Supperådet, med Balle Clorin er ubetalelig – med Harald Heide Steen jr. Balle Clorin blir spurt hva Supperådet holder på med? Svaret sitter midt i sikringsboksen: «Bare tull!», så lattermildt at Balle nærmest bryter sammen! Det nivået vi har på Supperådet i dag, innebærer en ti-trinns rakett for å få frem kaoset i rådene.

Av: Erik Bye – Artikkelen er et eksternt innlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.

Supperådet består av følgende avdelinger:

• Statsministerens kontor (SMK)
• Arbeids – og inkluderingsdepartementet (AID)
• Finansdepartementet (FID)
• Kunnskapsdepartementet (KUD)
• Nærings – og fiskeridepartementet (NFD)
• Klima – og miljødepartementet (KLD)
• Olje – og energidepartementet (OED)
• Utenriksdepartementet (UD)
• UD har en Utviklingsminister

TRINNENE

Klimapanelet og CICERO

Steg 1. Den globale oppvarmingen startet i 1985, IPCC ble etablert, CICERO ble etablert og virksomheten med  hovedrapportene startet. Klimaforskerne der trodde på vranglæren til Klimapanelet. SUPPERÅD.

Dieselbiler

Steg 2. Norge bestemte seg for å satse på dieselbiler pga. lavere utslipp av CO2. De ble advart for å overse utslipp av dieselutslipp, partikler og NOx. Dette ble avvist av regjeringen, et skikkelig feilgrep. SUPPERÅD.

Norge delte ut Nobel-prisen til FN og Al Gore, noe som festet Norge ytterligere til masta. SUPPERÅD

Til tross for sterkt engasjement fra regjerngen, måtte «Vår månelanding», Mongstad saneres. 1 mong = ca. 7 mrd. SUPPERÅD

Kort tid etter ble filmen til Al Gore, «Den ubehagelige sannhete» («An inconvinient truth») varmt anbefalt i norsk klimaundervisning i skolen (VGS). I England hadde de protestert, og filmen ble vist, med en vedlagt beskrivelse av alle feil og mangler.

SUPPERÅD

Uetisk å tvile

Steg 3. Gro Harlem Brundtland hever stemmen og prøver å sette skapet på plass: «Det er uetisk å tvile på vitenskapen». Det var omlag 20% av befolkningen som tvilte på klimapanelet. Klimapanelet ble underkastet en evaluering av IAC. Det ble påpekt feil og mangler, de lover bot og bedring, og Norge er med på lasset. SUPPERÅD.

Temperaturen og CO2-nivået stiger

Steg 4. Den globale temperaturen stiger, det samme gjør CO2-nivået. Risikoen for menneskeskapte klimaendringer blir opprettholdt, og medlemslandene i FN begynner å utarbeide klima- og utslippsplaner. Alle FNs medlemsland går i takt, og et strengere utslippsscenarie tegner seg. Samtidig pekes det på at 2-gradersmålet er et påfunn av politikerne, gjort under COP15-møtet i København i 2009. Klimamålet har ingen vitenskapelig dokumentasjon. Men, dette enser hverken klimapanelet eller det enkelte medlemsland. Her hjemme mener endog forskere ved CICERO at dette målet er bedre enn intet mål. De kaller det allikevel «Klimagnålet».  Buisness as usual. SUPPERÅD.

Redusert olje- og gassproduksjon

Steg 5. På et tidspunkt kommer det krav om redusert olje- og gassproduksjon (her benevnt OG-produksjon. Verden har tatt opp den OG-mengden vi trenger og som er forsvarlig. Utslippet av CO2 må ned. Det er først og fremst utslipp av fossilt CO2 som må ned. Utslipp av organisk relatert CO2 er 4%, mens kun 1% av det utslippet er fossilt. Dette innebærer at den fossile andelen av CO2 i atmosfæren er kun 0.0004%. Mange er skeptiske til at denne lille andelen av sporgassen CO2 skal ha noen merkbar effekt på klimaet vårt. SUPPERÅD.

Parallelt med tanken om å begrense og på sikt stanse OG-produksjonene, starter arbeidet med fornybar energi. Sol, vind til havs og til lands, økt vannkraft og fargede H2-varianter. Det mest delikate spørsmålet er hvordan avviklingen av petrovirksomheten skal koordineres med innføring av den fornybare energien. Her hevdes det at dette skal vi klare, uten at alle parter er overbevist. Men, livet går sin gang. SUPPERÅD.

Det grønne skiftet

Steg 6. Det grønne skiftet får sakte men sikkert en plass på dagsorden. Ingen har det helt klart for seg, tempoplan, kostnader, omfanget på de enkelte komponentene. CCS, Carbon Capture Store,  er utviklet og mye av reduksjonen blir knyttet til dette. Samtidig er det enkelte land som ikke er med på dugnaden om umiddelbar utslippskutt. I følge Paris-avtalen har Kina anledning til å øke utslippet av CO2 med 450% inntil 2030. Basert på utslippet i 1990. Dette skjer ved bygging av et enormt antall kullkraftverk. Dette ble det snakket veldig lite om etter Paris-møtet. SUPPERÅD.

Utslippsreduksjoner

Steg 7.  Nå begynner planene om reduksjon i utslipp virkelig å ta form. Utslippet skal kraftig ned, først ned 30% til 2030, og ytterligere ned til 50% innen 2050. Deretter hele 55% ned i 2030, for å bli flinkeste gutt i klassen. Dette dreier seg om kraftige inngrep i virksomhetene. Imidlertid har Norge problemer med å komme i gang og få omfang på reduksjon av utslipp. I perioden 2018-2020  hadde vi årlig en reduksjon på 0.5%, altså knapt merkbart. I coronatiden gikk utslippet naturlig nok litt mer ned, men nå er vi tilbake på sneglefart. Inntil 2024 hadde vi redusert med 4.7%! SUPPERÅD.

