I den bygda jeg kommer fra, Andenes, finnes der en enda mindre nabobygd som heter Bleik. Disse var muligens de første, eller i hvert fall en av de første i Norge som fikk elektrisk strøm via en generator tilsluttet vannkraft.
Den lille bygda Bleik var pionerer på så mange måter. Både i måten de bygde husene på, organiserte landjorden rundt seg, og hvordan de høstet av naturen som blant annet eggene på den nå berømte Bleiksøya.
Selv i dag får du rettigheter til eggene som samles fra Bleiksøya i den årlige felles dugnad, om du har kjøpt land og eiendom der.
Den lokale heroismen
Bleiksfolket hadde finansiert dette kraftselskapet via egne innsamlede penger og kjøpt generatoren fra Tyskland riktignok, hvoretter den ble flåtet inn til land i fjæra uten kai. Heist opp med provisoriske heis innretninger og brakt på plass som en av Norges første generatorer for hydroelektrisk kraft i 1904.
Denne ene generatoren forsynte strøm til ca. 50 hus på Bleik. De delte kostnadene mellom seg og hadde inngående forståelse for både investeringen og driftens utgifter på kort og lang sikt. Hvor mange av dere har en lignende følelse for felleskapet som har skaffet dere strøm gjennom egen innsats? Jeg tør påstå at du har ikke snøring på slikt. Du har ingen forståelse for hverken hvor strømmen din kommer fra eller hva det har kostet av investeringer å produsere den eller hva det koster av vedlikehold for at du skal fortsette å få den. Null!
Storkapitalen kommer
At det skulle komme storkapital fra utlandet for å bygge ut vassdrag med strømgeneratorer og så selge dette til lokalbefolkningen var ikke bare utenkelig det var en motbydelig tanke. Nasjonal eller rettere sagt lokal råderett over sine egne vann og vassdrag er nedfelt i både ryggmargen og arveretten til nasjonalister som elsker sin bygd, kommune og land.
Egentlig var de ikke nasjonalister eller de tenkte ikke over nasjonal arverett og rettigheter den gang slik som vi nå er tvunget til i globalismens tidsalder. Dette var innlysende selvfølgeligheter som man ikke engang stilte et spørsmål ved. Det var denne selvfølgelige retten som man tok for gitt når man bor en plass i et lokalsamfunn som har selvråderett. Disse selvfølgeligheter hadde aldri blitt utsatt for globalismens og EU sine dekreter.
Den nasjonale følelsens opprinnelse
Den nasjonale følelsen er ikke bygd på grandiose planer og visjoner om landet Norge som nasjon. Den er ikke bygget på hvordan vi fremstår utad mot andre nasjoner eller andre kulturer. Den er ikke av en hoverende eller overlegen art.
Den nasjonale følelsen er heller en lokal identitetsskapende og lidenskapelige kultur basert på identifiserbare historiske hendelser som bringer fellesskap og samhørighet mellom folket. Og den er lokal. En slik hendelse er når den lille bygda Bleik fikk strøm. Da skape disse folkene sin «nasjon» og når de hører andre bygder har gjort det samme så oppstår et felleskap.
Man bygger ikke en nasjon på grandiose svævende teorier, men bygger det på praktisk og nær kunnskap i lokalsamfunnet.
Når så de såkalte bedrevitere om klima – den grandiose globale overskyggende problemet – kommer valsende inn i bygda på Bleik eller andre lokalsamfunn – og forteller at de må overta kontroll, styring, priser og regulering for «felleskapets» beste så skurrer det jævlig fort i antagelsene om deres intensjoner.
Hva tenker en politiker i Oslo om et enkelt menneske eller for den saks skyld om 50 mennesker på Bleik sin skjebne når han har grandiose planer for millioner i Europa? Hva betyr noen få liv på Haramsøy mot de millioner av liv i Tyskland som de redder med både arbeidsplasser, strøm, goodwill og prestige.
De visjonære politikere
Hva betyr egentlig den Norske natur og fauna mot at planeten er i ferd med å gå under? Skal vi ikke redde våre barn? Se bare den angst de har har på grunn av vårt syndige liv! – ikke et sekund evner de evneveike å innse at de selv har skapt alle disse problemer basert på deres irrasjonelle frykt og massehysteri. Ikke et sekund overveier de tanken om å selv etterprøve politikernes hysteriske klimatanker.
Hjelp oss i arbeidet mot propaganda!
Støtt Fakta360.no ved en Donasjon, Medlemskap eller Vipps til 921 44 050 – Din hjelp nytter!
Så oppi alt dette med en galopperende utbygging av et strømnett som blir stadig mer ustabil og dyrere, på grunn av kabler til utlandet og en enorm utbygging av basisnettet som er nødvendig på grunn av alle vindmøllene. Så må vi akseptere priser og avtaler som vi som forbrukere ikke har bestilt og heller ikke blitt forespeilet.
Hvilken annen tjeneste eller produkt ville du bestille dersom du
- Ikke vet hva det koster
- Ikke vet når det endrer pris
- Ikke vet hvorfor det endrer pris
- Ikke har noen andre alternativer
- Ikke kan avbestille
- Ikke kan være uten
