I Aftenposten 23. juli er det et oppslag om Norsk pengebruk: «Norske penger skal få ned bruken av CO₂-versting». Ingressen lyder: «Norge skal bruke milliarder på å få kullnasjoner til å bruke alternativ energi. Men hittil er det ingen tegn på at verden er i ferd med å snu ryggen til det svarte gullet.»

Mine kommentarer er merket: Erik Bye.

Erik Bye: Det ser ikke ut til å være grenser for hvor og for hvem Norge skal oppnå klimamålene. Og kostnadene ser ikke ut til å bekymre Regjeringen overhode. I følge  Aftenposten skal det altså satses 5 milliarder for å få ned bruken av kull som energibærer hos kullnasjoner som:  Indonesia, India, Filippinene, Vietnam, Sør-Afrika, Senegal og Nigeria. Er dette «Galskap i system»?

Av: Erik Bye – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Innledning

I mange år har mantraet vært: Kull må fases ut for å begrense utslipp av klimagasser. Oppfordringen har ikke hjulpet. De siste årene har pilene pekt i stikk motsatt retning. Verden produserer dobbelt så mye kullkraft i dag som for 30 år siden.

«Dette viser at det ikke er nok å samarbeide om å få på plass mer fornybar energi. Vi må også ha et sterkt samarbeid for å ikke bygge ut mer fossilt.» Det sier Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV og medlem av energi- og miljøkomiteen.

Erik Bye: Hvor dårlig orientert er det rimelig å være? Hvor dårlig hukommelse kan en Stortingspolitiker leve med? Hvor dårlig hukommelse tillates på Stortinget? I Parisavtalen (2016) ble det avtalt enstemmig at nær 150 medlemsland av FN fikk lov til å øke sine utslipp frem til 2030. Dette fordi landene sårt trengte mer energi og den eneste mulighet til å øke dette har vært utbygging av kullkraftverk. Spesielt Kina har gjort dette, med spektakulære resultater, sammenliknet med Norge: Klimamålet vårt er latterlig.

Det er nok ikke bare overraskende at Lysbakken uttaler seg på denne måten. Det er vel nærmest pinlig. Han er jo en av Stortingspolitikerne som står midt i klimakrisa til daglig!  Og han er en av politikerne som er orientert (av meg) om «The Nobel Fraud, og avsløringen av bedrageriet til IPCC av Ph D Roy Clark, om totalt feilaktige klimamodeller i alle hovedrapportene, AR1 – AR6: Clark 2024 Nobel Prize Errors.

Dette er det åpenbart ikke hensiktsmessig for Lysbakken å bry seg om.

Bygger nye kraftverk

Etter Russlands invasjon av Ukraina, ble gasseksporten til Europa kraftig redusert. Da skjøt den globale kullproduksjonen i været. To år etter invasjonen har prisene falt, men ikke ned til nivået som var før krigen. I Tyskland jevnes landsbyer med jorden for å gi plass til kulldrift.

Sjefanalytiker for bærekraft i Nordea, Thina Saltvedt, er bekymret for utviklingen. «Det er ikke bare det at man produserer mer kull, man investerer i helt ny produksjon,» sier hun.

Erik Bye: Når gassleveransen fra Russland forsvinner, må denne energien erstattes, øyeblikkelig. Dersom Saltvedt innbiller seg at mer energi raskt og på kort sikt kan trylles frem av andre energikilder enn kullkraftverk, ja da kan man stille spørsmål om realitets-orientering til sjefanalytikeren. 

Penger til Indonesia

Som en del av det internasjonale partnerskapet Just Energy Transition Partnership (JETP), har Norge forpliktet seg til å investere opptil 5 milliarder kroner i fornybar energi i land med stor kullproduksjon. Denne sommeren har de første norske investeringene kommet inn på indonesiske bankkontoer. Men Haltbrekken mener det ikke går fort nok.

«Det er bra Norge støtter JETP, men vi bør også som et stort olje- og gassproduserende land ta initiativ til å få på plass en stans i utbygging av ny fossil energi», sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Erik Bye: Mener Lysbakken at Norge skal nekte disse landene nok energi til en akseptabel livsform? Han burde vite at det tar tid å bygge ut ny fornybar energi. Hvilken planet er han på? Han burde jo vite fra norske forhold, at den type energi ikke er på plass med knipsemetoden. Rent bortsett fra at hele denne klimasaken er et bedrageri, CO2 har ingen påviselig effekt på klimaet, og at «Det grønne skiftet» er en utopi og «Galskap i system: CO2-hypotesen er feil. Hypotesen brukes som alibi for «Det grønne diktaturet».

