Geir Hasnes plukker både IPCC sin klimarapport om Himalaya og klimaforsker Rasmus Benestad sine påstander i filler. Den fantastiske kvalitetskontrollen IPCC og Benestad står frem og skryter om sine eminente forskere og rapporter, har så mange graverende feil og mangler, at en tilsvarende skolerapport fra videregående ville fått stryk. Benestad har stått frem og skrytt uhemmet av klimarapporten med uttalelsen «…ingen rapport er gjennomgått mer kritisk enn nettopp FNs klimarapport». Hasnes tok Benestad på ordet og sjekket om det var hold i at IPCC sine rapporter var så fortreffelige. Det han finner er både sjokkerende og oppsiktsvekkende, da han avslører både feilsitering, manglende sitering, utelatelser og direkte feil. At en rapport som danner basis for politiske omdisponeringer av milliarder av kroner i økonomiske omstillinger og omlegging av hele vår vestlige kultur, baserer sine vedtak på et så elendig og feil grunnlag er ikke annet enn svindel, eller i det mindste grov uforstand. Les her Geir Hasnes sin fulle analyse og bli rystet.
Det er intellektuell uredelighet å la være å undersøke klimarapportene
Av: Geir Hasnes
Er tekstanalyse et glemt verktøy hos norske universitetsansatte. Det må det være, om de ukritisk godtar FNs klimarapporter
1) Den tankeløse aksept av FNs klimarapporter
Folk flest har blitt overbevist om at FNs klimarapporter er det beste vi har mht forskning på klima.
De ligger til grunn for vidtfavnende norske politiske grep. Kritikk av slike grep besvares gjerne med at FNs klimarapporter er vitenskapelige og ikke kan trekkes i tvil, slik at politiske tiltak må gjennomføres uansett hvilken kritikk som kommer opp.
En av Norges mest profilerte klimaforskere, Rasmus Benestad, ble intervjuet i Journalisten, 14. desember 2007. Der kan vi lese:
Klimaforskeren legger til grunn at ingen rapport er gjennomgått mer kritisk enn nettopp FNs klimarapport [min utheving].
– Vitenskap handler ikke om hva som er mest sant, vi snakker om hva som er mest overbevisende. Og vitenskapelig konsensus er pr. definisjon mest overbevisende, sier Benestad.
Dette er hersketekniske utsagn. Slike utsagn benyttes for å stilne kritikk og stoppe en mulig diskusjon. La oss undersøke den angivelige ‘kritiske gjennomgangen’ med et eksempel.
2) Klimarapporten om isbreene i Himalaya
Jeg skal ta for meg to avsnitt i en klimarapport, hvorav det andre er det avsnittet som skapte kanskje mest rabalder etter lanseringen av klimarapport nummer 4, i 2007, side 493 i del 2. Jeg deler teksten opp i ni påstander. Merk at angivelsen av kilde til disse avsnittene også regnes som en påstand.
10.6.2 The Himalayan glaciers
1) Himalayan glaciers cover about three million hectares or 17% of the mountain area as compared to 2.2% in the Swiss Alps.
2) They form the largest body of ice outside the polar caps and are the source of water for the innumerable rivers that flow across the Indo-Gangetic plains.
3) Himalayan glacial snowfields store about 12,000 km3 of freshwater.
4) About 15,000 Himalayan glaciers form a unique reservoir which supports perennial rivers such as the Indus, Ganga and Brahmaputra which, in turn, are the lifeline of millions of people in South Asian countries (Pakistan, Nepal, Bhutan, India and Bangladesh).
5) The Gangetic basin alone is home to 500 million people, about 10% of the total human population in the region.
6) Glaciers in the Himalaya are receding faster than in any other part of the world (see Table 10.9)
7) and, if the present rate continues, the likelihood of them disappearing by the year 2035 and perhaps sooner is very high if the Earth keeps warming at the current rate.
8) Its total area will likely shrink from the present 500,000 to 100,000 km2 by the year 2035
9) (WWF, 2005).
Nå skal vi utføre en tekstanalyse på denne teksten, som Benestad hevder gjennomgått mer kritisk enn alle andre vitenskapelige rapporter i verden. Det er selvsagt også ‘konsensus’ om disse to avsnittene, og de er altså funnet ‘mest overbevisende’.
