Innledning
Det har skjedd mye med forskningsprofilen til CICERO fra opprettelsen i 1992 og frem til i dag. Stiftelsen har hatt to markante direktører, Pål Prestrud (2003 – 2015) og Kristin Halvorsen fra 2015 og er fortsatt leder. Prestrud holdt en kraftig faglig profil. Det var et betydelig debattomfang og både han og forskerne var med i utallige artikkeldebatter. Spesielt Prestrud markerte seg, med dr grad på polarrev og som en meget tøff debattant. Dermed ble det en dramatisk endring med en tidligere politiker i direktørstolen. Stiftelsen ble fullstendig politisert
Av: Erik Bye – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
Politisering
Da kom det et Dekret om debattforbud, samt uttalelser som: Science is settled og vi har aldri vært så sikre, alt stemmer (når vi legger den totale CO2-mengden inn i modellene). Bjørn Samset overlater til administrasjonen å svare på faglige spørsmål.
Klimakonsekvenser og klimatilpasning
Magasinet KLIMA har skiftet karakter, og vitner om at CICERO ikke lenger driver med realfag og klimavitenskap. De er nå mer opptatt av helsespørsmål og samfunnskonsekvenser, knyttet til sitt falske narrativ om klimaet og klimaendringer. Fremfor som tidligere å være opptatt av klimamodeller, klimamålene, global oppvarming, metoder for CCS, heller magasinet mere og mere til den politiske siden av klimasaken, konsekvenser av klimaendringene, der bl.a. beredskapstiltak og faktisk helsespørsmål preger KLIMA-magasinet. Magasinene ligger her:
https://cicero.oslo.no/no/klima
Magasinet KLIMA- fra klima til helse og tilpassning
La oss se på titlene til artiklene i januarnr. 2024:
- Norske ledere med 2024-mål
- Verden går til valg
- Forventer norsk lederskap
- Dette skjedde under COP28
Den siste tittelen kunne indikere et sterkere innslag av forskningsspørsmål, men dersom vi ser på det konkret, er det a. Opprettelsen av et erstatningsfond, og b. at verden skal omstille seg vekk fra kull, olje og gass, altså et konsekvensvedtak.
Vi kan se på et tidligere nummer, juni 2023:
- Grønne løsninger i varme byer
- Når alle reiser skal tas med tog
- Borgars reisetips
- Krav til cruisenæringen
- Klimaløsning i det blå?
Siste artikkel har riktignok klima i tittelen, men det hele dreier seg om løsninger, altså konsekvenser.
Neste hefte er januarutgaven for 2023:
- Hva skjer etter 1,5?
- Klimaendringene vi kan vente oss
- Antihelten i kampen om 1,5
Her støter vi på en forskningsartikkel (etter 1.5?), mens den andre er en science fiction-artikkel. Ingen kan uttale seg om det fremtidige klimaet. Og den siste er nok en gang knyttet til konsekvenser, nemlig behover for reduserte atmosfæriske forurensninger.
Avslutningsvis kan vi se på juninummeret for 2022:
- Omstillingskrigen
- Kornkrise, krig og høye kostnader
- Krigen i Ukraina: Seks mulige konsekvenser for omstillingen
Med dette mener jeg å ha vist at CICERO ikke har noen egentlig forskningsprofil når det gjelder klimagasinet KLIMA. Og KLIMA er altså vinduet utad.
Klimaforskning
Nå skal det sies at det er ikke helt svart. Ved å se på artiklene gjennom to år, har jeg funnet disse artikler med et forskningspreg:
- Februar 2022: Karbonfangst og lagring
- August 2022: Vær og varme
- November 2022: Negative utslipp
- Februar 2023: Snø og is, med bl.a. modellering!
