Perioden fra 2010 til 2019 har vært det beste tiåret for menneskeheten noensinne. I løpet av den siste 25-årsperioden har verdens sult gått ned med 40 %, fattigdom med 74 %, analfabetisme med 56 %, og forurensningen for eksempel i USA har blitt halvert. Dødsfall pga. klimarelaterte hendelser i verden har sunket med mer enn 90 % de siste 100 år.
Kloden blir stadig grønnere, hovedsakelig fordi det er mer av plantematen CO2. Mer CO2 gir bedre plantevekst, derfor øker for eksempel gartnerne CO2-innholdet i sine drivhus til 3 ganger atmosfærekonsentrasjonen gjennom tilsetting av CO2. Det blir mer vegetasjon, og dermed mer dyreliv. På én generasjon har jordas grøntareal økt med et areal som er dobbelt så stort som USAs landareal.
Mer mat i verden betyr at fattigdom og sult minker
Dette er ekstremt godt nytt for kloden. Matvareproduksjonen øker, både fordi det er mer CO2 i atmosfæren og fordi vår innovasjon driver utviklingen i denne retningen. Kornavlingene er firedoblet siden 1960, og prognosene framover er meget gode. Hovedsakelig på grunn av økt innhold av CO2 i atmosfæren, ga perioden 1961 – 2011 et ekstra landbruksutbytte på jorda, verd 3 200 milliarder US Dollar.
For perioden 2012 – 2050 er den tilsvarende gevinsten estimert til 9 800 milliarder US Dollar. Scenarier utarbeidet av IPCC viser at menneskenes velferd sannsynligvis vil øke med 450 % i løpet av det 21. århundre. Eventuelle klimaskader vil, ifølge IPCC, selv marginalt redusere velferdsøkningen til 435 %.
Karbondioksid, eller CO2, er beskrevet som selve skurken i teorien om den katastrofale globale oppvarmingen. Troen på at vår karbonbaserte tilværelse og livsstil kommer til å føre til en miljømessig katastrofe, har ført til et vell av anti-karbontiltak. Blant dem finner vi forsøk på å redusere – i mest ekstreme fall eliminere – de karbonrike energikildene kull, gass og olje.
Løsningen dreper folk
Det er beregnet at «løsningen» som er innebakt i Paris-avtalen, for å løse det såkalte klimaproblemet, vil koste verdens befolkning minst 900 000 milliarder kroner innen år 2100. Ifølge Lomborg er effektene av bruken av disse uhorvelige summene at vi ifølge klimamodellene kan redusere oppvarmingen med 0,17 grader oC. Uten at fattige land kan utnytte billig energi som olje, kull og gass, for å komme seg ut av fattigdommen vil de i praksis måtte risikere å dø på grunn av sin vedvarende fattigdom.
Nesten 99 % av atmosfæren består av nitrogen og oksygen. Den siste prosenten utgjøres av en rekke sporgasser (Figur 1), inkludert CO2, som for tiden kun utgjør 0,04 prosent av atmosfæren, eller 400 molekyler for hver million. Det nåværende nivået utgjør altså en uhyre liten del, selv om den er meget viktig. Og vi må ha klart for oss ett ekstremt viktig forhold: 150 ppm utgjør den nedre grense for når avansert planteliv kan eksistere. Som vi skal se, er vi faretruende nær denne livets grense.
Hjelp oss i arbeidet mot propaganda!
Støtt Fakta360.no ved en Donasjon, Medlemskap eller Vipps til 921 44 050 – Din hjelp nytter!
Det går bra så lenge vi har billig energi
Klimaet har til alle tider ført til problemer for menneskene. Men klimaendringene er ikke «farligere» nå enn før. Hyppigheten av ekstremvær, som orkaner, tørke, nedbør og flom, har ikke økt i forhold til tidligere. Våre samfunn har også blitt stadig mer tilpasningsdyktige, og i løpet av det forrige århundre har menneskene opplevd en enorm velferdsutvikling som har fortsatt fram til i dag, og som helt og holdent er basert på utnyttelsen av våre fossile ressurser. Vi vil være helt avhengige av disse ressursene i mange tiår framover, om vi ønsker at velferdsøkningen skal fortsette på samme gode måte i hele verden.
