Av: Jan Emblemsvåg, professor NTNU
Lund og Tryggestad skriver at kjernekraft er en mulig god langsiktig løsning, men er likevel en avsporing av debatten. Argumentet er at den ikke kan forhindre det varslede kraftunderskuddet. Det stemmer.
Kraftunderskuddet er drevet av politikk uten forståelse av problemstillingen og dets skala. Vi trenger 20 TWh til befolkningsøkningen frem til 2050, ca 30 TWh til dekarbonisering av innenriksflåten, så kommer industrianlegg, fly og lastebiler i tillegg. Dessuten trengs kraft til å bygge opp en industri som kan erstatte olje- og gassindustrien etter hvert. En dobling av kraftsystemet de neste 30-40 årene må nok til. Det kommer aldri til å skje uten kjernekraft. Punktum.
Fakta er at Emiratene, som aldri har hatt kjernekraft før, har med KEPCO bygget kjernekraft på 11-12 år med en årsproduksjon på 45 TWh og levetid på over 65 år. Det er fire ganger mer enn all vindkraft i Norge bygget over 20 år med en levetid på kun 20 år. Kostnaden er omtrent 300 mrd kroner, mens Pareto sier at det vil koste 420 mrd kroner å sikre 40 TWh/år identifisert av Energikommisjonen. Skaler dette opp til 150 TWh og kjernekraft blir suverent billigst, alle kostnader inkludert.
Debatten rundt 2030 er avsporingen. Toget for 2030 gikk for lenge siden fordi en lovlig konsesjonssøknad i Norge tar minst 7 år. Lærer vi av Emiratene, som IAEA roser, kan energiomstillingen lykkes frem til 2050. Da må vi først være ærlige på skalaen.