- August 2033: Hav:
- Globalt havnivå: Slik måles havnivåstigningen
(Det siste er en gjesteforsker (Helge Drange, UiB)
Dette ser altså ut til å henge sammen: CICEROs vegring mot reelle faglige klimadebatter og den vekten CICERO legger på forskingsformidling i KLIMA-magasinet sitt. Det er et stort savn om forskningsfaglig formidling i Norge. De kunne hatt en debattspalte slik de hadde rundt 2011. Men sammen med alle andre begrensninger i forskningsformidling og debatt, ble også dette debattforumet lagt ned.
Helsespørsmål
Den siste utviklingen på CICERO er at klimaforskerne har blitt opptatt av helsespørsmål og det å forebygge for å unngå plager i for sterk varme. Dette dukket opp sommeren 2023, som illustrert i disse oppslagene her:
https://www.facebook.com/groups/klimarealistene/permalink/2686394734861501
og her:
https://www.facebook.com/groups/klimarealistene/permalink/2521756307992012
Her uttaler Samset:
«Skal du unngå heteslag, må du være innendørs, sier Samset. Han har følgende råd til nordmenn som skal feriere i de varmeste områdene:
– Vi har sett at det er varslet sterk hetebølge. Slike kan bli direkte ubehagelige og etter hvert farlige. Vær forberedt på å måtte holde dere innendørs i rom med aircondition. Hetebølger er ikke til å spøke med.»
Og videre:
«– Det er en grense for hvor høye temperaturer vi tåler. Ved 50 grader nærmer vi oss den grensen, sier Samset.
Klimaforsker Samset mener at vi raskt skjønner hvordan vi skal oppføre oss ved unormalt høye temperaturer. Men for sikkerhets skyld kommer også han med noen klare oppfordringer:
– Hold deg i ro, hold deg innendørs med aircondition og drikk mye vann.»
Her er det åpenbart at klimaforskeren har overtatt helsearbeiderens oppgaver.
Ingen ansatte er helsepersonell
Ved at CICERO ble politisert etter at Kristin Halvorsen satte seg i direktørstolen, var det vel ikke uventet at det ble mer og endog betydelig mer vekt på klimakonsekvenser og -tilpasning. Det som imidlertid altså er mer merkelig er at stiftelsen har begynt å engasjere seg i helsespørsmål. Dette sees også lett ved følgende eksempler, igjen artikler i magasinet KLIMA:
Februarnummeret, 2024:
- Dødelige skogbranner
- Livsfarlig hete
- Hete + luftforurensning – en sammensatt helsetrussel
Uttrykket: «Bli ved din lest», er ikke helt fremmed!
Konklusjon
Er utviklingen en direkte konsekvens av:
- Science is settled. Nå er vi helt sikre. Alt stemmer med hypotesen når alle faktorer blir inkludert i modellene.
Men, dette budskapet er jo fullstendig feilslått:
Science is never settled. Det er noe ved vitenskapens unike vesen. Dette er det vi vet nå, inntil det kommer andre bevis.
Sannsynligheten for det klimaforskerne påstår kan ikke beregnes med tradisjonelle, statistiske metoder. Grunnen er at de må benytte Expert judgement ved fremskrivningene, da faller grunnlaget for statistiske beregninger bort. Det blir mer som håndsopprekking, for det en tror mest på.
- Debattdekretet om debattnekt?
Dette hindrer: Ytringsfriheten og fri meningsutveksling. Er det noe forskere er avhengig av, så er det nettopp dette.
Det bryr tydeligvis forskerne seg ikke noe om, den yrkeskategorien som antakelig mest av alle er avhengig av nettopp dette.
Det er åpenbart heller ikke slik at resten av ledelsen ser på denne hindringen av ekstern meningsutveksling som noe problem.
Ødelagt forskningsprofil til stiftelsen
Det er åpenbart at CICERO har blitt politisert i løpet tiden 2015 -2024.
Kristin Halvorsen har langt på vei ødelagt eller desimert forskningsprofilen til CICERO.
«Dette vil jeg ikke hevde, men om en annen gjorde det, ville jeg ikke vært uenig.»
