Oppdagelsen er nesten på linje med forklaringen av den fotoelektriske effekt som Albert Einstein beskrev i 1905 og senere fikk Nobels pris for i fysikk.
Fordampning av vann til damp eller tåke er en av de mest studerte og kjente fysiske fenomener på jorden. Dagens klimamodeller benytter nåtidens forståelse av disse fenomener. Men nå har forskere ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) oppdaget en helt ny kilde for fordampning som kan være sterkere enn effekten fra varmestråling alene som ligger til grunn i klimamodellene. Dersom deres funn er korrekte så vil dette fundamentalt forandre vår forståelse av vannsyklusen på jorden og klimamodellene kan vise seg å inneholde grove feil.
Funnene deres løser også et gammelt velkjent fenomen som er at fordampningshastigheten til vann stemmer ikke med teoriene. Den store mengden fordampning de observerer i sine eksperimenter stemmer ikke med mengden energi de har tilført. Det fordampes altså langt mer enn tilført energi skulle tilsi. I en studie fra 2022 fant forskerne at fordampningsraten var 278% høyere enn den termiske grensen for flytende vann.
Lys uten varme
MIT forskerne så på denne studien og fant at ved å bruke lys uten varme, altså en strøm av fotoner i kun synlig spekter som ikke absorberes av vannet, så kunne de fordampe vannet. Vann er som kjent svært dårlig til å absorbere energi fra synlig lys. Det er derfor man kan se så langt i klart urent vann. Det er også derfor de bruker helt rent vann i de enorme tankene som skal fange nøytrinoer. Lyset går helt uforhindret gjennom vannet uten energitap. Fiberoptiske kabler utnytter også det samme prinsippet man finner for vann, og her kan lyset gå mange km uten tap av energi.
Fotomolekylær effekt
De finner altså at når de belyser en bestemt fuktig overflate med lys i uten varme i forskjellige bølgelengder, så fordamper der langt mer vann enn hva kun tilført varme eller energi kan svare for. Fenomenet de har funnet kaller de for Fotomolekylær effekt. Potensialet for oppdagelsen er også stor innen avsaltingsanlegg for å fordampe saltvann til ferskvann. De kan med denne effekten kun bruke en liten fraksjon energi i forhold til tradisjonelle slike anlegg. Det har også fått mange store bevilgninger for fortsatt forskning nettopp for anvendelsen til å produsere ferskvann men også hvilken betydning det kan ha for klimamodellene. Forståelsen av fordampning vil endre seg fullstendig mener forskerne. Derved kan klimamodellene vise seg å inneholde grove feil og antagelser som ikke stemmer.
Kilde:
