Det finnes ingen klimakrise!
Magasin om klima, energi og politikk!
Einar R. Bordewich

Konkurransetilsynet feilinformerer om strøm, beskytter staten og ofrer privat næringsliv

Støtt vårt arbeid mot klimahysterisk propaganda!

Støtt Fakta360.no ved en DonasjonMedlemskap eller Vipps til 921 44 050 – Din hjelp nytter!

Print Friendly, PDF & Email

Makspris og strømstøtte forhindrer den grønne omstillingen og regjeringens Agenda 2030. Derfor vil ikke Konkurransetilsynet bruke lovverket på strømmarkedet selv om de har makt til det.

I henhold til vårt eget lovverk finner man i «Lov om pristiltak» i § 2 Urimelige priser og forretningsvilkår at «Det er forbudt å ta, kreve eller avtale priser som er urimelige.» Videre heter det at: «Heller ikke må det kreves, avtales eller opprettholdes forretningsvilkår som virker urimelig overfor den annen part eller som åpenbart er i strid med allmenne interesser.«

Hva annet kan man si at strømprisene er fullstendig urimelige når hele befolkningen er i opprør, et handlingslammet arbeiderparti oppløses til det ugjenkjennelige og bedriftene faller som fluer.

Når slike urimelige priser som nevnt i § 2 inntreffer så er det § 1 om «Fullmakt til prisregulering» som trer i kraft. Den sier «Når det er nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, kan Kongen fastsette: 1) vedtak om maksimalpriser, minstepriser, prisstopp, prisberegninger, rabatter, maksimalavanser, leverings- og betalingsvilkår og andre bestemmelser om priser, fortjenester og forretningsvilkår«

I § 3 i denne loven blir det slått fast at det er Konkurransetilsynet som er gitt fullmakt og myndighet til å håndheve denne loven. Det er altså ikke opp til enhver person å vurdere eller anvende loven, noe jeg tror de skal være glade for angående strømprisene.

Oppsiktsvekkende feilinformasjon

Hva gjør så konkurransetilsynet med hensyn til at strømprisene oppfattes som urimelig av hele befolkningen og skaper enorme problemer i næringslivet?

Konkurransetilsynet har i flere podkaster og i artikler på egne nettsider frarådet å innføre makspriser da dette kan gjøre at strømselskapene går konkurs og i verste fall får vi ikke levert strøm, påstår de. De sammenligner de norske strømselskapene og nettleverandører som har leveringsplikt med amerikanske selskaper som ikke har slikt. De argumenterer med at siden amerikanske strømkunder mistet strømmen så kan også norske kunder miste strømmen. WHAT???

Les også:  Kr. 600.000,- i strømregning!

Dette er ikke mer enn oppsiktsvekkende da det er direkte feilinformasjon og de fører folket bak lyset med slik argumentasjon.

I Norge har nettselskapene leveringsplikt uansett om strømselskapene går konkurs. Så vi er sikret strøm stikk i strid med hva konkurransetilsynet informerer om, når de bruker amerikanske selskaper som skremselspropaganda. En norsk strømkunde vil altså ALDRI miste strømmen på grunn av nettopp leveringsplikten.

Konkurransetilsynet beskytter de statlige strømselskaper og ikke næringslivet

På den ene siden er de bekymret for at strømselskapene går konkurs, som i all hovedsak er statseide selskaper, mens de på den annen side ikke er bekymret for et næringsliv som går fullstendig i vasken.

De argumenterer til og med at strømstøtte ødelegger konkurranseevnen, og at uheldig støtte vil forkludre en effektiv ressursbruk ved at ulønnsomme bedrifter blir værende i markedet. De sier rett ut at dette svekker den grønne omstillingen og regjeringens Agenda 2030. Igjen ser vi klimahysteriet som legger sin omgripende klamme hånd på alt hva departementer og staten bedriver med.

De beskytter med andre ord de statlige strømselskapene og kaller bedrifter som Brødrene Brubakken AS i Kragerø som sliter med strømregningene, for ulønnsomme som heller burde gå konkurs enn å få rimelig strøm. Dette er en maktarroganse som gir rystninger langt inn i sjelen.

Idiotforklaringer står i kø

Når man lytter til podkasten deres om strømprisene så kommer denne argumentasjonen litt ut i sendingen:

«Det er ikke de høye strømprisene som er problemet, men at mange får problemer med økonomien«. Våre problemer i økonomien siden strømregningen er så høy er altså ikke på grunn av strømprisen. Gud hjelpe bedre meg for en innsikt og åpenbaring de har gitt meg.

Videre omtaler de inngående hvordan strømstøtte kan kvele «konkurransen» i denne artikkelen på deres nettsider og sammenligner situasjonen med ned-stengingen av samfunnet under koronaperioden.

Les også:  Hvordan ødelegge et velfungerende strømnett med 3 enkle tiltak

Her uttaler de også «Her hjemme har strømstøtten til bedrifter latt vente på seg, til glede for de fleste av landets samfunnsøkonomer.» – Nok en gang får man forklart at så lenge samfunnsøkonomer er glade, så driter de i de private bedriftene. Maktarrogansen er kvalmende!

Det kan nesten virke som Konkurransetilsynet er glade for de høye strømprisene og påfølgende konkurser. De skriver: «I enkelte markeder er det gode grunner til å vente nyetablering dersom noen av dagens aktører ikke klarer å betale strømregningen og må forlate markedet. Dersom det er tilfelle, vil nye, mer innovative og bærekraftige aktører komme til og sørge for at konkurransen fungerer.»

Her ser man Agenda 2030 i praksis hvor staten også via konkurransetilsynet dikterer en styrt avvikling av det private næringslivet basert på en agenda om grønn omstilling. Som man har sett i Tyskland og Nederland så struper de markedet og håper at nye «bærekraftige aktører» skal ta over.

Dette er beviset på deres uendelige inkompetanse om hvordan det private næringslivet fungerer. Hadde løsningene om denne «bærekraften» vært lønnsomme så hadde de vært gjennomført for lenge siden uten beskjed fra staten.

Strukturen i det norske kraftmarked

Nettselskapene, altså de som fysisk eier strømkablene inn til våre hus og vannkraftverkene er strengt regulert og operert under RME (Reguleringsmyndigheten for energi) som igjen er underlagt NVE. Både nettselskapene, vannkraftverkene og strømleverandørene er i all hovedsak eid av staten (88%) gjennom kommunene, fylkeskommunene eller staten direkte. Les om strukturen i kraftsektoren her.

Både produksjon- og nettselskapene er i prinsippet nasjonalisert og har sin inntjening stort sett totalt diktert av staten. Kun omsetningsselskapene, kraftmeglere og tradere handler i kraftmarkedet, og her er det kun omsetningsselskapene, altså strømleverandørene du får regning av, som har omsetningskonsesjon. Meglere og tradere handler som oftest på vegne av strømleverandørene og trenger ikke slik konsesjon.

Les også:  Er Høyre i lomma på FN og World Economic Forum (WEF)?

I denne settingen ønsker altså Konkurransetilsynet flere sammenslåinger og dannelsen av større enheter for å oppnå stordriftsfordeler, blant de selskaper som ikke er i omsetningsbransjen.

Det oppdiktede marked

Vi har med andre ord et «konkurransetilsyn» som ikke gjør jobben de er satt til å gjøre og heller ikke bruker de virkemidler (lovverket) de er gitt myndighet over. De er der kun for å beskytte den nåværende ordningen og er livredde for endringer.

Dette til tross for at det var utenlandskablene som totalt endret spillereglene i deres oppkonstruerte strømmarked som nå får sine priser diktert av EU sine strøm, gass og oljepriser.

Nasjonalisering av en strategisk ressurs

Vår nasjonale arv som er vannkraften er blitt et overbyråkratisert ineffektivt konglomerat av enheter som regulerer, passer på hverandre, dytter papirer og «trader» i et planøkonomisk oppkonstruert og kunstig energimarked. Det hele minner om et byråkrati ute av kontroll og i hvert fall ute av stand til å introdusere enklere løsninger.

Jeg er overbevist om at vi kunne nasjonalisert energien vår totalt, som tross alt er en nasjonalt strategisk ressurs og ikke en normal handelsvare på linje med spiker og fuglefrø. Vi kunne fjerne i hvert fall 50% av de ansatte innen byråkratiet og styrke de driftsoperative enhetene som utfører vedlikehold og effektiviseringer innen vannkraften og linjenettet.

Samtlige selskaper i omsetningsbransjen (strømselskapene) for det norske markedet nedlegges og modellen som nettselskapene benytter for finansiering justeres i henhold til deres lokale forutsetninger slik som det gjøres allerede i dag. Oppå dette kan der legges politiske insentiver der man ønsker bestemte effekter.

Salg til utlandet kan gjøres etter strenge reguleringer satt av norske myndigheter, med hensyn til egen energisikkerhet og vannmengde. Ikke etter EUs direktiver.

Loading

Document

Støtt Fakta360 i kampen mot klimahysteriet!

Bli medlem nå!

Eller Vipps til 921 44 050?

Document

Støtt Fakta360 i kampen mot klimahysteriet!

Bli medlem nå!

Eller Vipps til 921 44 050?

Kategorier

Få nyheter fra Fakta360 på epost: