SKANDALEN I DET SVENSKE VITENSKAPSAKADEMIET!

Dette kommer frem i en artikkel av Roy Clark som nylig er publisert i det norske tidsskriftet SCC,  Science of Climate Change, utgitt av Klimarealistene: Roy Clark: «A Nobel Prize for Climate Model Errors», Science of Climate Change, Vol. 4.1, 2024

Av: Erik Bye – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Feilen i modellene

Bakgrunnen for feilen er i korte trekk at Syukuro Manabe og Richard Whetherald  i 1967 konstruerte klimamodeller som ga alt for sterk oppvarming som følge av en gitt konsentrasjon av gassen CO2. Algoritmene med denne feilen ble deretter benyttet av klimapanelet (IPCC) i alle hovedrapportene, AR1-AR6, uten at feilen ble oppdaget. Disse modellen er grunnlaget for tildeling av Nobelprisen i fysikk i 2021 til Syukuro Matabe. 

Undersøkelsen og den kritiske gjennomgangen til Roy Clark er beskrevet i et meget omfattende vitenskapelig arbeid på hele 73 sider: https://scienceofclimatechange.org/wp-content/uploads/Clark-2024-Nobel-Prize-Errors.pdf

I det følgende blir både det originale og et forkortet Abstract av Roy Clark gjengitt, sammen med min oversettelse.

God bok og god fornøyelse!

Det vil det nok ikke bli for Syukuro Manabe eller Det Svenske Vitenskspsakademiet. Dette vil kaste en mørk skygge over hele Nobelprisinstiuttet og dessuten antakelig bli et dolkestøt inn i IPCC.

Er det dette som må til for at verden våkner?

Abstract (original)

When the Royal Swedish Academy of Sciences awarded part of the 2021 Nobel Prize for Physics to Syukuro Manabe they failed to recognize that the climate models used to justify the award were invalid. When the CO2 concentration was increased in the 1967 model developed by Manabe and Wetherald it created warming as a mathematical artifact of the simplistic steady state energy transfer assumptions that they used. The initial temperature increase was then am- plified by a second artifact, the assumption of a fixed relative humidity distribution that created a water vapor feedback. When the CO2 concentration was doubled from 300 to 600 parts per million (ppm), the 1967 model predicted an increase in equilibrium surface temperature of 2.9 °C for clear sky conditions. The equilibrium temperature increase produced by a CO2 doubling later became known as the equilibrium climate sensitivity (ECS). The algorithms used in the 1967 model were incorporated into their 1975 global circulation model (GCM). This also had an ECS of 2.9 °C. The steady state assumption provided the foundation for the concept of radiative forcing. The water vapor feedback became part of a set of feedbacks that were used to adjust the radiative forcings. The ECS produced by the 1967 model artifacts provided a benchmark for the temperature increases to be expected in future climate models. The invalid concepts of radiative forcings, feedbacks and climate sensitivity were accepted by the UN Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) and have been used in all six of the IPCC Climate Assessment Re – ports. A thermal engineering analysis of the interactive, time dependent surface energy transfer processes that determine the surface temperature demonstrates that it is impossible for the ob- served increase in atmospheric CO2 concentration since 1800 to have caused any unequivocal change in surface temperature.

Abstract (a modified version by Roy Clark)

When the Royal Swedish Academy of Sciences awarded part of the 2021 Nobel Prize for Physics to Syukuro Manabe they failed to recognize that the climate models used to justify the award were invalid. A doubling of the CO2 concentration in the oversimplified 1967 climate model developed by Manabe and Wetherald created a spurious warming of 2.9 °C. The invalid 1967 model algorithms were incorporated into later global circulation models and provided the foundation for the radiative forcings and water vapor feedback still used in the climate models today. These pseudoscientific concepts have been used in all six of the UN Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Climate Assessment Reports. A thermal engineering analysis of the energy transfer processes that determine the surface temperature demonstrates that it is impossible for the observed increase in atmospheric CO2 concentration since 1800 to have caused any measurable change in surface temperature.

Sammendrag (oversatt av Erik Bye)

Da Det Svenske Vitenskapsakademiet ga Nobelprisen i fysikk for 2021 til Syukuro Manabe gjorde de den feilen at de ikke oppdaget at de klimamodellene som lå til grunn for Nobelprisen var verdiløse (invalid). En dobling av CO2-konsentrasjonen i den svært forenklede klimamodellen konstruert i 1967 av Manabe og Wetherald, førte til en feilaktig temperaturøkning på 2.9˚C. De feilaktige algoritmene i denne klimamodellen ble senere inkorporert i globale sirkulasjonsmodeller som la grunnlaget for strålingspådriv og tilbakevirkningsmekanismer for vanndamp, som benyttes i dagens klimamodeller. Disse pseudovitenskapelige konsepter har blitt brukt i alle seks hovedrapporter fra FNs Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC). En termisk analyse av de energiprosessene som bestemmer overflatetemperaturen, viser at det er umulig for de observerte CO2-konsentrasjoner etter 1800 å føre til noen målbar endring i overflatetemperaturen.