Hele klimanarrativet med drivhuseffekten hviler på beregninger basert på Planck sin lov angående termisk stråling. Det de fleste ikke vet, inkludert klimaforskerne og astrofysikere, er at denne loven har store begrensninger i sitt gyldighetsområde. Dette er tidligere omtalt omtalt på Fakta360 her:

En beregning av jordens energibalanse og falsifisering av drivhuseffekten

Denne gangen er det fysiker Yong Tuition som nå også har gått i dybden på problemene med Plank’s strålingslov og Kirchhoff’s grunnsetninger. Det han først og fremst formidler er bakgrunnen og hvordan Plank kom fram til sin berømte formel for termisk stråling. Fundamentet for Plank var såkalte resonanskammer i fast materiale som er identisk med kammer for produksjon av stående bølger i hulrom, noe som er Young Tuition sitt spesialområde.

Fortalt på en annen måte så er forutsetningen for Plank’s lov at det objektet som man skal finne temperaturen på er i stand til å danne et omsluttende kammer hvor stående bølger kan skapes. Dette betyr videre at objekter man kan måle temperaturen på må være av fast materiale. Dette utelukker bruk av Plank’s lov på flytende materialer og gasser.

Plank’s lov hviler også på arbeidene av Kirchhoff som i bunn og grunn er falsifisert av Pierre Robitaille. Den som vil dykke dypere inn hans materiale og analyser kan se på hans presentasjoner av vitenskapen på Sky Scholar.

Du kan også lese om Pierre Robitaille her: Vårt vitenskapelige verdensbilde står for fall innen klima, fysikk, biologi, astronomi og evolusjonen