Smart pengebruk?

Professor ved Stanford-universitetet i USA, Bård Harstad, sier at det å sørge for at kull fases ut raskt, er blant klimatiltakene som er mest effektive.

«Ute er kull den store kilden til klimagassutslipp, og om det bygges et nytt kullkraftverk vil dette forbrenne kull i flere tiår. Vi kan få til større kutt i klimagasser pr. krone ved å bruke pengene ute heller enn innad i Norge», skriver han.

Ifølge prognoser fra det internasjonale energibyrået, IEA, vil verden se en topp i forbruk av kull innen 2030. Men med dagens politikk er ikke det nødvendigvis tilfelle, ifølge Saltvedt. Asia er regionen som investerer mest i fornybar energi, men også den regionen som investerer mest i ny produksjon av kull.

Erik Bye: Det er påfallende mye ønsketenkning og urealisme i de vurderingene som gjøres. Nær 150 av FNs medlemsland har fått lov til å øke utslippene frem til 2030. Da er det tvilsomt om utslippene går ned innen 2030, men ingen kan nektes i å tro (på nissen).

Tror på effekt

Indonesia, India, Filippinene, Vietnam, Sør-Afrika, Senegal og Nigeria er noen av landene som allerede har, eller jobber med å få til avtaler gjennom det internasjonale partnerskapet. Saltvedt tror det norske bidraget på 5 milliarder kroner vil ha effekt. Men hun mener tempoet må opp. «Det er mange som sier de skal bidra, men til nå har investeringene vært altfor lave», sier hun.

Erik Bye: Thina Saltvedt er en av innbyggerne i Utopia!

Føler presset

Men kan internasjonale investeringer bli en hvilepute for land med mye kull? Saltvedt tror ikke det. Hun mener mange utviklingsland føler et sterkt press for å bremse klimakrisen. «India har for eksempel ekstreme hetebølger. Der kjenner de effektene av klimaendringene, og jeg tror de føler presset for å endre på dette minst like mye som oss», sier hun.

Saltvedt sier at hun har forståelse for at land med stor befolkning trenger energi her og nå, og ikke kan vente til fornybar energi er konkurransedyktig. «Da har man ofte ikke noe valg, og kull er et billig alternativ», sier hun.

Erik Bye: Her treffer hun spikeren på hodet. Hvorfor har hun ikke med seg denne fornuften hele veien?  Og hvorfor hun ønsker å vise frem sine manglende kunnskaper om klimaendringen e en gåte. CO2-hypotesen er ugyldig, CO2 har ingen effekt på klimaet, så hetebølgene hun snakker om må hun finne andre årsaker til enn 0.0016% fossil CO2 i atmosfæren. 

Skrur ned vindmøller

Tyskland er et av landene som investerer gjennom JETP, men landet bygger selv ut kulldrift. Da Aftenposten besøkte Lützerath i 2022, ble vindmøller skrudd ned for å gi plass til kullkraftverk. Den gangen skrev talsmann for RWE, Guido Steffen, at selskapet graver frem kull for å bidra til Tysklands energisikkerhet.

«Vi er ikke så heldige at vi har flere hundre elver med vannkraftverk, slik dere nordmenn har», påpekte han.

Erik Bye: Vindmøller er en industriell blindvei, uansett om de bygges til havs eller på land. Dette er ikke geografibestemt, vindmølleproblemet er globalt og Lars ikke stase av landegrenser.

Her er info om JEPT-systemet, kjekt å vite!

Just Energy Transition Partnership

JETP er navnet på en type avtaler som rike land inngår med utviklingsland. Formålet er å få dem til å kutte klimautslippene sine. Landene som går sammen for å investere er G7-landene USA, Japan, Canada, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Italia, samt EU, Norge og Danmark.

Norge har så langt investert 360 millioner kroner, og har forpliktet seg til å investere inntil 5 milliarder kroner.

Oljefondet vårt er jo så stort!