Drivhuseffekten, altså den mekanismen som sørger for at jorden i det store og det hele holder seg behagelig varm, koselig og levelig, er også påskuddet til forestillingen om dommedag forårsaket av en CO2-drevet global oppvarming.
Omentrent 30% av solens stråler reflekteres av skyer, is, land og hav, mens resten går gjennom atmosfæren og når bakken.
Før global oppvarming ble politisert, var det en generell enighet blant fysikere om at vanndam bidro til mellom 60 og 95 % av drivhuseffekten. Det er hverken mer fornuftig eller praktisk anvendelig for regjeringer å forsøke å regulere været ved å erklære CO2 som en forurensende gass, enn det er å definere vanndamp som en forurenser.
Tina Bru i Høyre uttalte en gang i forbindelse med en debatt om klima at siden CO2 er en drivhusgass så er den en slags forurensning. Skal vi bruke hennes logikk videre for forurensning må vanndamp med sine 90% av drivhuseffekten også regnes som forurensning på linje med CO2.
Da kan vi trygt si lykke til Høyre med å erklære vann som forurensning. Siden du kan drukne i vann så er det vel farlig?
I diskusjonene om drivhusgasser, fokuserer alarmistorganisasjonene, og deres allierte i mediene, utelukkende på de gasser som stammer fra mennesker (antropogene), som årsak til oppvarming. De nevner sjelden den aller viktigste av dem alle: Vanndamp.
Vanndampens rolle innen klimamodellene, og de scenariene IPCC lager ut fra disse, er basert på uverifisert pseudo-vitenskap. Det skyldes at vanndampmengdene varierer betydelig fra sted til sted, og fra dag til dag. Absolutt fuktighet kan variere fra nesten null i ørkener og i Antarktis – jordens tørreste kontinent – til omtrent 4% i dampende tropiske områder (Driessen 2014). Selv en liten endring i vanndampmengden kan derfor påvirke drivhuseffekten like mye som en dobling av den nåværende CO2-konsentrasjonen i atmosfæren (Robinson 2012).
Hjelp oss i arbeidet mot propaganda!
Støtt Fakta360.no ved en Donasjon, Medlemskap eller Vipps til 921 44 050 – Din hjelp nytter!
Å nedtone betydningen av vanndamp, eller legge en overdreven stor vekt på størrelsesordenen av tilbakekoblingseffekten fra CO2 til vanndamp, har den konsekvens at det overdriver mennesket påvirkning på drivhuseffekten.