I forbindelse med COP27-møtet Sharm el-Sheikh, hadde altså Norge et internt mål om å redusere med 50% innen 2050, en mengde innrapportert til FN. Så var det plutselig helt uaktuelt å melde det interne målet på 55%? Men, så ble dette raskt omgjort, nå rett før FN-møtet, uten videre kommentarer. Og nå er det ned innen 2030. SUPPERÅD.

Elektrifisering

Steg 8. Deretter tar det grønne skiftet skikkelig av, med elektrifisering. Det som skaper mest bråk er elektrifisering av sokkelen. Da skal plattformene drives med strøm fra land, eller med havvind. Herved blir ikke gass forbrent til driftsenergi. Den blir eksportert til våre naboer som må bokføre utslipp. Vi slipper bokføringen, oppnår ren OG-produksjon, noe regjeringen skryter av. Men dette er ikke noe klimatiltak, utslippene bare flyttes. Mange reagerer på at Norge skryter av en slik snik-ren produksjon. Dette er en hul klima- og energipolitiik, men regjeringen bare stevner frem, uten å lytte eller uten å bry seg. Andre gjør det. SUPPERÅD.

Miksen av reduksjonsplaner, reelle reuksjoner som går altfor langsomt, og et for omfattende arbeid innen det grønne skiftet, etterlater et svekket stempel på regjeringen. Dette blir enda mer synlig, etter som det grønne skiftet blir mer og mer omfattende. Og ikke minst at en kostbar elektrifisering er regjeringens super-mantra., eller suppe-mantra! SUPPERÅD.

Hva når Supperådet trenger råd? Er det nok suppe?

Steg 9. Hva skjer når Supperådet selv finner ut at de trenger råd? De kan henvende seg til Miljødirektoratet, de kan ta kontakt med forskerne, eller ta kontakt med miljøsiden i organisasjonslivet. Supperådet er ikke så nøye på forskjellen mellom miljø og klima! Vel, mulig problemet ligger akkurat her? SUPPERÅD.

Kontakt med forskerne har de hatt før, med mer eller mindre hell. Så også denne gangen, de traff på den sist oppdukne spåmannen, som velvilligst har tegnet, forklart og fortalt her, ved hjelp av en krystallkule og astrologiske evner:

«Europa koker». seniorforsker Benjamin Sanderson, fra CICERO, Dagbladet 4. november 2022:

Dette hjalp veldig lite, spesielt fordi forskeren ikke klarte å sortere hattene sine. SUPPERÅD.

Situasjonen for Supperådet fortsetter. Med jevne mellomrom er det klimatider. Det feires med COP-serien. Det startet virkelig med COP22 i Paris og har fortsatt med nye ingredienser. Da er det bare å vente på overraskelser eller nye overdrivelser. Klimapanelet er grenseløst, men sliter nok litt med de store utslippslandene, som endog har fått tillatelse til å øke utslippet frem til 2030! Kravet fra disse landene er fullt forståelig: De vil opp på «vestens» levestandard. Dit kommer de ikke uten mer kraft og energi. Supperådet får uønsket hjelp til mer suppe! SUPPERÅD.

Enorme kostnader

Steg 10. Nå begynner det å melde seg flere alvorlige og vanskelige oppgaver for Supperådet. Kostnadene til det grønne skiftet begynner å bli uhåndterlige. Mange er usikre, ja redde for at den norske økonomien er ute av kontroll. Men mer er utenfor vår kontroll, når EU griper inn og vil ha Norge til å redusere sin vannkraftproduksjon. I tillegg ønsker Norge å sette i gang med produksjon av grønne batterier, samt grønn kunstgjødsel. Kostnadene her er enorme, og mulig ute av kontroll. Og batterier produseres visstnok langt billigere i Kina. Er dette bærekraftig? SUPPERÅD.

Espen Barth Eide uttaler:

«Vi vil redusere norsk vannkraftproduksjon ut fra EU-direktiv og miljøhensyn».

Hva er status hos Supperådet? Er de store og voksne nok for oppgavene? Synes de fortsatt at det bare er tull, det de holder på med?  Eller begynner det å gløde skikkelig under beina, når de blir skremt av den «innbilte» ekstremvarmen de selv skremmer med?

Kunnskapsmangler, forståelseshull, manglende selvinnsikt, og et enormt selvbilde, som vil sprekke. «Komiske Ali» som etter hvert blir til «Keiserens nye klær», alt samler seg til en gordisk knute, der bare dobbeltkretstenkning (etter Agyris) kan løse opp i dette sammensveisede problemnøstet. Gå ut av boksen, se på problemstillingen utenfra. Hvordan er det egentlig inne hos Supperådet?

GODE SUPPERÅD:

• Redusert norsk vannkraftproduksjon
• Elektrifisering av sokkel
• Grønne batterier
• Grønt hydrogen
• Grønn kunstgjødsel
• Mongstad, 1 Mong = ca. 7 mrd.
• CO2-fjerning
• Dieselbilen
• Skoleplan med klimamål
• CCS- Langskip
• Planer for utslippskutt
• Klimaskremsler midt i krisen!
• Klimabistand, penger på bok!
• FNs bærekraftsmål – er vi hjelpeløse?

HVORFOR MÅ POLITIKERNE ALLTID ROTE DET TIL?

SVARET ER TRIST: DE STOLER PÅ KLIMAPANELET OG NORSKE KLIMAFORSKERE!