Norges største blogg om klima!
30.000 lesere pr. mnd.

Det «grønne skiftet» kan bare skje ved å myrde alle menneskene i verden!

Stans raseringen av Norges natur! Stans vindturbiner! Hjelp oss å spre fakta! Vipps til 921 44 050 NÅ! – Vi trenger din hjelp! –

Politikerne kan sannsynligvis ikke regne, har intet forhold til tall, og hva rådgiverne deres driver med i sine elfenbenstårn kan man undres over.

Politikernes irrasjonelle gnål om fossilfri fremtid

Politikernes gnålemål om å bli kvitt bruken av olje, gass og kull innen 2050 er som småunger som gnåler og maser om godteri på butikken. 

Noen foreldre sier simpelthen nei, men de fleste gir etter og tar med noe så ungene skal tie stille en stakket stund. Masingen gjenoppstår og gjenoppstår inntil mange år har gått og ungene har begynt å skjønne sammenhengen mellom godteri og tannråte, fedme og økonomi i sin alminnelighet. Men da har nye småunger ankommet butikken, de ankommer nemlig hele tiden og maser hull i hodet på foreldrene mens omkringstående føler seg maktesløse, for de kan jo ikke gripe inn og få slutt på galskapen.

Men noen småunger blir aldri voksne, de fortsetter med godteposene i voksen alder, de ser f. eks. aldri sammenhengen mellom det å være avhengig av godteri og det å være smellfeit og usunn. Derfor har de heller ingen vilje til å se realitetene i øynene og gjøre noe med sukkeravhengigheten sin.

Ungdomspolitikerne er for det meste avlet fra disse skrikerungene. Foreldrene deres har nemlig vent dem til å mase og gnåle inntil de har fått viljen sin. Ennå mens de bor hjemme går de inn i politiske ungdomspartier, så har de studielån etter at de har forlatt hjemmet, og snart har de fått seg betalte stillinger i stat eller kommune eller politiske partier som gjør at de kan fortsette gnåleriet på heltid.

Nå gnåler de om den fossilfrie fremtiden uten det minste tanke på hvordan dette skal oppnås, akkurat som de irriterende skrikerungene på foran godteriet på butikken, strategisk plassert like før kassen, slik at utslitte foreldre lettere skal gi etter for det helt irrasjonelle maset til de dårlig oppdratte barna sine.

Stans raseringen av Norges natur! Stans vindturbiner! Hjelp oss å spre fakta! Vipps til 921 44 050 NÅ! – Vi trenger din hjelp!

Hva er energibehovet som må erstattes med elektrisk energi i 2050?

I 2050, når vi angivelig skal være fossilfrie, er verdens totale energibehov anslått av World Energy Council til å være 244 PWh når veksten er som den har vært de siste 40 år. Vi kan se fra Our World in Data hva globalt energikonsum var fra 1800 til 2019, og vi kan ekstrapolere oss frem fra trenden fra 1980 til 2019 og finner at behovet da er 242 PWh i 2050. Av dette er fossil andel med den gjennomsnittlige vekst vi har sett siden 1980 å være 193 PWh, se ekstrapolasjon i figuren. 

https://i0.wp.com/wattsupwiththat.com/wp-content/uploads/2021/01/annual-energy-consumption-1880-2050-1.png?resize=492%2C467&ssl=1

Hva betyr dette?

Skal vi ha nullutslipp i 2050 må vi altså erstatte 193 petawatt-timer fossilbrent energi per år. (1 peta = 1000 tera, 1 tera = 1000 giga, 1 giga = 1000 mega, 1 mega = 1000 kilo).

Det er 8760 timer i ett år. Så vi må kunne generere omkring 22 terawatt kontinuerlig i snitt med såkalte fornybare energiformer for å få all fossilbrent energi over til elektrisitet.

Merk at vi har ikke tatt høyde for utsving fra dette tallet ved kald vinter eller varm sommer på den nordlige halvkule. Energiforbruket i USA er f. eks. større om sommeren enn om vinteren, hvilket tyder på at kjølebehovet er større enn oppvarmingsbehovet. Mye kanselleres sikkert ut, men jeg vil tro at en faktor på 1,5 vil være nødvendig for å sikre stabil energiforsyning. Det unnlater vi fra diskusjonen akkurat nå.

Hvor mye ny elektrisk energi må installeres hver dag?

La oss si at vi starter fra 1. februar i år. Så må alt stå klart til 1. januar 2050. Det er 10561 dager.

Så må vi installere kraftverk med kapasitet på 22 Terawatt. Dette betyr at vi må installere 2,08 Gigawatts ny kapasitet hver dag, søndager og helligdager inkludert. Altakraftverket som det var så mye styr om, produserer i snitt 1,79 Gigawatt pr. dag, noe som kan gi oss en følelse av hva verden står overfor. Det har en maksimal utnyttelse på 150 megawatt.

Hvor mange vannkraftverk?

