Vår nåværende geologiske periode har det laveste CO₂-nivået gjennom jordens historie

I kontrast til det stadig gjentatte mantra i mediene, og hos de såkalte «ekspertene», som hevder at dagens CO₂-nivå er noe som aldri har inntruffet tidligere, er det snarere slik at jorden gjennom vår nåværende geologiske periode (kvartær) har den laveste CO₂-konsentrasjonen som noen gang har eksistert. Selv om CO₂-mengdene så vidt oversteg 300 ppm for 320 000 år siden, har gjennomsnittet for de siste 800 000 år vært 230 ppm (Luthi 2008).

Gjennomsnittlig CO₂-konsentrasjon i de 600 millionene år som ligger bak oss (Figur I-13) var imidlertid mer enn 2 600 ppm, altså nesten sju ganger hva vi opplever i dag (kvartærtiden). Det er også omtrent 2,5 ganger så høyt som IPCC anslår i sitt «worst case» for år 2100. Vår nåværende geologiske periode har den laveste CO₂-konsentrasjonen i jordens historie.

Det burde være enkelt for en upartisk observatør å slå fast at vi gjennom å studere de virkelig lange trendene for CO₂-utviklingen, i dag snarere enn å oppleve ekstremt høye konsentrasjoner av denne gassen, kan observere at kloden opplever en CO₂-sult. Mens korte historiske perioder brukes for å støtte apokalyptiske analyser i en verden med en svak økning av CO₂, er virkeligheten den at økningen på 120 ppm siden Den industrielle revolusjon knapt kan sees i den lange CO₂-serien i klodens historie.

Representerer 400 ppm virkelig et CO₂-vippepunkt?

Vi står på kanten av et klimatisk vippepunkt, hvor det på den andre siden ikke finnes noen redning.

James Hansen, tidligere leder for NASAs Goddard Institute for Space Studies

I mars i år (2014) krysset CO₂-nivået 400 ppm … Vi ser allerede de dødelige effektene av klimaendringer, i form av stigende havnivå, monsterstormer, skogbranner, og ekstremt vær av alle mulige slag. At vi nå passerer 400 ppm, er et illevarslende tegn på hva som skal komme.

350.org

Les også: 60 ubehagelige fakta om CO2 og klima

Betegnelsen «vippepunkt» er på ingen måte forskning. Det er propaganda. Klimaekstremistene har erklært, helt uten noe form for bevis, at 400 ppm er et vippepunkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Jorden kan altså ikke komme seg, uten en drastisk reduksjon av CO₂-utslippene. De overser fullstendig, slik figur I-3 viser, at CO₂-nivåene gjennom mesteparten av klodens historie har vært mange ganger så høyt. Dette «vippepunktet» er kun en skjønnsmessig rundt tall, som ble valgt fordi det snart ville passeres. Dette «vippepunktet» kunne like gjerne blitt tilfeldig plassert på 425 ppm, men det ville utsatt den foreslåtte ankomsten av Armageddon til omtrent år 2030, eller kanskje enda senere. Det ville ha hevet sverdet vi visstnok har hengende over nakken, som skal tvinge igjennom økonomisk destruktive anti-CO₂-lovgiving, som kommer til å føre til ødeleggelser både i Vesten og andre steder i verden.

De sosiale fordelene med mer karbon

Det er godt dokumentert at mer CO₂ har en direkte positiv effekt på plantevekst. De Sausure (1804) var en første som koblet høye karbondioksidkonsentrasjoner til kraftigere plantevekst. Siden den gang har mange tusen fagfellevurderte studier støttet denne konklusjonen. Forskning har også vist at økte CO₂-mengder fører til at planter tåler tørke bedre, varmere vær, forurensning og annet miljømessig stress.