et argument støtter en konklusjon eller ikke, er uavhengig av hvem som fremfører det.

Eksempler her er:

• Å referere til seg selv (Fakta360) funker ikke, særlig ikke når det du linker til ikke har noe som helst med kritikken jeg kom med.
• Stopp med denne missinformasjonspredningen. Uansett hvor mye kull og oljebransjen gir deg i lommepenger for å prøve å støtte deres sak.
• Sier gubben som kun baserer seg på blogger som er finansiert av fossilindustrien
• Det er Koonin som er pill råtten.
• Noen ytterst få forvillede sjeler som stort sett bare dukker opp i alternative blogger eller når de får godt betalt av fossil-industrien er ingen hærskare.
• Og likevel velger du som klimarealist å vise bare temperaturen på land?
• Fakta 360 skal få kred for en sak: Det er et av veldig få norske nettsteder som får Steigan, Resett og Document til å se seriøse ut om man sammenligner disse fire. Men litt søtt egentlig at Infowars har en slik liten norsk stikling. Skremmende selvsagt, men alltid litt kawai når man får norske wannabes på dette området.
• Kanskje fordi det bare er tull. Sjekk profilen til denne CL. Putinvenn og løpegutt for Steigan…..
• Chris Lie kan man ikke ta alvorlig. Tilhører Konspiratørenes menighet. Sjekk FB-siden hans. Bruker steigan.no som kilde, bl.a.
• Du burde kanskje sjekke opp kildene du velger å sitere. Denne NN opplyser at «han» bor i XX og er fra YY i Russland. Ringer det ingen bjeller for deg?

Prosessen i en diskusjon

Opprinnelig påstand fremsettes enten den er dokumentert eller udokumentert. Personangrepet kommer gjerne i form av en av de fire ulike typene. Personen som fremsetter personangrepet vet ikke engang selv at det er nettopp det, og i tillegg blånektes det ofte for at det er personangrep. Så vi kan enkelt konkludere med at dette er som så ofte i klimadebatten ellers fornektelse av de faktiske forhold.

Forsvaret via offerrollen

Dersom man ikke angriper tilbake men påpeker at de bedriver personangrep så tilbakevises dette ofte med teknikker som informasjon og kun påpeking av fakta. De skjønner ikke engang hva et personangrep er jvf. definisjoner. 

Er de ikke tilfreds med svaret ditt så får du gjerne kastet etter deg at offerrollen kler deg dårlig. Altså de benytter et nytt personangrep av typen brønnpissing eller å forgifte grunnen personangrep. Her er man mer indirekte og antyder ting angående personens moral eller ståsted som uetisk eller med bestemte motiver.

Når samme teknikk benyttes

Jeg har selv ved flere anledninger svart personer med samme type personangrep som de selv startet med. Da er de faktisk svært raske med å påpeke nettopp personangrep. Bruken av samme taktikk som dem faller gjerne svært tungt for brystet og de glemmer det sjelden. Du vil ofte få brukt mot deg at du selv er den som bruker personangrep. Deres egne som startet det hele er glemt. Påpeker du så at du svarte med samme taktikk som dem, så kommer samme argumentet om at offerrollen kler deg dårlig, og at det de hadde skrevet ikke var et personangrep, men kun informasjon om deg.

Eksempler på personangrep

Se om du klarer å identifisere hvilken type personangrep hver av disse skjermklippene representerer. Det er en fin øvelse og vil drille deg svært raskt slik at du kan påpeke motparten og deretter kanskje – men heller tvilsomt – få vedkommende til å diskutere sak i stedet for billige hersketeknikker som personangrep!

Her er den mest sedvanlige typen av personangrep som utføres av klimahysteriske personer, og de innser ikke engang at dette er type fire -4- også kalt assosiasjon.

Et forsøk på informasjon til vedkommende fører til nok et personangrep:

Her forsøker Jonas oppriktig, men feiler i første setning med en påstand om person!

Her har vi flere typer i to svar. Kjenner du dem igjen?

Geit Kjosavik er som vanlig i sin modus operandi: Personangrep!

Han følger pent opp med denne

Her kommer en fin en:

Han følger opp med denne:

Roger Dalsaune følger opp:

Her kommer selveste admin i gruppen Folkeopprøret mot Folkeopprøret mot klimahysteriet med sin tirade:

Klimahysterikernes gruppenmedlemmer følger opp:

Jeg forsøkte et tilsvar på taktikken deres:

Og fikk til svar at jeg hadde plutselig inntatt offerrollen:

Kort tid etter fortsatte Geir Kjosavik:

Og han fulgte opp med: