Når teppet går opp på  denne scenen, spilles det kjente musikkstykke: «Amatørenes inntogsmarsj». God fornøyelse!

Av: Erik Bye – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Forskeren og politikeren

Hver gang jeg ser en klimaforsker eller en politiker på skjermen, får jeg en følelse av ubehag.  Det er noe likt i den måten budskapet blir framført på!  To eksempler viser hvordan to ulike fagområder kan opptre med samme grad av mistillit. De to eksemplene er menneskeskapte klimaendringer og elektrifisering. I begge tilfeller sitter jeg med en klar overbevisning om at begge to snakker mot bedre vitende.

Kan mennesket styre?

Klimaforskeren hevder at mennesket styrer klima. Politikeren fremmer elektrifisering av sokkelen som et grønt tiltak for å bedre klima. Ikke noe kunne ha vært mer galt, både vitenskapelig og tiltaksmessig.

Manglende dokumentasjon

Klimaforskeren har ingen dokumentasjon på menneskelig styringsdyktighet. Politikeren mangler enhver troverdighet, når elektrifisering skal bistå Norge i det grønne skifte.

Hvordan styre Norge

Klimaforskeren tyr til hersketeknikk for å kneble debatten, ved å påstå «science is settled». Politikeren hevder at elektrifisering vil sette Norge i førersetet, og ta styringen inn i et vellykket grønt skifte. Kan vi gjøre mer da?

Tillitsmangel

Begge har det samme problemet: De mangler fullstendig tillit i store deler av befolkningen. I den siste store undersøkelse var det kun 35 % som var sikre på at mennesket kunne styre klima (YouGov). Rundt 2010 var det kun 20 % som tvilte på dette. Styringspolitikere trenger og bruker skatter, noe publikum skyr som pesten!

Kritikkfritt samfunn

For å sikre at de kritiske røster uteblir, understreker klimaforskeren at: «Vi har aldri vært så sikre noen gang». Politikeren fastholder: trygghet for alle.

Plan- og måltiden

Plan meg her og plan meg der, er det et fordekt  planøkonomisk system?

Er det noe som «rir» oss som nasjon i øyeblikket, er det krav om plan og mål for fremtiden. Klimaplan, utslippsplan, utslippsmål, bærekraftsmål, temperaturmål, oljepengebruksmål, handlingsregelen, grunnrenteskatt, overforbruk av strøm, kvoteregler. Når det gjelder FNs bærekraftsmål blir klimaforskerne satt ut av spill, dette er ikke deres bord. De er opptatt av de faktorer som peker på at mennesket styrer klimaet. Og denne kursen følger de slavisk, helt uavhengig av at andre vitenskapelige miljøer protesterer hølydt. Politikerne forlanger bærekraft. Her gjelder det å gå i takt!

Homøopatisk klimapolitikk

Klimaforskerne er sikrere enn noen gang på at fossilt CO2 truer vår overlevelse. Dette er det 0.0004 % av i atmosfæren. Dette er så lite at vi nærmer oss fortynningenes trollmakt i homøopatien. Uten et molekyl i løsningen, var det hukommelsen av hva som hadde vært der som representert den virkende kraft! De fleste politikere foretrekker de store talls saker, som f.eks. Det grønne skiftet. Men noen ganger glipper det. Foreløpig får ikke Barth Eide gå i fred. For smått, for sent, for langsomt. Hva? Reduksjon av CO2 – utslipp? Problemet er muligens at det er så lite av det? Klimahomøopatisk operasjon, dømt til evigheten!

Når kompetansen svikter

Bjørn Samset fra CICERO ble intervjuet (2015) om varmen som plutselig forsvant. Den manglende varmen gjennom nesten 20 år (The Hiatus), skulle ha forsvunnet ned i dypet, uten observasjoner, uten en mekanisme for hvordan man transporterer varme gjennom kaldt vann og ned til dypet. Først når IPCC omtalte The Hiatus, sto Samset fram og snakket om den «flate» temperaturen. Denne var også oppe i Underhuset, hos Gerhard Hellberg i TV2, sammen med Ivar Giæver. Med flat temperatur og et CO2-nivå som økte jevnt og trutt, var det noe feil med hypotesen til IPCC, ifølge Giæver. Denne måtte forkastes, hevdet Giæver ganske tørt. Deretter ble det taust fra Samset. Etter sin seniorsjikane i Morgenbladet, må det ha vært en selsom affære å bli utsatt for erfaringen til Giæver. Erfaring, noe du bare får gjennom trening og aldring. 

For tiden (oktober 2022) har vi en strømkrise. Vannmagasinene går tomme, kabler selger strøm ut av landet, og politikerne vil samtidig satse på det grønne skiftet, med et enormt strømforbruk. Har de kontroll? Har de oversikt over «skjulte strømkostnader», som heter «elektrifisering»? Mange er urolige for at strømmen styrer seg selv. (Vannsituasjonen har bedret seg i november.)

Hersketeknikk

Her er det forskeren som har tatt styringen. Til det kjedsommelige gjentas «science is settled» og «Vi har aldri noen gang før vært så sikre». På hva da? På at menneskene styrer klima! Bortsett fra FrP, er alle på Stortinget også enige om at dette er vi mennesker i stand til. Det ropes nærmest unisont: Alle går i takt, alle skal med! Politikerne enser ikke debattdøden, eller at kritiske stemmer ikke høres!

Mikrofonstativet

Dette er det i øyeblikket politikerne som har grepet på, der miktofonholderne er helt passive i intervjusituasjonen. Det klimaforskerne gjør er å unnlate å stille i intervjuer. De tar regien selv,  opptrer i regisserte situasjoner. Ingen kritiske spørsmål blir det plass til, det hele dreier seg om å formidle krisebudskapet, der jorden kan bli ubeboelig.

Det optimale er en  journalist som bare holder mikrofonen i riktig posisjon. Antakelig er det avtalt at kritiske spørsmål skal unngås for ikke å sprenge tidsplanen, og dette kan politikerne. Vandringshallen er som skapt for de voksne. Her er det innøvde ritualer, og resultatet blir deretter. Kunnskapsformidlingen og informasjonsspredningen er helt i følge skjemaet, dette går helt etter den satte planen. De enorme satsningene blir godkjent, og scenelyset fremhever de som følger strømmen. Lojaliteten er 100 %, og Stortingsborgen har etablert kringvern.

Komiske Ali

Foreløpig gjøres det ikke noe forsøk på å tildele denne ubehagelige og svært lite flatterende tittelen til en rollemodell. Her er det fullt mulig å grue seg. Espen Barth Eide seiler selvfølgelig opp som en mulig vinner. En avart kan være Samset som doserer ufortrødent videre, hver gang med «science is settled» og «Vi har aldri vært sikrere». Dette til tross for alle feil og mangler. Her er det lister så lange som vonde år, som peker på årsakene til at klimahypotesen til IPCC må forkastes.

Elektrifisering

I dette spørsmålet er faktisk forskerne forbausende tause. Ser de at de økonomiske konsekvensene av valg vil være fullstendig knusende for det norske samfunnet? De har innsett mulighetene for den brukne rygg’s taktikk. Da blir det politikerne som må rake ut av glørne. Men kostnadene knyttet til det grønne skifte er det nok ingen som har kontroll på. Det er ingen som har tanker om å estimere en ramme. Antakelig er det flere som ser for seg en kostnadssum som ingen våger å snakke om?

Sokkelen

Elektrifisering av sokkelen er ikke noe klimatiltak. Gassen selges utaskjærs, da blir det naboen som må bokføre utslippet. Klimaet merker ikke forskjell. Klimaforskerne er tause om dette skuespillet. Politikerne skryter av den ekstremt rene norske olje- og gassproduksjonen. Hvordan er det mulig å leve i dette falske selvbilde?

Batteriproduksjon

Grønn batteriproduksjon, grønt, blått, brunt og fiolett hydrogen og grønn kunstgjødsel, dette er hot stoff for tiden. For forskerne bør det gå en klar grense mellom å presentere data og mulige konsekvenser, og det å gi seg i kast med å prioritere mellom de ulike konsekvensene. I det øyeblikket bryter forskeren en uskreven regel, om å overlate vedtaket om hvor mange som skal «lide» ved de ulike prioriteringene, til politikerne. Politikerne blir stilt overfor valgene, koblet til de enorme kostnadene på hver enkelt grønne satsning. Her finnes det åpenbart ingen rabatterte valg, hvert grønne skritt har uoversiktlige og nærmest uovervinnelige kostnader.

Møte med erfaringen

I 2015 var det som tidligere nevnt, duket for debatt mellom Bjørn Samset og nobelprisvinner i fysikk, nordmannen Ivar Giæver. Debatten ble nærmest avsluttet før den startet. Der var det erfaringen som klarte å målbinde det unge, det uerfarne.

I Stortinget diskuteres det om det er ungt nok? Kan man klare seg med litt mindre erfaring, i bytte med «de foroverlente»?

Skriver bok

Det er mange valg, dersom du vil skrive bok,  midt i den personlige utviklingstiden. Et genialt valg er å skrive en fremtidsbok. Litt av typen «Jules Verne», men dette er jo litt utfordrende.  Bjørn Samset skriver om 2070! Da kan han ikke stilles til ansvar for de astrologiske gjetningene, pga. forventet alder. Så i motsetning til det alle miljøene er enige om, predikerer Samset klima i 2070.  Et klima som ikke kan predikeres. Litt vågalt? Når store deler av vitenskapen gir en negativ finger til dette, svekkes tilliten ytterligere. Politikerne velger mellom å forsvare sine valg, eller å beskrive partiets valg, med forfatter som opponent. Selvforsvar, som mange føler et behov for, ender oftest med ytterligere anklager.

Møter pressen

Klimaforskerne har innført en politisk genial strategi for å slippe direkte kritiske spørsmål, fra motstanderne. De har gjort seg nærmest utilgjengelige. Og når staten styrer og sørger for nærmest immunitet mot debatt, da kan klimaforskerne bevege seg upåvirket omkring. Politikerne stiller opp i vandrehallen. De heldige blir trukket ut til uttalelse, og soler seg i kravet til å skaffe finansiering til det grønne skiftet. Hvem vil leke med hvem? Hvem vil leke med meg? Vil ingen?

Hovedrapportene og statsbudsjettet

Enkelte situasjoner er anledningen for de store opplevelser. Det er når store, innholdsrike papirløfter skal diskuteres og distribueres. Klimarapporten er bibelen de sverger til, og som fornyes med jevne mellomrom. Gi meg mitt daglige klima…. I Stortinget er det høytid ved åpning av årets pengegris. Det grønne skiftet suger, finanspostene krever lojalitet. Milliardinnsatsen styrer politikernes selvstendighet.

De store møtene

De store møtene i FN-regi, der rapportene skrives, der er det godt å være, Hedvig. Det sies at kompetansen stiger med avstanden hjemmefra. Og festet til klimamasta hardner til, når klimaenigheten øker. Alle er med, ingen tør å si imot! Noen får (eller har) oppgaven å representere Norge utaskjærs. Det å kunne stå fram, med mengder av cash, sette seg i førersete og lede an i utgiftsinfernoet, det styrker selvfølelsen til pygmelandet! Her er det lett å se likheten til de «rause» politikerne. Alt kan visst kjøpes?

Er det for mye forlangt at hverken klimaforskere eller politikere skal opptre som amatører?

Vi får de politikere vi har fortjent sies det. Nei, dette har vi ikke fortjent!

Valg av offisielle forskere? Det hadde vært fint med sannferdige og kunnskapsrike forskere. Ingen hadde vel tenkt at vi skulle bli utsatt for fake news, i forbindelse med klimasaken?

TOTAL MANGEL PÅ TILLIT – KUNNSKAPSUNDERSKUDDET ER PÅFALLENDE!