Ikke bare det, men klimarapporten er ‘fagfellevurdert’ i tillegg, så her får vi en anledning til å se fagfellevurderingens nyttige hjelp i praksis. Vi finner nemlig avsnittene i kapittel 10 i del 2 av klimarapporten, og disse 38 sidene (side 469-506) er forfattet av ikke mindre enn 23 stykker samt to ‘review editors’, så vi kan vel da være sikre på at disse fagfellene har gjort jobben for oss? Referansene dekker ni sider alene, så her må vi vel forvente at en ‘kritisk gennomgang’ har funnet sted allerede, siden hver person i snitt skal ha forfattet bare litt over en side av dette. Rapportens deler har vært tilgjengelig for kommentarer fra tusener av andre vitenskapelig ansatte, så man må vel anta at det har kommet kommentarer på disse avsnittene også.
Første funn. I pkt 1 skal Himalayas isbreer dekke tre millioner hektar, som også er 30.000 km2. I pkt 8 ser vi 500.000 km2 angitt. Utbredelsen kan ikke være begge deler. Vi må finne kilden.
3) Undersøk kilden (WWF 2005)
Det første man må gjøre er å se på den oppgitte kilden: WWF, 2005 som finnes beskrevet på side 505: WWF (WorldWildlife Fund), 2005: An overview of glaciers, glacier retreat, and subsequent impacts in Nepal, India and China. WorldWildlife Fund, Nepal Programme, 79 pp.
Så må man finne den på nettet:
https://www.wwf.or.jp/activities/lib/pdf_climate/environment/Overview_of_Glaciers.pdf
Så søker man, og finner ingen ting om pkt 8. Se etter selv.
Andre funn. Den oppgitte kilden er ikke kilde til påstanden rett foran kildehenvisningen.
Så finner man påstandene 6 og 7 på side 29:
In 1999, a report by the Working Group on Himalayan Glaciology (WGHG) of the International Commission for Snow and Ice (ICSI) stated: “glaciers in the Himalayas are receding faster than in any other part of the world and, if the present rate continues, the livelihood [sic] of them disappearing by the year 2035 is very high”.
Kilden sier altså at isbreene kan forsvinne innen 2035, og oppgir en rapport fra WGHG. Men vi finner ingen referanse til WGHG-rapporten i dokumentets referanseliste.
Så søker vi i dokumentet på ‘ICSI’. Da finner vi på side 2:
The New Scientist magazine carried the article “Flooded Out – Retreating glaciers spell disaster for valley communities” in their 5 June 1999 issue. It quoted Professor Syed Hasnain, then Chairman of the International Commission for Snow and Ice’s (ICSI) Working Group on Himalayan Glaciology, who said most of the glaciers in the Himalayan region “will vanish within 40 years as a result of global warming”. The article also predicted that freshwater flow in rivers across South Asia will “eventually diminish, resulting in widespread water shortages”.
Men vi finner ingen referanse til ICSI-rapporten fra 1999 heller.
Vi finner heller ikke halve påstand nr. 1 i den oppgitte kilden, at Himalayas isbreer dekker omkring tre millioner hektar. Men vi finner noen andre morsomme tall: I WWF-rapporten står det på side 36:
It is estimated that 33,200 km2 (Flint 1971) of the Himalaya is glaciated and glaciers occupy about 17 percent of the total mountainous area of the Himalaya (Vohra 1978).
og på side 44:
In the whole of the Himalayan Range, there are 18,065 glaciers with a total area of 34,659.62 km2 and a total ice volume of 3,734.4796 km3 (Qin Dahe 1999).
Tredje funn: Kilden som er oppgitt til påstand nr. 6 oppgir at isbreene vokste fra 1971 til 1999.
Fjerde funn: Påstand nr 4 angir at der er 15.000 isbreer i Himalaya, mens det i kilden til denne påstanden oppgis at det i 1999 var 18.065 isbreer. Avviket anser jeg substansielt nok til å kalle klimarapportens tall for synsing.
4) Undersøk kilden til kilden (New Scientist 1999)
Siden vi ikke finner noen referanse til ICSI-rapporten må vi må finne frem artikkelen i New Scientist, som var skrevet av Fred Pearce, og der leser vi:
MELTING Himalayan glaciers are threatening to unleash a torrent of floods into mountain valleys, and ultimately dry up rivers across South Asia. A new study, due to be presented in July to the International Commission on Snow and Ice (ICSI), predicts that most of the glaciers in the region will vanish within 40 years as a result of global warming.
“All the glaciers in the middle Himalayas are retreating,” says Syed Hasnain of Jawaharlal Nehru University in Delhi, the chief author of the ICSI report. A typical example is the Gangorti glacier at the head of the River Ganges, which is retreating at a rate of 30 metres per year. Hasnain’s four-year study indicates that all the glaciers in the central and eastern Himalayas could disappear by 2035 at their present rate of decline.
Vi ser altså at ICSI-rapporten som henvises til i WWF-rapporten kun finnes nevnt i New Scientist-intervjuet. Og fortsatt kan isbreene forsvinne i 2035.
Jeg fant en referanse bak betalingsmur som hevdet at ICSI-rapporten ikke ble publisert. Jeg fant også at New Scientist-artikkelen baserte seg på an artikkel i en journal kalt Down to Earth, 30. april 1999. New Scientist-artikkelen er altså et sammendrag av andre kilder og ingen egen forskning.
5) Undersøk kilden til kilden til kilden (Down to Earth 1999)
Så leter vi litt på nettet før vi finner Down to Earth, og i Down to Earth står det:
«Glaciers in the Himalaya are receding faster than in any other part of the world and, if the present rate continues, the likelihood of them disappearing by the year 2035 is very high,» says the International Commission for Snow and Ice ( icsi ) in its recent study on Asian glaciers. «But if the Earth keeps getting warmer at the current rate, it might happen much sooner,» says Syed Iqbal Hasnain of the School of Environmental Sciences, Jawaharlal Nehru University, New Delhi. Hasnain is also the chairperson of the Working Group on Himalayan Glaciology ( wghg ), constituted in 1995 by the icsi.
«The glacier will be decaying at rapid, catastrophic rates. Its total area will shrink from the present 500,000 to 100,000 square km by the year 2035,» says former icsi president V M Kotlyakov in the report Variations of snow and ice in the past and present on a global and regional scale (see table: Receding rivers of ice ).
Hele artikkelen oppgis som:
Based on papers by Jagdish Bahadur, former joint advisor, Department of Science and Technology, and Ajay K Naithani, department of geology, Garhwal University. Reportage by Samyabrata Ray Goswami. Written by Mridula Chettri.
Fortsatt står det at isbreene skal forsvinne i 2035, uten annen kilde enn en nylig studie som ikke er referert. Men her finner vi også opphavet til tallene 500 000 og 100 000, med en referanse til en ny rapport av en V. M. Kotlyakov. Så vi må nok finne denne også.
For øvrig inneholder artikkelen andre morsomme ting, hvor vi spesielt merker oss denne:
Need for monitoring
«In India, there is very poor database on glaciers. And whatever exists is in the form of snapshots. On the other hand, excellent studies have been conducted on Nepal’s glaciers. So we presume their conclusions would also be applicable for glaciers in our country, particularly those in Sikkim, Garhwal and Kumaon Himalaya,» says Hasnain.
Samme Hasnain som uttaler seg med skråsikkerhet om hurtig nedgang i isbreutbredelsen, sier altså at de har ‘svært dårlige’ data om isbreene i India.
I Down to Earth-artikkelen står det også at:
Himalayan glaciers cover about three million hectares or 17 per cent of the mountain area as compared to 2.2 per cent in the Swiss Alps. They form the largest body of ice outside the Polar caps. The 15,000-odd Himalayan glaciers form a unique reservoir which supports mighty perennial rivers such as the Indus, Ganga and Brahmaputra which, in turn, are the lifeline of millions of people. The Gangetic basin alone is home to 500 million people, about 10 per cent of the total human population.
Hvilket er nesten ordrett det som står i IPCC-rapportens første isbreavsnitt, og som nok er hentet fra den upubliserte ICSI-artikkelen. Setning nr 1 er identisk med punkt 1 i klimarapporten. Setning nr 2 utgjør halve punkt 2. Setningene nr 3 og 4 er omtrent identiske med punktene 4 og 5.
Femte funn: Redaktørene av klimarapporten har tatt med tekst fra en kilde de ikke har referert.
