Drivhuseffekten, altså den mekanismen som sørger for at jorden i det store og det hele holder seg behagelig varm, koselig og levelig, er også påskuddet til forestillingen om dommedag forårsaket av en CO2-drevet global oppvarming. Omentrent 30% av solens stråler reflekteres av skyer, is, land og hav, mens resten går gjennom atmosfæren og når bakken. Før global oppvarming ble politisert, var det en generell enighet blant fysikere om at vanndamp bidro til mellom 60 og 95 % av drivhuseffekten. Det er hverken mer fornuftig eller praktisk anvendelig for regjeringer å forsøke å regulere været ved å erklære CO2 som en forurensende gass, enn det er å definere vanndamp som en forurenser.
Klimaforskere vet, og dette er begge sider i debatten enige om, at oppvarmingseffekten av hvert enkelt CO2-molekyl avtar logaritmisk når konsentrasjonen øker. Dette er én av grunnene til at oppvarmingen ikke tok helt av da konsentrasjonen av denne gassen i tidligere geologiske tider nærmet seg 20 ganger hva vi opplever i dag.
Dette ubehagelige faktum nevnes sjelden, og det holdes noe bortimot hemmelig. Det underminerer nemlig teorien om en framtidig kommende klimakatastrofe.
Perioden fra 2010 til 2019 har vært det beste tiåret for menneskeheten noensinne. I løpet av den siste 25-årsperioden har verdens sult gått ned med 40 %, fattigdom med 74 %, analfabetisme med 56 %, og forurensningen for eksempel i USA har blitt halvert. Dødsfall pga. klimarelaterte hendelser i verden har sunket med mer enn 90 % de siste 100 år.
Kloden blir stadig grønnere, hovedsakelig fordi det er mer av plantematen CO2. Mer CO2 gir bedre plantevekst, derfor øker for eksempel gartnerne CO2-innholdet i sine drivhus til 3 ganger atmosfærekonsentrasjonen gjennom tilsetting av CO2. Det blir mer vegetasjon, og dermed mer dyreliv. På én generasjon har jordas grøntareal økt med et areal som er dobbelt så stort som USAs landareal.
Gjennom hver av de fire siste istidene, falt CO2-nivået under 190 ppm. Under slutten av den siste istiden, var nivået helt nede i 182 ppm, som er antatt å være det laveste i jordens historie. Hvorfor er dette alarmerende? Grunnen er at det meste av plantelivet på land ikke kan eksistere med under 150 ppm CO2 i luften. Da stopper fotosyntesen opp.
Kloden var altså så nærme som 30 ppm (30 molekyler per én million) unna at de fleste plantene på land ville gått dukken. Hadde det skjedd, ville alle høyerestående livsformer som er avhengige av disse plantene, også dødd ut. Ha det frisk i minne, som et bakteppe for hva som skjedde da vi begynte å fylle på med mer CO2 i atmosfæren. Hva som vil skje under den neste istiden, kan vi ikke være sikre på. Og den kommer, før eller senere.
