Alarmister har spådd en økning i frekvensen, intensiteten og varigheten av orkaner helt siden de koblet menneskets utslipp av CO2 til global oppvarming. Det er garantert at enhver orkan eller tropisk syklon som treffer land kommer til å bli intenst dekket av mediene, som garantert vil hevde at det er en sammenheng mellom hver slik tragisk hendelse, og global oppvarming. Teorien bak koblingen mellom oppvarming og orkaner er overfladisk tilforlatelig. Global oppvarming øker havområdenes temperatur, som gir næring til både tropiske sykloner og orkaner. Det ser ut til å kunne være en helt forståelig forutsigelse. Like fullt sier fakta noe annet.
Tilhengerne av teorien om at oppvarming gjør orkanene verre, deriblant forfatterne av National Climate Assessment i 2014, referer ofte til en grafisk framstilling (Figur II-31) fra den Nord-Atlantiske orkan-energi-indeksen. Denne indeksen er en samling faktorer som måler den totale orkan-energien gjennom en orkansesong. De konkluderte med at det var en sterkt stigende trend i den atlantiske regionen. Men, de fortalte ikke hele historien.
Patrick Michaels påpeker i sin bok Lukewarming (lukewarm = lunken) fra 2015, hvor merkelig det var å begynne dataseriene i 1970, og avslutte dem i 2009. Det skjedde til tross for at det fantes data lenge før 1970, og fire sesonger etter 2009 hvor det ikke kom i land en eneste orkan. Michaels forsyner oss med en mye lenger tidsserie med energiindekser fra Dr. Ryan Maue. Dette viser hele datasettet, og inkluderer de siste årene uten noen orkaner som traff land. Økningen som National Climate Assessment hevdet hadde funnet sted, var i virkeligheten ingen økning i det hele tatt (Figur II-32).
Michaels konkluderte: Datasett må vurderes i sin helhet, og må ikke kirsebærplukkes.
For å gjøre sakene enda mer ubehagelig for alarmistene, skrev forfatterne av studien som skaffet dataene for figur II-31: Vi var ikke i stand til å finne støtte for den stigende trenden i orkanintensiteten gjennom de to siste tiårene, i noe annet område enn Atlanterhavet. Ettersom Atlanterhavet kun står for 15 % den globale orkanaktiviteten, representerer dette resultatet en utfordring for hypotesen som direkte kobler en globalt økende tropisk SST (havoverflatens temperatur) til en økning i den langsiktige globale orkanintensiteten (Kossin 2007).
Forfatterne av National Climate Assessment plukket ikke bare kirsebær-data, de framstilte feilaktig også konklusjonene fra forfatterne av datasettet.
Nedenfor er det to figurer som viser data for globale orkaner og tropiske stormer, sammenstilt av Dr. Ryan Maue (Figurene II-33 og II-34). Disse viser ingen økning hyppighet, I virkeligheten kan det føres overbevisende argumenter for at det har vært en nedgang gjennom de siste drøye 30 årene.
En ytterligere bekreftelse på at det ikke finnes noen økning i hyppigheten, intensiteten og varigheten av orkaner, kommer fra en gruppe forskere ved Det nasjonale universitetet i Mexico, som har tatt for seg data som går helt tilbake til 1749. De fant at det fra dette året, og fram til 2012, var en lineær og nedadgående trend med orkaner (Jojo-Garibaldi 2016, Figur II-35).
Derfor. Hva kan så tilhengere av varmologien gjøre, når de ikke klarer å skaffa data som samarbeider med deres forutinntatt holdninger? Svaret er å finansiere enda flere studier. I dette tilfellet, brukte forskere fra Florida State komplekse matematiske modeller (husk hvor imponerende disse fungerer) til å forutse at orkaner kommer til å bli færre, men sintere (Kang 2015). Tilhengere av klimaindustrien/klimakirken har hoppet på denne forestillingen, for fortsatt å spre frykt.
Christopher Landsea, en meteorolog fra Det nasjonale orkansenteret, har kvantifisert hva en økning i intensiteten til de virkelig kraftige orkanene, drevet av global oppvarming, kommer til å bety (Landsea 2011). Hans arbeider forteller at oppvarmingen gjennom de siste tiårene kan ha ført til en økning i orkanstyrken med omtrent 1 %. For en kategori 5-orkan slik som Katrina, innebærer det at vindhastigheten øker med 1,6 til 3,2 kilometer i timen. Han skrev: 1,6 til 3,2 ekstra kilometer i timen for topphastigheten i sterke orkaner, knyttet til global menneskeskapt oppvarming, er så lite at det ikke er målbart hverken med den fly- eller satellitteknologien som brukes i dag. Disse instrumentene kan ikke skille hastigheter som er lavere enn omtrent 16 km/t.
Med andre ord, den modellerte økningen i styrken til orkanene er så liten at den ikke er signifikant.
Les også: 60 ubehagelige fakta om CO2 og klima
