Det lyder nesten for godt til å være sant men det er faktisk dette som er potensialet. I tillegg kan vi bli kvitt enorme mengder radioaktivt avfall fra dagens atomreaktorer.

Det er uten tvil at atomkraft basert på Thorium er framtidens teknologi. Satsingen på fusjon er så dyrt og komplisert i forhold til  Thorium, at ingen enkelt-nasjoner har råd til det.

Fisjon av Thorium i såkalte 4. generasjons reaktorer er så billige at en rekke private selskaper og bla. Elon Musk forsker nå intenst på dette.

Spesielt er det såkalte LIFTERs (Liquid Fluoride Thorium Reactors) som vinner terreng og som flere  selskaper og nasjoner har fått øynene opp for. Dette er avanserte versjoner av MSR (Molten Salt Reactors) hvor fluoride er en essensiell del av renseprosessen i brenselssyklusen til Thorium.

Utviklingen synes å gå mot mindre moduler for byer, regioner og sågar bydeler i stedet for megakraftverk. Noen konsepter er til og med i kontainerstørrelser, er mobile og er tenkt å fraktes på prammer eller biler til avsidesliggende regioner med kraftbehov.

Vil du vite mer om potensialet til Thorium i Norge kan du lese denne artikkelen:  Verdien av Norsk Thorium kan være 10 dobbelt av samlet oljeverdi. Estimatene er i etterkant av artikkelen ble skrevet funnet til å kunne være så høye som 100x samlet oljeverdi.

Det ble i 2008 nedsatt et utvalg i Norge som skulle se på potensialet for Norge og Thorium, men de ble effektivt nedsablet av Bellona og Statens Strålevern som skrev et tilsvar på feil grunnlag som i praksis effektivt stanset Norges satsing på Thorium.

Du finner den artikkelen her: Statens Strålevern har stanset Thorium satsingen på falskt grunnlag

Hva med sikkerheten?

Hva er så den største forskjellen på SMR eller LIFTER reaktorer og de tradisjonelle reaktortyper som er i drift over hele verden i dag?

Svaret er trykk. De tradisjonelle reaktorer er avkjølt med vann og for at det skal bli effektivt nok må vannet settes under et enormt trykk opp til 150 atmosfærer. Da kan vannet holde 350 grader Celsius og er derved i en superkritisk tilstand. Dette vannet er høyt radioaktivt og brukes for å lage steam i en separat sløyfe som som deretter driver gassturbiner som produserer strøm.

SMR reaktorer bruker smeltet salt som kjølevæske og den kan varmes opp til ca. 1000 C uten noe trykk.

Nesten alle sikkerhetssystemer og de få ulykker HTR (høytrykksreaktorene) har hatt er knyttet til håndtering og problemer med trykk.  Derfor blir disse systemene enorme både fysisk og i kompleksitet i forhold til lavtrykk Thorium reaktorer.

I motsetning til HTR har SMR såkalt «Walk away safety». Dette betyr at reaktoren stopper av seg selv om noe skulle skje med strømforsyningen. En HTR må aktivt passes på slik at den ikke løper løpsk, mens en SMR må passes på slik at den holder prosessen i gang. Dette er en gigantisk forskjell i prinsipp, sikkerhet og byggekostnader.

Kina leder teknologiløpet

Kina er det land i verden som sammen med India antagelig er kommet lengst i forskningen og utviklingen av denne faktisk uendelige energikilden.

De har allerede satt i gang en Thorium SMR reaktor og har planer om å bygge 30 til. Kina ha definert denne typen reaktorer som et statlig prioritert satsningsområde.

European Scientist skriver også om Kina sin Thorium satsning.

Man kan da grine av kontrasten til Norges strategi som er «Vi skal leve av å redde klima» – noe som i praksis betyr CO2 fangst og vindmøller. 

Nedenfor har jeg samlet en liten knippe meget interessante videoer om 4. generasjons reaktorer, Thorium og status.