For å gjøre det enkelt, så kan vi jo forsøke oss med tanken på å bygge 150.000 Altakraftverk de neste 30 årene. Men det er ikke elver og innsjøer i verden til å få til noe slikt. Det finnes kanskje 50.000 vannkraftverk i verden, men de er av svært forskjellig størrelse og genererer ikke mer enn ca. 1,3 Terawatt. Bygging av vannkraftverk har foregått i over 140 år siden det første ble satt i gang i England. Nå skal vi bygge ut 16 ganger så mye som det allerede er vannkraftproduksjon i verden, på en fjerdedel av tiden, og vi har ikke engang satt i gang. Nei, vi må nok se oss om etter noe annet.

Hvor mange atomkraftverk?

Kanskje vi kan bygge ut atomkraftverk? I dag er det 440 atomkraftverk i gang i verden. I USA er gjennomsnittlig produksjon i atomkraftverkene 1 Gigawatt, hvilket betyr at vi vil trenge å bygge godt over 21 000 slike atomkraftverk, eller to om dagen i snitt. Det er sterk irrasjonell motstand mot atomkraftverkene, særlig hos grønnskifteforkjemperne, og de fleste land i verden har ikke engang infrastruktur til å bygge atomkraftverk. Vil ferdigstilling av 2 atomkraftverk om dagen i 30 år være mulig? Neppe.

Hvor mange vindturbiner?

Kanskje vi må sette opp vindturbiner, til tross for deres fantastiske miljø-ødeleggende egenskaper? Mediumstørrelse vindturbiner gir 2,5 Megawatt, men vinden blåser ikke hele tiden. I USA, f. eks., er kapasitetsfaktoren 35% i snitt. Andre beregninger varierer mye og er mer optimistiske. Opererer vi med en kapasitetsfaktor på 40% så må det verden over settes opp 2080 vindturbiner hver dag i 30 år. Med backup for tiden det ikke blåser i tillegg, altså atomkraftverk i samme størrelsesorden, som vist over.

I dag finnes det kanskje 400 – 500 000 vindturbiner i verden. Det spiller liten rolle. Det skal nå produseres 759 200 hvert år. Noen må skru opp produksjonen kraftig. 

En vindturbin på 2,5 Megawatt krever et landareal på (minst) 8000 kvadratmeter. De 22 millioner vindturbinene vil kreve minst 175 735 kvadratkilometer hvor det ikke befinner seg vindturbiner fra før, hvor det ikke befinner seg bebyggelse, samtidig som de bør stå i områder det blåser. Dette er mer enn halve Norge i utstrekning, og det er ikke beregnet anleggsareal i tillegg. Til sammenligning er f. eks. Tyskland allerede fylt opp med vindturbiner, de kan ikke reise opp flere. 

Men levetiden på turbinene er bare 20 år i snitt. Så etter tyve år må vi også begynne å ta ned turbinene som allerede er satt opp og erstatte dem med nye. Så de siste ti årene må det produseres 4160 turbiner pr dag, og etter 2050 må det settes opp 2080 turbiner hver dag i all evighet for å erstatte dem som er brukt opp – med energibruken i 2050. Men den vil ikke stoppe å øke. 

Hvor mange solpaneler?

Kanskje vi må sette opp solpaneler? Her varierer produksjonsmulighetene voldsomt. Ved ekvator kan man muligens produsere så mye som 40W per kvadratmeter i snitt over et år, med 20% effektivitet. Dette går selvsagt ned med breddegrad og vær. Vi kan bruke 10W per kvadratmeter som et sannsynlig tall, også gitt problemer i varmt vær, skitt og støv, samt generell degradering, som gir kanskje 20% nedgang i produksjon på 25 år. Vi må da dekke et område på 208 kvadratkilometer med solpaneler hver dag. Dette gir 2,196 millioner kvadratkilometer solpaneler, eller et landområde på størrelse med Saudi-Arabia. Men da har vi ikke tatt med infrastrukturen for vi kan ikke bygge så tett. Og også her må vi ha backup-produksjon fra atomkraftverk.

Dessuten sies det at solpaneler varer i 25-30 år. Jeg tror vi finner at solpaneler må settes opp så mange steder rundt omkring på jorden at diverse hendelser vil redusere gjennomsnittsalder, så vi kan være optimistiske og bruke 25 år som gjennomsnittlig levealder. Etter 2045 må man i så fall erstatte solpaneler samtidig som man setter opp nye. Så i fem år må man også erstatte 208 kvadratkilometer om dagen, og fra 2050 må man fortsette med å erstatte 208 kvadratkilometer solpaneler i all evighet – gitt energibehovet i 2050.

Hvor store er utgiftene til å produsere disse kraftverkene?

Så langt har vi kun sett på energiproduksjonen slik den benyttes. Vi har ikke her gjort noe estimat over hvor mye energi som trengs for å produsere og sette opp atomkraftverk, vindturbiner og solpaneler. Vi har ikke sett på hvor mange nye fabrikker som må lages, eller hvor mye gruvedrift som skal til. Vi har ikke sett på hvor mange anleggsveier som må lages eller utbedres, vi har ikke sett på transportbehovet.

