Aftenposten flommer over av inkompetanse om klimaet for tiden, om Det grønne skiftet, om havet og om matproduksjon. Ett av vedleggene nå heter: «Grønn omstilling»  og inneholder et intervju med fungerende sjef i miljøstiftelsen ZERO: Grønn industri trenger staten på laget

Av: Erik Bye – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Intervjuet er utformet som en innstendig oppfordring til å være med på den totale galskapen: «Det grønne skiftet». Ingressen lyder: «Den grønne omstillingen skjer. Spørsmålet er om den skjer raskt nok». Eventyret til ZERO-sjefen starter slik:

ZERO-rapporten

«I ZERO rapporten 2024 viser ZERO hvordan Norge kan kutte 53 prosent av utslippene innen 2030. Det er mulig å gjøre store klimakutt innen transport, industri, olje og gass. Da må tempoet opp, og den politiske viljen må bli like stor som de teknologiske mulighetene.

Utslippene fra industrien kan kuttes med 5,7 millioner tonn CO2 til 2030, men tiden er knapp. Industrien lar i dag være å gjennomføre flere gode klimatiltak fordi prisen på CO2 er såpass lav at det er billigere å betale CO2-pris enn å investere i klimaløsninger.»

Erik Bye: Dette er som å høre fortellingen fra en en annen verden, en annen planet. En sak er at sjefen ikke har vitenskapelig innsikt i klimasaken overhode. Varmeteorien til Arrhenius er falsifisert (2009) og den livsviktige gassen CO2 har ingen effekt på den globale temperaturen. At hun også går på limpinnen, er kanskje ikke så rart. IPCC har jo maktet å feilaktig overbevise 190 FN-medlemsland og ca. 70% av verdens befolkning om «klimagalskapen». Verre for ZERO-sjefen er det at hun ikke tar politiske signalet på alvor. Fra Ola Borten Mon, om at «Det grønne skiftet» er «Galskap satt i system»:

Sylvi Listhaug er heller ikke mindre nådig, når hun karakteriserer denne «religiøse» bevegelsens atferd som : «Selvskading på høyt nivå»:

ZERO er en miljøbevegelse. Hvordan det da er mulig å overse fotosyntesen og tilstedeværelsen av CO2-gassen som grunnlaget for alt liv på jorda? Det er en megaprestasjon. Det er kun 0.042 ppm CO2 i atmosfæren, dvs. det er 1 molekyl CO2 blant 25 000 000 andre. Naturlig nok kan ikke denne mikroskopiske andelen ha noen effekt på klimaet vårt. Noe annet er at andelen burde økes fremfor å reduseres. Sjefen mener at industrien, landbruket og samferdselen i Norge skal bidra i dette hasardiøse eksperimentet, som ingen har kontrollen på. Det eneste vi aner er enorme kostnader.

Artikkelen fortsetter med: «Hvis det koster 2000 kroner per tonn CO2 å bygge et karbonfangst- og lagringsanlegg, men CO2-prisen bare er på 1000 kroner per tonn, kan ikke tiltaket forsvares bedriftsøkonomisk.»

Erik Bye: Det er noe livsfjernt i denne regneøvelsen, når CO2-hypotesen aldri har blitt dokumentert. Hvorfor regner de på kostnader til CO2-innholdet?

Og videre:

Klimakutt som monner

For å gjøre viktige grønne investeringer lønnsomme, foreslår ZERO å bruke såkalte karbondifferansekontrakter i et program for utslippspunktene i industrien, der staten betaler mellomlegget mellom CO2-prisen og det klimatiltaket koster.

Med en slik modell kan vi få på plass hele 13 karbonfangst- og lagringsanlegg i norsk industri og avfallsforbrenning før 2030. I tillegg blir det lønnsomt for en rekke bedrifter å bytte ut fossilt kull og gass med hydrogen og biokull. Da får vi klimakutt som monner.»

Erik Bye: Her innfører ZERO det absurde begreper «viktige grønne investeringer». Grønne investeringer kan jo aldri bli viktige, de bygger på grunnløse påstander om klimaendringer og CO2-gassens betydning .Det eneste som kan knyttes til slike investeringer er enorme uvirksomme kostnader. Men i det dumsnille offentlige Norge får de nok Regjeringen med på dette fantasiprodjektet.

«»Industrien kan også fjerne 1,2 millioner tonn CO2 fra atmosfæren med bruk av omvendte auksjoner for CO2-fjerning. Det krever at staten tilbyr seg å betale en viss sum for hvert tonn CO2 som blir fjernet fra lufta.»

Erik Bye: Hvor skal betalingen fra Staten hentes? Jo, fra den enorme fossile inntekten Norge nå nyter godt av. Når ZERO nå kaster vrak på fossilindustrien, hvordan kan de da uten å blunke bruke av disse destruktive inntektene, fra en kilde som vil sette hele vår klode i en ekstremt krevende situasjon? Dette må da være ZERO moral?

Til slutt:

Gjelder å henge med

Skal industrien fange så mye CO2 som ZERO foreslår, må det være plass til å lagre karbonet. I dag er tilgang til CO2-lager en betydelig barriere for karbonfangst og -lagring. Det må derfor settes et nasjonalt mål om 50 millioner tonn CO2-lagring i Norge i 2030. Norge må også samkjøre sitt regelverk med EUs, sånn at norske lagerprosjekter blir en del av et felleseuropeisk marked for CO2- håndtering.»

Erik Bye: Galskapen fortsetter. ZERO er overbevist om at den livsviktige gassen CO2 er vår fiende. Den skal fanges, og tvinges til opphold langt ned i bakken. Og er man først bitt av denne CO2-basillen, så kan man tenke seg lagring av så mye som helst. Dette vanviddet blir ikke bærekraftig, uansett hvilke påfunn som knyttes til luftprosjektene.

Norge i ledelsen

«Norge har muligheten til å ta en ledende posisjon for CO2-fangst og -lagring internasjonalt, samtidig som vi kutter egne utslipp, men da må det kraftige politiske virkemidler på plass raskt. Det grønne skiftet skjer nå, og da gjelder det å henge med.»

Erik Bye: ZEROs Fata morgana høres nok besnærende ut. Norge tar styringen, basert på Det grønne skiftet, og kutter ned på livsgassen CO2. La oss håpe at dette falske narrativet blir avslørt, at CO2 får leve i fred i atmosfæren og at staten Norge investerer i noe som virkelig  er bærekraftig: FoU om klimaet og matgassen CO2. FoU om rasjonelle energiformer. 

Det må bli slutt på at miljøvernorganisasjonene opptrer i fri dressur, og tyr til Finagles prinsipp hver gang de støter på vanskeligheter:

Finagles prinsipp: Dersom modellene feiler, er det bare å endre universet.