Historisk forskning viser at dagens politikere og toppsjefene ved Herøyas energikrevende industrier velger sporet som fører til ødeleggelse av samfunnet! Det er Bård Stranheim, Sverre Gotaas, Ole-Jacob Siljan, Bjørn Kolbjørnsen, Per-Ole Morken, Frode H. Jacobsen, Gunnar Holen og Geir Vala som i samlet kor roper om mer vindkraft i avisen TA den 1.9.2023.

Av en eller annen merkelig grunn har de fått den forskrudde ideen om at den ustabile vindkraften er en pålitelig kilde for energi som skal berge deres kraftkrevende industrier. Jeg trodde industriledere og spesielt eldre erfarne menn skulle besitte større rasjonelle strategiske evner enn hva de her utviser.

Hva er årsaken til at noen sivilisasjoner, enkelte av dem blant de mest høytstående innenfor sin egen tid, ganske enkelt bryter sammen? Og hvilken lærdom kan vi eventuelt trekke av dette? Lær mer om det historiske bakgrunnsteppet for at sivilisasjoner ødelegger seg selv her.

Med dette bakgrunnsteppet blir det absurd og historieløst å lese både lokalpolitikere og lokale industriledere roper sine nødskrik i avisene slik som Sverre Gotaas i Herøya industripark om at de må få mer vindkraft for å løse deres kommende energibehov.

Dersom de faktisk var opptatt av sine primære oppgaver som er å skaffe rimeligst mulig stabil kraft til sine industrier, så kommer de ingen vei utenom kjernekraft.

Den uvitenheten som Sverre Gotaas fremviser når han sier at i skyve vindkraften til side ved å ta frem kjernekraft er forenkling og unnlatelsessynd, minner både om inkompetanse og en religiøs inspirert advarsel om synd. Han sier videre han ikke er noen ekspert på kjernekraft – ja det skal gud vite – og at små reaktorer er knapt på prototypstadiet og vi må vente 15-20 år før vi kan forvente kommersiell bruk i følge hans «eksperter».

Herøya kan få atomkraft og badeland i drift innen 7 år!

I følge Fakta360 sine kilder vil den Canadiske BWRX-300 SMR bli satt i drift i 2028. Herøya kan om de vil og hvor mye kraft de trenger få satt i drift en, to eller fem BWRX-300 SMR reaktorer om 7 år fra nå. Den første reaktoren settes i drift i 2028 og med en byggetid på 1-2 år er det kun viljen det står på for å løse deres energibehov.

Så Herøya kan få levert all den kraft de trenger, kortreist og godt innenfor den tidsramme de selv setter for når behovet vil komme. Dette er små modulære reaktorer på 300MW hver, så spørsmålet blir bare hvor mye energi trenger dere? I tillegg vil reaktorene levere det dobbelte i termisk energi og kan forsyne store deler av Porsgrunn med fjernvarme. Hva med et enormt badeland også?

Melkøya og Herøya – samme situasjon?

Kravene om elektrifisering av Melkøya har satt samfunnet der opp i harnisk når de forsøker å løse problemet med ustabil og naturødeleggende vindkraft. Situasjonen er ganske lik med Herøya og begge kan enkelt løses med kjernekraft. Både Melkøya og industrien på Herøya er avhengig av stabil kraft. Så hvorfor noen overhode spekulerer på å løse dette med vindkraft er for meg en gåte, som ikke kan løses uten å bringe på banen sekundære incentiver og spekulasjoner om hvem som har aksjer i hva.

For å få disse eminente herrer i Herøya industripark oppdatert og på rett spor anbefaler jeg på det sterkeste artikkelen fra professor Jan Emblemsvåg ved NTNU. Her beskriver han detaljer om kjernekraft for elektrifisering av Melkøya og jeg mener Herøya ligger perfekt an for de samme fordeler.

Emblemsvåg skriver:

To 300 MW SMRer – som BWX-300 fra GE-Hitachi – vil koste anslagsvis NOK 20 milliarder og vil gi 3-4 ganger lengre levetid enn vindkraft (inklusiv levetidsforlenging). Man trenger heller ikke noen betydelig nettutbygging fordi SMRene gir kortreist kraft. Man vil faktisk ikke belaste eksisterende sentralnett i nevneverdig grad og således spare penger på nettavgifter. Levetidskostnaden på krafta ligger på 64 øre/kWh før SMR’ene er nedbetalt og 22 øre/kWh i langsiktig kostpris på strøm. Tatt alternativkostnaden med gasskraft, CO2-avgift og kvotepris, vil en investering i kjernekraft være nedbetalt på under 5 år. Deretter er vindkraft fullstendig utkonkurrert på pris. Vi foreslår derfor at det bør gjennomføres en seriøs konsept- og mulighetsstudie for kjernekraft på Melkøya.

Professor Emblemsvåg mener altså at «investering i kjernekraft være nedbetalt på under 5 år. Deretter er vindkraft fullstendig utkonkurrert på pris.«

Det er på høy tid at industrilederne på Herøya oppdaterer seg utenfor det klimahysteriske ekkokammer fra FN i Brüssel og lytter til fagfolk som ikke er kjøpt og betalt av den globalistiske agenda. Hvem er det egentlig de vil tekke?

Hva kalles den politikken som er slik at politikerne legger så harde føringer og bånd på industriledere at de viljeløst må følge deres agenda, eller finne seg noe annet å gjøre? Har historien eksempler fra lignende situasjoner hvor den ledende industrien ble tvunget til en mening og bruk av kun et bestemt produkt? (Vindkraft) «Til samfunnets beste,» selvsagt! Ringer det noen bjeller?

For de teknisk interesserte finner du mye om BWRX-300 SMR reaktoren her.

• Einar R. Bordewich
• 2. Kandidat Norgesdemokratene i Kragerø

Bakgrunnsteppet for sivilisasjoners undergang

Mang en gang undres man hvorfor store og mektige sivilisasjoner plutselig går til grunne. De hadde sofistikerte samfunn, god tilgang på ressurser og likevel gikk de til grunne i et voldsomt tempo. Det gamle Mesopotamia, India og Kina. Antikkens Egyptere, Hellas og Roma. Aztec, Inkaene og Maya var alle store og velfungerende sivilisasjoner.

Likevel gikk de alle til grunne. Er dette en lovmessighet ved alle menneskets sivilisasjoner? Selv om sivilisasjonene hadde store individuelle forskjeller seg i mellom, også sett i forhold til vår egen sivilisasjon, så gikk de til grunne fordi de valgte å gjøre det.

Det er den evolusjonære biologen Jared Diamond som i boken «Collapse: How Societies Choose to Fail or Succeed» påviser det komplekse samspillet mellom økologiske, kulturelle og sosiale kreftene som årsakene til sivilisasjoners sammenbrudd.

Grønlands vikingkoloni levde side om side med Eskimoene og hadde i realiteten samme ytre forutsetninger som dem for å overleve som samfunn. Likevel kollapset vikingene der mens Eskimoene levde videre og trivdes.

Diamond nevner i sin bok at det i realiteten er på grunn av uvitenhet samfunnet regelrett ødelegger sine egne ressurser som det er avhengig av. Dette er ikke et problem som er unikt for historien men er i høyeste grad også i dag gjeldende for vårt moderne samfunn. Man kan hoderystende undre seg over hva beboerne på Påskeøya tenkte samtidig som de hugget ned det siste treet og derved ødela sitt eget samfunn. Samtidig og hoderystende kan man undre seg over å se strømmen vår sendes vekk via utenlandskablene mens industrien vår skriker etter mer strøm.

Det er mange faktorer som bidrar til sivilisasjoners kollaps men det er kun en faktor som er signifikant: Nemlig HVORDAN samfunnet responderer på de problemer som oppstår. Enten problemene er reelle eller ikke.

Både Påskeøyas ledere, dagens ledere og alle andre ledere i de tidligere sivilisasjonene som har gått til grunne, trodde fast og bestemt at den løsningen de forfektet ville berge dem. Løsningen var som regel endimensjonal, enkel og av religiøs karakter. Som vi nå vet er det løsningen eller reaksjonen på problemet – uavhengig om problemet er virkelig eller ikke – som er årsaken til deres undergang. Slik er det også i dag under den oppdiktede klimakrisen.

I dag er det CO2 demonen som er årsaken til problemene og har skapt en klimakrise i følge den herskende klassen. Uavhengig om denne krisen er reell eller ikke så er det ikke klimaet som vil ta knekken på mennesker men hvordan vi møter og løser problemene rundt et skiftende klima.

Som Bjørn Lomborg og Fakta360 har påpekt utallige ganger er det tilgang til billig energi som har fått sivilisasjonen ut av all verdens kriser, inkludert ekstremværhendelser, som virkelig har skapt vår nåværende overflod av velstand. Riktignok noe globalt skjevfordelt fremdeles er det ingen annen enkeltfaktor enn energi har skapt vårt materielt sett enormt vellykkede og robuste samfunn.

Penger er uvesentlig i denne sammenhengen og blir bare et symbol eller substitutt for det som virkelig betyr noe og som bygger sivilisasjoner: Tilgang til billig energi!

Knapphet på billig energi er drepende for alle samfunn og både fattigdom, kriger, sykdom, katastrofer florerer der det mangler energi.