Det sier seg selv at skal det produseres dobbelt så mange vindturbiner per år som det finnes i verden totalt, må det bygges fabrikker, og disse må også ha elektrisk energi. 

Hvor store er utgiftene til å bygge elektriske overføringsnett og installasjoner?

Det sier seg selv at skal alt dette nå brukes der det brukes olje, gass og kull, f. eks. til transport, må el-nettet utvides til det mangedobbelte, over hele kloden. Overføringskablene på høyspentnettet alene vil koste billioner, billiarder, installasjonene i de millarder hjem vil koste noe astronomisk.

Vi har heller ikke sett på utgiftene for å tilpasse strømnettet til de fornybare strømprodusentene. Kjernekraft og vannkraft er stabilt. Særlig vindturbiner, men også solpaneler trenger en tilpasning til strømnettet som er mye dyrere enn konvensjonell kraftproduksjon.

Norge har en solid økonomi takket være olje- og gassproduksjon. Dette gjør at landets politikere kaster vekk milliarder på subsidier til vindturbiner og solpaneler. Nesten ingen andre land i verden har en økonomi som gjør dette mulig. 

Hva koster f. eks. vindturbiner? 

En vindturbin koster minst 1,3 millioner dollar per Megawatt jevnt over. I tillegg kommer operasjon og vedlikehold på ca 45 000 dollar pr turbin pr år. Det er mange estimater for hva det koster å ta den ned etter endt bruk, men vi kan være snille og anta 500 000 dollar. For en turbin som lever i 20 år uten større problemer  blir total kostnad på 4,65 millioner dollar.

2080 turbiner vil da gi en totalkostnad på 9,6 milliarder dollar per dag fra 2040. Per år vil kostnaden være over 3,5 billioner dollar for vindturbinene allerede. Dette er altså 30 billioner norske kroner per år i all evighet.

Men vindturbinene må ha backup

Et kjernekraftverk som gir 1.1 Gigawatt vil koste omkring 7,5 milliarder dollar å bygge og koster å drive. Det har den fordelen at det varer lengre enn vindturbiner, fra 40 til 100 år. Vi må bygge to slike om dagen, og det vil koste 15 milliarder dollar å bygge per dag. I løpet av 220 dager har vi bygget like mange atomkraftverk som det er i verden, og vi skal holde på i 30 år, før vi tar en pause i kanskje 20-30  år før vi må begynne å erstatte dem. 

Dessuten må atomkraftverkene bygges i en viss nærhet av vindturbinene. En slik backup på 50% av vindturbinene vil koste 82 billioner og i tillegg kommer selvsagt operativ kost og vedlikehold, men disse varierer veldig i kildematerialet.

Finnes det økonomi til dette?

Det internasjonale pengefond angir 195 land i verden, og Norge ligger på 33. plass i brutto nasjonalprodukt i 2020. 99 land har mindre enn 10 % av Norges BNP. 35 land har mindre enn 1 % av Norges BNP. 6 land har mindre enn 1 promille av Norges BNP. Er det noen som tror at disse landene kommer til å bidra til det grønne skiftet?

Fire land har mer enn ti ganger så stort BNP som Norge. USA har nettopp satt i gang med sitt grønne skifte, men slett ikke med hastigheten antydet over. Kina bygger kullkraftverk i stor skala, Japan er slett ikke begeistrert for vindturbiner og Tyskland er allerede fullt av vindturbiner. Og kjernekraftverk, det er det bare Kina som vil ha. Så uansett hva norske politikere sier, så lever de ikke i den virkelige verden.

Stans raseringen av Norges natur! Stans vindturbiner! Hjelp oss å spre fakta! Vipps til 921 44 050 NÅ! – Vi trenger din hjelp!

Vi kan summere. Fra 440 kjernekraftverk i hele verden må det bygges 21 000 frem til 2050. Fra 4-500 000 vindturbiner i hele verden må det bygges 263 millioner frem til 2050. Fra 50 000 vannkraftverk i hele verden må det bygges 1 million frem til 2050. 

Det elektriske overføringsnettet i verden som i dag overfører omkring 25 petawatt-timer per år skal bygges ut til å overføre 242 petawatt-timer, altså en tidobling på 30 år. Lykke til.

Det finnes bare én løsning på det grønne skiftet, og det er å utrydde mesteparten av verdens befolkning.

Jeg lurer på hvordan politikerne sover om natten.
Med takk til Willis Eschenbach for idéen.

Stans raseringen av Norges natur! Stans vindturbiner! Hjelp oss å spre fakta! Vipps til 921 44 050 NÅ! – Vi trenger din hjelp! –

Én kommentar

  1. Meget bra å få en kostnadsoversikt over galskapen vi er belemret med!
    Men agendaen som er involvert bidrar til å tone ned den gedigne og bisarre svindelens kostnader.
    Som altid: Mundus vult decipi, ergo decipitatur…

Legg inn en kommentar

Få nyheter fra Fakta360 på epost:

Arkiv
Kategorier

Fra samme forfatter: