Idioti blir i denne sammenhengen ansett som en ideologisk besatt person i den betydningen Jordan Peterson definerer det.

Den klimahysteriske idioten er en farligere fiende mot vitenskapen enn ondskap. Man kan beskytte seg mot ondskapen, den kan bli eksponert og om nødvendig, forhindret med makt. Ondskapen bringer alltid med seg kimen til sin egen undergang ved at den i hvert fall etterlater en eim av tvil og en ubehagelig følelse.

Men mot den klimahysteriske idioti er vi forsvarsløse. Verken protester eller bruk av makt vil kunne gi resultater. Argumenter og fornuft faller for døve ører. Fakta som motsier deres forutinntatthet trenger de rett og slett bare å – ikke tro på. I slike stunder kan den klimahysteriske idiotiske personen til og med bli en smule kritisk, og vil stillet overfor ugjendrivelig fakta som motbeviser deres påstander rett og slett bare skyve de til siden, som tatt ut av sammenhengen, uten konsekvenser eller betydning.

I alt dette vil den klimahysteriske idiotiske personen i kontrast til den onde, svært ofte bli både sterkt irritert av motargumenter og til slutt tilfreds med seg selv – når de har feid til side den upassende vitenskapen – og basert på ideologisk konsensus, henvist til sine egne autoriteter. Presenteres slike argumenter ansikt til ansikt, kan de til og med gå til fysisk angrep på deg.

På denne bakgrunn må man være langt mer forsiktig når man diskuterer i person med en klimahysterisk idiot enn om man diskuterer med ondskapen. Det er fullstendig fånyttes å argumentere mot den klimahysteriske idioten med fakta og fornuft, da det er meningsløst og til tider farlig.

Kilde: Fritt oversatt etter Dietrich Bonhoeffer.