Og det er fra denne artikkelen dette avsnittet er løftet, for i WWF-rapporten står dette beskrevet mer klundrete som:
Himalayan glaciers form a unique reservoir that supports mighty perennial rivers such as Indus, Ganga and Brahmaputra, which are the lifelines of millions of people. Recently the geologists of Geological Survey of India (GSI) counted 5,218 glaciers in the Himalayas (Puri 1994). It is estimated that 33,200 km2 (Flint 1971) of the Himalaya is glaciated and glaciers occupy about 17 percent of the total mountainous area of the Himalaya (Vohra 1978) …
Så får vi bare anta at de 5.218 isbreene befinner seg i India siden de ikke samsvarer med de 15.000 eller 18.065 som ellers er oppgitt. Kilden oppgis som Puri, V.M.M. (1994). Glacier Inventory, Geol. Surv. India (unpublished lecture notes), Foundation Course in Glaciology, 20p.
6) Undersøk kilden til kilden til kilden til kilden (Kotlyakov 1996)
Vi leter da opp rapporten av Kotlyakov som kom i 1996. Vi må finne ut hvor året 2035 kommer fra. Så når Hasnain siterer Kotlyakov er det jo interessant å finne hvordan han kom frem til det. Dermed må vi slå opp i Kotlyakovs rapport og lete. Denne pdf-en er ikke søkbar og man må traust lese igjennom, inntil man kommer til side 66, hvor man kan lese:
«The extrapolar glacitation of the Earth will be decaying at rapid, catastrophic rates—its total area will shrink from 500,000 to 100,000 km2 by the year 2350»
————–2350—————
Og videre: «Glaciers will survive only in the mountains of…»
Sjette funn: Det var ikke Himalayas isbreer, som omtalt i pkt 8, men samtlige ikke-polare isbreer som var 500.000 km og skulle minke til 100.000 km. Dette har simpelthen forfatterne av denne delen av klimarapporten misforstått.
Syvende funn: Årstallet i pkt 7 var ikke 2035, men 2350. Dette tallet har forfatterne av klimarapporten godtatt helt ukritisk.
Åttende funn: Utsagnet om sannsynligheten av at isbreene kan forsvinne, er ikke behandlet av Kotlyakov, og er dermed en tilleggssynsing av Hasnain.
7) Konklusjon – både tekst og kilder er et sammensurium
1) Himalayan glaciers cover about three million hectares or 17% of the mountain area as compared to 2.2% in the Swiss Alps. Kilde: Down to Earth, omtrentlig utsagn.
2) They form the largest body of ice outside the polar caps and are the source of water for the innumerable rivers that flow across the Indo-Gangetic plains. Kilde: Down to Earth, første del hentet fra artikkelens innhold, andre del hentet fra ingressen.
3) Himalayan glacial snowfields store about 12,000 km3 of freshwater. Kilde: Down to Earth, sitat av Jagdish Bahadur.
4) About 15,000 Himalayan glaciers form a unique reservoir which supports perennial rivers such as the Indus, Ganga and Brahmaputra which, in turn, are the lifeline of millions of people in South Asian countries (Pakistan, Nepal, Bhutan, India and Bangladesh). Kilde: Down to Earth, landene er lagt til.
5) The Gangetic basin alone is home to 500 million people, about 10% of the total human population in the region. Kilde: Down to Earth.
6) Glaciers in the Himalaya are receding faster than in any other part of the world (see Table 10.9). Kilde: Down to Earth, som her siterer den upubliserte ICSI-rapporten. Samtidig som kilden sier at isbreene er dårlig monitorert og mens WWF-kilden også gir tall som viser at isbreene faktisk vokser,
7) and, if the present rate continues, the likelihood of them disappearing by the year 2035 and perhaps sooner is very high if the Earth keeps warming at the current rate. Kilde: Down to Earth, hvor første del er hentet fra feilsitering av Kotlyakov som angir året 2350, andre del er hentet fra sitat av Hasnain, som synser, for Kotlyakov sier ikke at de skal forsvinne.
8) Its total area will likely shrink from the present 500,000 to 100,000 km2 by the year 2035. Kilde: Down to Earth, som siterer Kotlyakov feil; han snakker ikke om Himalaya.
9) (WWF, 2005). Minimalt er hentet direkte fra kilden som oppgis.
Så mye for Benestads utsagn om at «ingen rapport er gjennomgått mer kritisk enn nettopp FNs klimarapport».
8 Etterord
Klimarapportene er grunnlag for massive inngrep i folks liv over hele kloden, og massive pengeoverføringer, skatter og avgifter. Derfor burde universitetene ta tak i tekstene og finne ut om det er hold i påstandene i klimarapportene siden de har slike massive konsekvenser. Alt annet er intellektuell uredelighet.
