Hungersnød? Den beste løsningen er mer CO2 og høyere temperatur
En Lancet-publikasjon som har blitt mye spredt og delt, anslo mer enn en halv million ekstra døde i 2050, knyttet til hungersnød som følger klimaendringer. Forfatteren hevet at klimatilpasningstiltak kunne hindre mange klimarelaterte dødsfall, og at negative forandringer av kosten kan overskride andre klimarelaterte helsekonsekvenser (Springmann 2016). Konsekvensene er, at dersom vi ikke omfavner planene om et lavkarbonsamfunn nå, kommer vi til å være direkte ansvarlige for dødsfall omkring på hele kloden. Jeg ønsker ikke å ta på meg den byrden. Det gjør sannsynligvis heller ikke du. La oss derfor titte på datagrunnlaget.
Husk at denne spådommen, og en rekke tilsvarende som hevder det samme, er basert på overdrevne temperaturmodeller, samt en kobling til økt tørke og hetebølger – som kunne tenkes å påvirke matvareproduksjonen. Vi må da ha ett forhold helt klart for oss: I tidligere tider var et varmere vær alltid knyttet til økt matvareproduksjon, mens kaldere perioder førte til hungersnød og folkevandringer.
Vi skal i denne delen se at mer CO2 i atmosfæren, og økende temperaturer, allerede har ført til overskudd, og ikke sult. Uansett hva man måler er det slik at global matvareproduksjon øker. Økningen kommer ikke på tross av vårt varmere klima, men på grunn av det. Et varmere klima forlenger vekstsesongen, og øker mengdene med vanndamp. CO2-gjødsling setter trær og andre planter i stand til å tåle tørke og øker deres vekst, og fører samtidig til økt fuktighet i jordsmonnet over hele kloden.
Fra den lange listen over problemer som er knyttet til global oppvarming, er faren for verdens landbruk den som peker seg ut som viktigst.
William R. Cline, Peterson Inst. for Int. Econ and Center for Global Development
Klimaendringene er den største trusselen i vår kamp mot sulten.
Winnie Byanyima, Direktør i Oxfam International
Les mer: 60 ubehagelige fakta om CO2 og klima
