Togradersmålet

Fram til omtrent 2020 var det tallbaserte klimamål. I 2009 foreslo politikerne under COP15-møtet i København at vi måtte holde oss under 2 graders oppvarming. Endestasjonen var 2100. Klimamålet hadde ingen vitenskapelig forankring, men det betød ingen ting, hverken for lek eller lærd. Det var politikerne som presset dette frem i COP15-møtet i København i 2009. Temaet ble så plagsomt at forskere fra CICERO omtalte det som Togradersgnålet. Det uvitenskapelige i dette 2-gradersmålet er omtalt her. 

Av: Erik Bye – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

1,5 gradersmålet

Under arbeidet med Parisavtalen dukket et krav opp om et kraftigere klimamål, under 1,5 graders oppvarming av kloden. Men, samtidig med dette ble det argumentert for at klimamålet skulle nåes ved reduksjon i utslipp av fossilt CO₂. Dette som en naturlig følge av at en hel verden har latt seg forlede til å tro på menneskeskapte klimaendringer, forårsaket av fossilt CO₂.

I atmosfæren er det nå ca. 420 ppm CO₂ totalt, dvs. 0.042% CO₂ . Den antropogene andelen utgjør 4,3% av dette, og årlig slippes det ut ca. 40 GT.

Konkret virkemiddel

Dermed, for å ta et konkret virkemiddel i bruk, ble det vedtatt at alle medlemslandene skulle melde til FN, den CO₂-mengden de skulle ta ansvaret for å få fjernet fra atmosfæren. Målsnøret ble etter hvert satt ved 2030 og landene meldte inn sine forhåpningsplaner til FN. 

Eksempelvis meldte Norge inn først 50% kutt, deretter 55%. De innmeldte %-andelene for reduksjon av CO₂-utslippet skal gjøres frem til 2030. Riktignok kommer det stadig forslag om nye kuttandeler og nye årstall. Men, i denne sammenheng forholder jeg meg til oppgjørets time i 2030.

Det falske narrativet

En ting er jo at en hel verden har latt seg forlede inn i et falskt eventyr, der FN og alarmistiske klimaforskere på en eller annen merkelig måte, har klart å overbevise almuen om at mennesket kan styre klimaet. Og det ved hjelp av en mikroskopisk liten mengde CO₂-molekyler. Dette er det helt katastrofale i denne sammenheng. Resultatet er «Det grønne skiftet» som ingen aner eventuelle katastrofale følger av. Ola Borten Moe karakteriserte det som «Galskap i system». Andre snakker om «den grønne fattigdommen».

I tillegg til dette, kommer at hverken FN, Klimapanelet, alarmistiske forskere eller Statlige myndighetspersoner er i stand til å se at vi vil nå klimamålene uten videre. Vi kan sitte helt stille i båten, og ikke begå noe form for molekylovergrep mot CO₂. 

Klimamålet kan nåes uten videre

I 2019 meldte IPCC at temperaturen hadde steget 1.07˚C siden 1850, før-industriell tid. Dr. Roy Spencer (UAH) melder om en stabil, lineær tremperaturtrend siden 1979 på 0.14˚C pr. 10. år. Det er ingen tegn til at denne trenden skal endre seg. Det betyr at vi vil nå 1.2˚C i 2030. Og vi vil ende på 1.5˚C i 2050. Kan Guterres ønske seg noe mer? Ingen klimakrise, intet klimahelvete, ingen kokende klode, rett og slett en naturlig situasjon i atmosfæren, og klimaforhold til å leve med, og av.

Problemet

Det er bare ett problem: Hvordan få formidlet dette slik at det blir forstått, akseptert og lagt til grunn for vårt framtidige liv?